Forsvaret skal kutte i klimautslippene: Anbefaler å utrede bruk av kjernekraft

– Hvis kjernekraft brukes på fartøy, kan det eliminere utslipp fra store fartøy, som er den største kilden til direkte utslipp i dag, sier seniorforsker Brynjar Arnfinnsson ved FFI, til Dagsavisen.

Han mener dessuten at kjernekraft kan være en egnet energikilde for militære anlegg og for militære styrker ute i felt.

– Energien kan også utnyttes til å lage drivstoff. Hvis kjernekraft brukes til å lage drivstoff, kan i teorien alle direkte utslipp fra Forsvaret elimineres, sier Arnfinnsson.

Økte forbruket av drivstoff

Som Dagsavisen skrev i september, er verdens militære styrker klimaverstinger.

– Krigføring låser etterspørselen etter olje, gass og kull, noe som hindrer utfasing av fossile brensler. I tillegg bruker militæret enorme mengder fossilt brensel, noe som bidrar direkte til global oppvarming, uttalte da Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Også forsvarssektoren her til lands har et stort forbruk av fossilt brensel. Det gikk med over 93 millioner liter drivstoff til sektorens kjøretøy, fly, båter og aggregater i fjor. Det var omtrent 3 prosent mer enn i 2021, Ifølge FFI-rapporten «Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2022».

Dette tilsvarer en økning på om lag 2,7 millioner fossilt drivstoff fra 2021 til 2022.

De samlende direkte og indirekte utslippene fra forsvarssektoren var på nær 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor, ifølge FFI-rapporten. De samlede utslippene av klimagasser i Norge, var da på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge SSB.

[ Hard kamp om penger til tryggere skoleveier ]

Ambisiøst mål om kutt

Selv om drivstofforbruket har økt, er forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tydelig på at klimautslippene skal betraktelig ned.

– Regjeringens ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp (minst 55 prosent innen 2030, journ. anmrk.) gjelder alle sektorer, også forsvarssektoren, uttalte Gram til Dagsavisen i oktober.

Det sa Gram da Dagsavisen kontaktet ham om kunnskapssenteret for klimaendringer og sikkerhet, som NATO har opprettet i Montreal i Canada, i høst.

«NATO Climate Change and Security Centre of Excellence» skal blant annet «utvikle løsninger for klimatilpasning og for hvordan alliansen kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra militære aktiviteter», går det fram av regjeringens forslag til statsbudsjett. Norge bidrar til senteret både økonomisk og ved å bemanne en lederstilling der.

Anbefalingen om å utrede militær bruk av kjernekraft for å få ned klimautslippene, framgår av rapporten «Nullutslippsforsvaret», som Brynjar Arnfinnsson har utarbeidet med sin FFI-kollega Even Tønsberg. Det er så langt uvisst hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingen.

– Forsvarsdepartementet har mottatt rapporten. Den er en mulighetsstudie og gir et kunnskapsgrunnlag som blir tatt med inn i videre arbeid med utvikling av forsvarssektoren, sier fagleder Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet.

– Vurdering av konkrete tiltak vil bli gjort som en del av dette arbeidet, og det er derfor for tidlig for oss å konkludere rundt enkelte funn og anbefalinger i rapporten, fortsetter Wangberg.

[ Radioaktivt avfall to mil fra Oslo: – Ikke tilfredsstillende lagret ]

– Olje og gass tar slutt

Brynjar Arnfinnsson mener det er på høy tid at Forsvaret begynner å eksperimentere med ny teknologi som kan erstatte fossilt drivstoff og fossil energi.

«Olje og gass tar før eller siden slutt, og samfunnet må innrette seg mot nullutslipp så raskt som mulig for å unngå katastrofale klimaendringer. Regjeringens målsetting er å oppnå netto nullutslipp i 2050», påpekes det i rapporten hvor det tas til orde for å utrede militær bruk av kjernekraft.

– Er det andre land som allerede bruker kjernekraft aktivt for å redusere klimautslippene til de militære styrkene, eller er dette å betrakte som et «følgegode»?

– Dette har vært et «følgegode». Valg av kjernefysisk framdrift for skip har nok først og fremst vært gjort med hensyn til operativ evne, svarer Arnfinnsson.

En rekke land har både atomdrevne krigsskip og ubåter, og ved flere anledninger har det vært slike fartøyer i Norge. I mai kom det amerikanske hangarskipet Gerald R. Ford til Oslo. Gerald R. Ford, som regnes som verdens største krigsskip, har to atomreaktorer om bord.

[ Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort ]

– Batterier har ikke samme potensial

FFI-forskerne kommer også med andre anbefalinger i rapporten «Nullutslippsforsvaret».

