Batterieventyret

RANA (Dagsavisen): På Coop Obs-kafeen i Mo i Rana sitter Roar Solhaug til lunsj.

– Jeg hadde ikke noe tro på det der, det har jeg aldri hatt.

– Hvorfor ikke?

– Da de sa det skulle komme 10.000 mennesker hit. Da skjønte jeg at det var mye som ikke stemte.

– Du trodde ikke på det?

– Nei, vi har gått ned siden da, hehe.

– Hva tenker du om pengebruken til selskapet?

– Det er det verste. Det burde vært fengsling på sånne ting. Styrelønn og direktører, de har dratt ut 200 millioner til sammen, er det ikke det? Det er så galt, vet du. Det er kjeltringstreker. De har ikke produsert noe som helst. De har produsert ett batteri, så får vi håpe de har solgt det. Jeg vet ikke, jeg har ikke hørt noe, sier han.

---

Sammendrag:

• Selskapet Freyr skulle satse på batteri i Mo i Rana. Selskapet fortalte om 15.000 nye innbyggere og flere tusen arbeidsplasser som følge av batterifabrikken. Men siden USA har innført gunstige skattepakker, satser Freyr nå videre i USA i stedet for Norge.
• På veien har selskapet fått 183 millioner kroner i offentlig støtte, samt lovnad om milliarder i lånegarantier. Samtidig har de fått kritikk for millionlønninger og styrehonorar – før et batteri er solgt.
• I Rana råder det skepsis blant folk på gata, men næringslivet holder seg positiv og har troen på videre batteri-industri i byen.

---

Mye penger – lite batteri

En høstdag i 2018 kommer en nyhet som setter i gang en euforisk optimisme i Rana kommune og Helgeland.

Et selskap ønsker å bygge batterier i Mo i Rana – en av Nord-Norges største industrikommuner.

Det grønne skiftet er i gang over hele verden, og i Rana finner selskapet det de trenger for å bygge batterier de kan tjene penger på:

Billig kraft, mye plass, en satsingsvillig kommune – og en stat som skal satse på grønn industri.

En rapport fra Menon Economics viste at fabrikken ville gi 1500 arbeidsplasser. Ytterligere 1500 arbeidsplasser skulle komme som følge av ringvirkningene batterifabrikken ville gi.

I forbindelse med tilskudd fra Innovasjon Norge i 2021 sa daværende administrerende direktør, Tom Jensen, at selskapet vil bidra med tilflytning til Rana-samfunnet med mellom 10.000 og 15.000 tilflyttere.

Samfunnet i Rana hev seg rundt. Boligprosjekter ble satt i gang for å huse de nye menneskene, og internasjonale skoler skulle opprettes for å gjøre det mer attraktivt å flytte til Rana for utenlandske familier, der foreldrene hadde riktig kompetanse på batterifeltet.

I fem år har ting gått etter planen for Luxembourg-selskapet Freyr.

De gikk på børsen i USA i 2021, og hentet raskt inn 7,1 milliarder kroner til videre investeringer. I 2022 startet byggingen av fabrikken Giga Arctic i Mo i Rana som skulle produsere batterier i storskala. Det som startet som et norsk selskap, begynte å legge planer for fabrikk i Finland og USA.

Norske politikere og organisasjoner tente på alle plugger og hev seg med på det som skulle være det store batterieventyret. Til sammen har skattebetalere støttet selskapet med 183 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge og Enova, ifølge Freyr selv. Rana kommune kjøpte aksjer til en verdi av 10 millioner kroner.

I «Grønt Industriløft» har regjeringen lovet en milliard kroner i støtte til større batteriprosjekt gjennom innovasjonstilskudd. EU har også støttet Freyr med én milliard kroner gjennom deres innovasjonsfond.

Kalddusj fra Det hvite hus

Men i 2022 kom nyheten som skulle endre på alt.

I Washington fant president Joe Biden ut at han ville ha grønne prosjekter i landet sitt for å få fram ny industri i landet, og ta opp industrikampen med Kina. Svaret ble Inflation Reduction Act (IRA). En enorm subsidiepakke som utkonkurrer Norges støtteordninger.

Det passet godt for Freyr, som var i gang med byggingen av fabrikken Giga America i Georgia. Beskjeden var klar:

Skal vi fortsette satsingen i Rana, må det komme bedre vilkår. Tidligere i vinter ba Freyr om til sammen 9,5 milliarder kroner i statlig støtteordninger for å fortsette i Rana.

Men næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var ikke med på notene. «Europa er ikke tjent med et subsidiekappløp» uttalte han, og presenterte regjeringens utvidede planer for grønn industri – som blant annet innebar støtte i milliardklassen. Privat kapital måtte lede an i satsinger, var beskjeden.

For Freyr var ikke det nok.

9. november kom beskjeden om at Freyr kutter i kostnadene i Mo i Rana. En pilotfabrikk fortsetter, men gigantfabrikken blir stående tom enn så lenge. Kostnadene i Norge skal minimeres, og satsingen skal fortsette i USA. Aksjekursen stupte, og selskapet har annonsert nedbemanning.

Samtidig avslørte Dagens Næringsliv at gründer og tidligere styreleder, Torstein Dale Sjøtveit, solgte aksjer for ni millioner kroner dagen før Freyr kom med sin nyhet. En annen gründer, Tom Ivar Slettemoen, solgte seg ned fra aksjene i april – til en verdi av 22 millioner kroner, kunne E24 melde.

Det er bare siste ledd i en lang rekke saker hvor selskapet har fått kritikk for deres pengebruk.

Aftenposten kunne i juni fortelle at under årets generalforsamling, som foregikk i selskapets hjemland Luxembourg, delte styremedlemmer ut over 30 millioner kroner til seg selv. Det var riktignok mindre enn året før, da de delte ut 60 millioner kroner i honorar til styreverv. Daglig leder Tom Jensen, som nå er styreleder, fikk en lønn på til sammen 27 millioner kroner. Det var lønn fra 2018 til 2021, noe som tilsvarer en lønn på seks millioner i året. Nåværende administrerende direktør, Birger Steen, har en årslønn på sju millioner kroner.

Men ingen batteri har enda blitt solgt.

Se svaret fra Freyr om styrehonorar lenger ned i saken.

Mye kritikk

Når en kommune har rigget seg til så stor vekst på bakgrunn av et selskaps lovnader, ville Dagsavisen finne ut hva det betød for Rana når storpolitikk og global økonomi påvirker deres egen kommune.

På Coop Obs-kafeen møter Dagsavisen også Trond Møllersen og Bjørn Selfors. De er ikke enig i om batteri er riktig å satse på eller ikke, men en ting er de enig om.

Når selskapet gikk på børs i New York, gikk det galt.

– Den er jo basert på et helt annet samfunn, og helt andre verdinormer i arbeidslivet enn det vi har. I utgangspunktet er det veldig problematisk for en etablering i Norge, sier Møllersen, og mener investeringsvillige amerikanere forventer å bli tilbakebetalt på få år.

– Ingen i Norge har det, vi tenker mer langsiktig. Forventningene til fortjeneste er noe helt annet enn det vi er vant til. Og USA opererer i hele verden med mye faenskap, og jeg anser de for å være notorisk uforutsigelig når det gjelder økonomisk samkvem med andre land. Det er risikofylt på mange måter å baserer seg på New York-børsen, sier Møllersen.

– Enig, det var ikke lurt da gjorde det. Det er rå kapitalisme der borte, det er ikke bra, fortsetter Selfors.

– Det passer ikke i Mo i Rana?

– Passer ikke i Norge.

En boble som sprekker?

Morten Hofstad er redaktør i Helgelands Blad og tidligere vinner av journalistprisen Skup. Den fikk han da han avdekket hvordan meglerfirmaet Terra Securities hadde anbefalt kraftkommuner til å ta opp lån i det amerikanske finansmarkedet – like før finansboblen sprakk.

Han mener at man nå ser en ny boble er i ferd med å sprekke.

– Det store bildet er at Freyrs vekst og fall var knyttet til grønn-boomen i finansmarkedene, som startet for fire-fem år siden. Det ble som en boble, akkurat som IT og andre bobler. Den boblen er i ferd med å blåses ut. Mens den boblen var på sitt mest oppblåste, var det mulig å få til alt mulig. Pengene satt løst. Sånn er det ikke lengre. Nå er det på en måte nachspielet, sier han, og mener man nå ser Freyr være en av de som ikke lykkes med satsingen.

Hofstad sier det er to grunner til at han har vært skeptisk.

Det ene er mangel på egen teknologi.

– Freyr bygger på at de skal leie inn teknologien fra et tek-selskap som heter 24M. Det gjør det til en luftig sak. Det er revolusjonerende ny industri, men du har ingen ny teknologi. Du skal leie inn, og det er fundamentet, sier han.

Det andre er det han mener er en mangel på en fast strategi. Han viser til Freyr begynte å presentere planene sine i 2018.

– Da var de på Nesna og tryglet om at de skulle bygge en vindpark på Sjonfjellet, sier han, og sier at selskapet senere så at de ikke hadde behov for å ha energi fra vindkraft likevel.

– Vindmølle-eksempelet viser det stadige skiftet i strategi. Først var det avgjørende for alt, så var det plutselig borte, sier han.

Han omtaler satsingen som en katastrofe.

– Du har ikke egen teknologi, og den du har leid inn får du ikke til å kjøre? Og så er kassen snart tom for cash? Da blir jeg litt svett, sier han, og viser til at selskapet er hovedsakelig eid av amerikanerne gjennom 80 prosent av aksjene.

– Amerikanerne har sagt at det blir ikke noe av. Vi skal i beste fall bruke det i USA, sier Hofstad.

Han tror dog ikke lokalsamfunnet lider noe nevneverdig av Freyrs flukt.

– Konsekvensen på lokalsamfunnet er begrenset. Det var ikke så mange som hadde fått jobb. Det hadde vært verre om det var 1500, som det kunne blitt. Så har de fått et nytt industribygg. Det kan jo brukes til noe annet, som Freyr-sjefene selv sier.

Om tidligere ledelses pengegevinster, sier han det ser «utrolig teit ut».

– Det ser fryktelig grisete ut. Om det er brudd på lover og regler, vet jeg ikke. Sjøtveit sendte melding forskuddsmessig da salget hadde skjedd, det hadde vært verre om han ikke gjorde det, sier han.

Han forteller at de tre som startet firmaet Freyr trykket opp en stor mengde aksjer til ett øre, som de selv kjøpte.

– De gutta har visst hvor svakt dette prosjektet var, så sagt at «vi ser hvor langt dette går». Nå er de ute av styre og stell, de har noen aksjer de prøver å få solgt. Så kan man moralisere over det, men det er vanskelig. Det er ikke ulovlig, sier han.

– Man må lære seg å ha et våkent blikk på aktørene. Hva de sier, og ikke minst hva de gjør.

Sjøtveit er presentert kritikken, men ønsker ikke kommentere – utover at han «selvfølgelig ikke har gjort noe ulovlig».

Optimismen rår i Rana

Til tross for skepsis i gata og i redaksjonslokaler, råder enda optimismen i Ranas næringsliv.

For Ole Kolstad, daglig leder av Rana Utvikling, var nyheten en bekreftelse på hva de hadde sett komme.

– Freyr har sagt, siden amerikanerne kom med sin ordning til denne typen industri, at de har behov for konkurransedyktige rammevilkår i Europa og Norge. Så det er ikke en overraskelse at vi er der vi er nå. Det har vært kommunisert over en god stund, sier han.

Kolstad sier de har fått signaler på at Freyr fortsatt vil jobbe med en pilotfabrikk i byen – der de har rundt 100 ansatte.

– At de nå drar i håndbrekket, får utvilsomt konsekvenser for samfunnet her. Vi er nødt til å se nærmere på om Freyr får til å øke tempoet igjen. Det håper vi de får til. De har fortsatt lagt igjen fire milliarder her i Mo i Rana i prosjektet, sier han, og påpeker at pilotfabrikken og Giga Arctic stadig er under bygging.

– Etter det jeg forstår, har de mulighet til å øke tempoet der om de får gode nok rammevilkår.

– Hvilke konsekvenser er det snakk om?

– Vi får ikke den umiddelbare veksten vi kanskje så for oss for ett år og tre måneder siden. Da eksisterte ikke IRA, og da var situasjonen en annen.

– Føler dere dere lurt av de som lovet 1500 arbeidsplasser, og solgte seg ut og trådte til side?

– I Rana har Freyr investert fire milliarder kroner, og deres hjerte- og nervesenter skal fortsatt være Rana og kundekvalifiseringsfabrikken. Vi ser fram til å jobbe videre med Freyr, sier han, og sier de fortsatt vil være en god vertskommune for selskapet.

Kolstad ønsker ikke på generelt grunnlag å kommentere betingelser og salg av aksjer i et privat selskap, men bemerker at selskapet har hentet 10 milliarder i privat kapital – mot under 200 millioner i offentlig regi.

Han sier at så vidt han vet, har Freyr betalt 300 millioner i skatter og avgifter, og opplyser om at det er tall han har fått fra selskapet selv.

– Så foreløpig er dette en god deal for AS Norge.

Han kjenner seg ikke igjen i påstanden til Hofstad om at det er en boble.

– Alle som kjører en elbil ser det er behov for batterier. Alle som har lest litt om Inflation Reduction Act (IRA) ser at det er en mann i Det hvite hus som er interessert i å trekke til seg industrien til USA. Det samme i Tyskland, og Macron i Frankrike gjør også det. Det er global konkurranse om dette, og det kan man reflektere litt over – hvorfor så mange er interessert i denne typen teknologi?, sier han.

Han sier at Rana-samfunnet har vært vant til over lang tid at globale interesser påvirker dem, ettersom selskaper fra blant annet Kina og Spania eier store bedrifter i byen.

– Er det noen lærdommer eller erfaringer dere tar, med bakgrunn i det som skjer med Freyr?

– Helt sikkert ting vi kunne gjort bedre og annerledes. Det var vanskelig for oss å forutse IRA, at det skulle komme og endre spillereglene underveis. Vi ønsker å utøve rollen som godt vertskap, samtidig som vi er en utålmodig kommune som gjerne vil ha ting til å skje raskest mulig, sier han.

– Vi skal være ydmyke på at vi kunne gjort ting bedre lokalt, men å håndtere IRA er noe vi ikke har hatt muskler eller evne til å motvirke eller hamle opp med fra lokalt nivå alene, sier han.

Tregt boligmarked

Litt lenger ned i gata for kommunehuset, sitter Morten Sæterhaug og får med seg de siste nyhetene om batterisatsingen i byen hans.

Sæterhaug er daglig leder i Boligbyggerlaget MOBO Helgeland BBL, og merker godt til Freyrs stans.

– Nå har det stått stille en stund i påvente av endelig beslutning, det er en situasjon med veldig mye ledig. Det går tregt. Det gjør det i hele landet. Så for en gangs skyld, så er boligmarkedet likt det som er i resten av landet, sier han, og forteller at i Rana har det vært en jevn stigning. Når renten og inflasjonen gikk opp, har markedet blitt tungt og tregt.

– Så dere litt ekstra lyst på situasjonen med Freyrs satsing?

– Helt klart, med tanke på de utsiktene som lå der i forhold til nye boliger og befolkningsvekst. Derfor var vi med, sammen med andre, og kjøpte noen tomteområder for å utvikle til boligformål.

– Hva skjer med de nå da?

– Vi regulerer de ferdig, og så brukes de som en tomtebank som kan brukes når markedet er der. Jeg er så optimistisk at jeg kaller det en utsettelse. Behovet vil være der, men det vil ta lengre tid.

Sæterhaug sier de helst skulle fått en annen nyhet, men sier han er ukuelig optimister på at batteriproduksjon i Rana skal komme.

– Er det et land i verden som skulle klare å få til dette, så skulle det være Norge.

Tror på prosjektet

Vi tar turen opp til Mo Industripark (MIP), der 13.000 kvadratmeter med nybygd batteri-hall blir jobbet videre på.

Innholdet skulle være samlebåndsproduksjon av batterier, men enn så lenge er det tomt. Bare luft.

Dagsavisen skulle gjerne møtt Freyr her, men får beskjed at siden selskapet er på børs i USA må de forholde seg til administrerende direktør som talsperson. Han sitter i Oslo.

Men mens vi er her får vi er rundtur med samfunnskontakt i MIP, Kim-Andre Åsheim.

Åsheim sier de ikke opplever at Freyr pakker i hop sakene sine for godt. Han kjører oss rundt i industriparken, og viser fram både giga-hall og testfabrikken til selskapet – som han stadig har full tro på. Det må bare komme bedre rammebetingelser fra staten. Betingelser som viser at man virkelig mener å satse på ny, grønn industri. Ser man opp mot oljenæringens rammevilkår, er det bare blåbær i forhold, sier han.

– Norge må jo bestemme seg hva vi skal leve av etter olja. De store, grønne industritogene går nå, sier han, og sier eksempelvis batteri har en lang verdikjede med arbeidsplasser.

– Batteri er den viktigste energibæreren når verden skal kutte klimagassutslipp. Det vil være veldig leit om Norge, som energinasjon, ikke skal melde seg på den neste store energibæreren.

– Vi har snakket med flere i Rana som sier det var som ventet, at det var et luftslott, og ikke hadde tro på det i utgangspunktet? Hva har du å si til dem?

– Hva skal man si …

Åsheim leter etter ordene.

– Det er fullt forståelig med en skuffelse, og det er bra med en sunn, kritisk tilnærming til alt, og til nye ideer. Men jeg vil minne om at vi tross alt har tiltrukket oss investeringer for over fire milliarder kroner. Vi har fått økt skatteinngang til kommunen. Vi har fått store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det har vært et svært viktig prosjekt for Rana og næringslivet her. Det har ført til en optimisme i byen, vi ser et byliv og flere som ønsker å flytte hit, sier han, og bemerker at nye industriprosjekt har en risiko ved seg.

– Men skal man utvikle seg som samfunn, og legge til rette for befolknings- og økonomisk vekst, er man nødt til å satse, og man må satse stort. Det er det vi har gjort. Uten disse satsingene, og alltid si «dette går ikke», så får du ikke den omstillingen, og det er en sakte ridetur inn i solnedgangen for et samfunn.

– Vi kan jo ikke la være å prøve noe nytt i redsel for å feile, sier han.

– Også tror jeg ikke vi kommer til å feile. Jeg tror fullt og fast på at vi skal få dette til. Men akkurat nå ser det ikke så bra ut, det er jeg enig i.

Freyr: – Ledelsen skal være med på dugnaden

Freyr-sjef Birger Steen svarer Dagsavisen i en e-post:

– Våre hovedprioriteringer er å starte automatisert produksjon ved Kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana, deretter å skalere opp battericelleproduksjonen vår til gigaskala – først i Georgia i USA. IRA gjør i dag lønnsomheten til en gigafabrikk betydelig bedre i USA enn i Europa, sier han.

Han sier at deres langsiktige visjon er fortsatt å etablere en bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon i Norge.

– Bransjen trenger imidlertid konkurransedyktige rammebetingelser for å kunne finansiere skalering av gigafabrikker i Norge og Europa.

Steen sier videre at de har benyttet 50 norske leverandører til prosjektet så langt, og viser til en rapport fra Kunnskapsparken Bodø i september om at investeringene i Mo i Rana kan skape over 4100 årsverk i Norge, og ytterligere 1580 årsverk i drift.

Men det skjer ikke nå – først skal det nedbemannes.

Steen sier det er for tidlig å si hvor mange mennesker det gjelder.

– Vi er i gang med en prosess som omfatter hele selskapet, for alle våre lokasjoner. Vår tilpasning for å redusere kostnader der nedbemanning er ett element, inkluderer prosesser med sluttpakker og god behandling. Vi gjør dette i ordnede former og etter reglene for nedbemanninger, sier han, og sier at de jobber med tillitsvalgte og fagforeninger. Han bemerker også at de skal gi god hjelp til de som ikke blir med videre.

Steen sier de offentlige støttemidlene hovedsakelig har gått til utviklingen av pilotfabrikken.

– Sammen med støtten fra Enova og Innovasjon Norge har vi investert over fire milliarder kroner av vår egenkapital i Mo i Rana så langt.

– Freyr har fått mye kritikk for styrehonorar og lederlønninger – uten at et batteri er solgt. Det er det mange vi snakker med på Mo som reagerer på. Hva tenker du om det?

– Som en del av kostnadsreduksjonene i selskapet ser vi det som en selvfølge at ledende ansatte blir med på dugnaden, sier han, og sier de kommer blant annet til å kutte i lederbonuser for 2023.

Videre forklarer han at Freyr sin strategi er å tiltrekke de mest kompetente fagfolkene som Norge og verden har å by på. Målet er å være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende i ethvert marked de opererer i.

– Både ledelses-kompensasjon og styrehonorarer i FREYR er på nivå med, eller under, sammenlignbare selskaper på NYSE.

Om kritikken fra Hofstad, sier han at deres forretningsmodell fra starten av har vært å lisensiere inn teknologi og etablere partnerskap langs hele verdikjeden. Steen sier også de har, som eksempel, en salgsavtale med det japanske selskapet Nidec.

Hele svaret kan du lese i boksen under.

– Vi tar sikte på å produsere neste generasjons rene battericeller, og SemiSolidTM-plattformen tilbyr en fundamentalt bedre produksjonsprosess. I gigaskala har plattformen potensial til å ha lavere investeringskostnad, lavere energibruk og være mer miljøvennlig. Automatiseringen muliggjør også at vi kan produsere flere battericeller per ansatt.

---

Steen om kritikken og Freyr Batterys forretningsmodell:

• FREYR Batterys forretningsmodell har siden starten vært å lisensiere inn teknologi og å etablere partnerskap langs hele verdikjeden. Vår teknologi er basert på den amerikanske SemiSolidTM plattformen fra 24M Technologies, som vi har en lisensavtale og utviklingssamarbeid med.
• Vi utvikler og skalerer opp SemiSolidTM batterier for energilagringssystemer (ESS = Energy Storage Systems) med bruk av koboltfri LFP (litium iron phosphate) som katodemateriale.
• Japanske Kyocera har siden 2019 levert energilagringsprodukter til markedet med battericeller produsert på 24M teknologien.
• LFP har store fordeler sammenlignet med mer tradisjonell NMC (nickel manganese kobolt) både med hensyn på verdikjedeproblematikk og bærekraft, samt redusert kostnad og økt levetid på batteriene.
• Vi har allerede en salgsavtale med Nidec Energy AS, som er et joint venture med det japanske selskapet, Nidec Corporation, som omfatter 38GWh fra august 2022.
• Vi tar sikte på å produsere neste generasjons rene battericeller og SemiSolidTM plattformen tilbyr en fundamentalt bedre produksjonsprosess. I gigaskala har plattformen potensial til å ha lavere investeringskostnad, lavere energibruk og være mer miljøvennlig. Automatiseringen muliggjør også at vi kan produsere flere battericeller per ansatt.
• Etter å ha avsluttet 3. kvartal 2023 med 328 millioner dollar i kontanter og ingen gjeld, forventer vi å gå ut av 2023 med en kontantbeholdning på ca. 250 millioner dollar etter å ha oppfylt våre gjenværende forpliktelser og overhead i fjerde kvartal.

Om styrehonorar skriver Freyrs kommunikasjonsarbeider følgende:

• Her er det viktig å skille mellom kontantutbetaling og regnskapsestimerte opsjonsverdier. I årsrapporten vår for 2022 på side 116 er kontantutbetalingene for styret i kolonnen «Fees Earned or Paid in Cash» og summerer seg til 17,3 millioner kroner. Dette inkluderer også styremedlemmenes kompensasjon for deres konsulent- og komitéarbeid i tillegg til deres rolle som styreleder/medlem.

---

[ Putin gjør gammel venn til fiende: «Utenlandsk agent» ]

[ Hevder Putin kan starte 3. verdenskrig: – Ukraina står i sentrum ]