De mener blant annet at forsvarssektoren bør starte forskning, utvikling og eksperimentering med bærekraftig biodrivstoff og e-drivstoff. E-drivstoff er syntetisk drivstoff laget utelukkende med energi fra fornybare kilder.

Arnfinnsson og Tønsberg mener også at «Norge og Forsvaret bør vurdere egne produksjonsanlegg for både biodrivstoff og e-drivstoff, og øke satsingen på batteriteknologi.

– Vil det å satse på slike løsninger kunne få mindre, like stor eller større effekt enn kjernekraft, med tanke på reduserte klimautslipp?

– Det kommer litt an på hva kjernekraften brukes til, og hvor omfattende en slik satsning blir. På samme måte kommer det an på hvor mye biodrivstoff/e-drivstoff som brukes, svarer Arnfinnsson.

– Bærekraftig biodrivstoff og e-drivstoff kan potensielt kutte alle direkte utslipp fra Forsvaret, og har sånn sett like stort potensial som kjernekraft. Energien til denne produksjonen kan komme både fra kjernekraft og andre grønne kilder. Batterier har ikke samme potensial til å kutte alle utslipp, men er til gjengjeld en mye mer lavthengende frukt enn de andre nevnte alternativene.

[ Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger ]

Arbeider med ny langtidsplan

Regjeringen arbeider for tiden med en ny langtidsplan for forsvarssektoren og tar sikte på å legge den fram for Stortinget i 2024. Langtidsplanen skal behandle den helhetlige utviklingen av forsvarssektoren. «Klimaendringene er en viktig faktor» i dette arbeidet, får Dagsavisen opplyst fra Forsvarsdepartementet.

– Forsvarssektoren skal være en aktiv bidragsyter i det nasjonale klimaarbeidet, og dette jobber sektoren aktivt med, uttalte dessuten forsvarsminister Bjørn Arild Gram til Dagsavisen i oktober.

– Etatene i forsvarssektoren har utarbeidet forsvarssektorens klima- og miljøstrategi samt en oppfølgende handlingsplan, som blant annet har som mål å redusere sektorens totale klimaavtrykk og negative miljøpåvirkning, og bidra til et bærekraftig samfunn, påpekte Gram også.

Han opplyste videre at «forsvarssektoren har gjennomført flere tiltak som reduserer belastningen på klima», og viste i den anledning til at utfasingen av fossilt brensel til oppvarming av sektorens bygninger «i all hovedsak» er ferdigstilt. Kommende år vil regjeringen «ta i bruk utslippsfrie byggeplasser og utslippsfrie kjøretøy i leir.»

Forsvaret bruker dessuten allerede ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til øving og trening.

­– Dette bidrar til å redusere klimagassutslipp, sier Gram.

[ Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter ]

– Først og fremst norsk sikkerhet

Samtidig som regjeringen har som mål å kutte Norges samlede utslipp av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030, er den også opptatt av å øke forsvarsbudsjettet betydelig.

Norge skal oppfylle Natos mål om at 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar innen 2026, kunngjorde forsvarsministeren sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i mai. Det betyr ytterligere milliarder av kroner til forsvarsektoren, som fortsatt i all hovedsak er avhengig av fossilt drivstoff.

– Forsvaret skal først og fremst verne om norsk sikkerhet, som innebærer at tiltak for å redusere klimagassutslipp ikke må gå på bekostning av operativ forsvarsevne, påpekte da også forsvarsministeren til Dagsavisen i oktober.

At forsvarsevnen går foran klimakutt, kan kjøpet av F-35-jagerflyene være et eksempel på. Gjennomsnittlig drivstofforbruk for de nye jagerflyene er anslagsvis 60 prosent høyere enn for F-16-flyene de erstattet.

Dette fikk Dagsavisen opplyst fra Forsvarsdepartementet høsten 2019. Departementet forklarte forskjellen med at de nye jagerflyene har «en vesentlig kraftigere motor» enn de gamle jagerflyene.

---

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Er forsvarssektorens egen forskningsinstitusjon.

Samarbeider med Forsvaret, Forsvarsdepartementet, andre departementer og etater, industrien og forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Bidrar til Forsvarets operative evne, Forsvarets langtidsplanlegging og norsk forsvarsindustris konkurransekraft.

Hvert forskningsprosjekt har klare, praktiske formål.

Arbeider med alt fra analyse av Forsvarets oppgaver, den sikkerhetspolitiske situasjonen og sivilsamfunnets sikkerhetsutfordringer, til råd rundt anskaffelse og bruk av militært materiell.

Arbeider også med utvikling av nye løsninger for forsvarssektoren.

Kilde: FFI

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen