Flere kjøper brukt tøy, men færre klær samles inn – få reparerer

– Klær, sko og tilbehør til både dame, herre og barn har en solid økning. I tillegg selger vi også mange interiørartikler og tekstiler til hjemmet, sier Hilde Kjønstad, kjedeleder i Fretex.

Beregninger basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at jakten på gode tilbud og laveste pris har gjort at julehandelen drives fram fra november.

– Norske forbrukere kjenner renteøkninger og inflasjon på kroppen, og vi har i lang tid sett at de må prioritere hardere. Dette vil gi utslag også på årets julehandel, sa bransjedirektør for handel i NHO Service og Handel, Linda Vist nylig til NTB.

Økt omsetning i Fretex

Kjedeleder Hilde Kjønstad i Fretex mener det er vanskelig å vite eksakt årsaken til økt omsetning i Frelsesarmeens second hand-kjede.

– Årsak og virkning er vanskelig å vite, men utviklingen i Fretex-butikkene har en periode vært positivt. Omsetningen har økt jevnt i 2023. Hittil i år ligger vi nesten fem prosent over fjoråret, sier Kjønstad til Dagsavisen.

[ Skomakeren i Askim: – Før jeg flyktet, tenkte jeg at mennesker i Vesten er et kaldt folkeslag  ]

Gjenbruk: – Kjøp kvalitet

I «Askim Renseri og Skredder» jobber Filiz Tatik. I tillegg til oppgavene knyttet til smussfjerning på ulike tekstiler, er hun også butikkens skredder.

Selv om mange kunder ønsker å få skiftet glidelåser – eller legge opp turbukser, jeans og dressbukser – har hun ledig kapasitet. Og en klar beskjed:

– Jeg synes vi oftere bør reparere klærne våre. Kjøp kvalitet, sier skredder Tatik.

Filiz Tatik forstår at mange har fått trangere økonomi på grunn av høyere renter, dyrere matvarer og generelt økte kostnader. Men prisøkningen har ikke slått like sterkt inn når det gjelder klær, mener hun.

– Jeg snakker med folk som reagerer på at bæreposen koster 4 kroner. Men når de mener kasting av klær er både «fornuftig» og lønnsomt i stedet for å reparere, da blir jeg faktisk opprørt.

– Vi klarer ikke å konkurrere med fabrikkarbeidere i lavkostland. Men vi må se hva overforbruket av klær gjør med klima og miljø i hele verden. Her kan hver av oss faktisk bidra, ved å kjøpe klær som ikke er produsert med polyester, men naturlige produkter - som bomull og ull, avslutter Filiz Tatik ved symaskinen. I gang med å legge opp en dressbukse.

---

Nordmenn på shoppingtoppen

Nordmenn kjøper i snitt 57 prosent mer klær enn andre folk i Europa, og hele 69 prosent mer enn i Finland, ifølge SSB. Dette til tross for at hver og en av oss i gjennomsnitt har over 350 plagg i skapet fra før, viser nye tall fra forbruksinstituttet SIFO ved OsloMet.

---

Synkende innsamling

I Fretex innsamlingsbokser leveres klær, sko og tekstiler. Ifølge Fretex går 84 prosent av innsamlede produkter til gjenbruk, 11 prosent til materialgjenvinning og 5 prosent til energigjenvinning.

Mellom fem og ti prosent blir gjenbrukt i Norge og 90 til 95 prosent eksportert, hovedsakelig til Europa. Målet er å selge mest mulig i Norge.

– Det har de siste årene kommet inn færre donasjoner i våre innsamlingsbokser, forteller Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef i Fretex.

Innsamlet mengde tekstiler i Fretex-boksene har i perioden 2018 til 2022 sunket fra drøye 20.000 tonn klær til 13.500 tonn klær.

– Det har sannsynligvis en sammenheng med at Fretex for noen år siden tok imot alt, også ødelagte klær. Mens vi nå kun ber om gaver som kan gjenbrukes. Det vil si helt, rent og tørt.

– Det har blant annet ført til at Fretex gikk fra 350 til 150 bokser i Oslo. Dette fordi Oslo Renovasjons- og gjenvinningsetat i fjor stilte krav om at tekstilavfall og tekstiler til gjenbruk skulle gå i samme løsning, sier Gjermundbo og avslutter:

– Blanding av tekstilavfall og gjenbrukbare tekstiler mener vi er en dårlig miljøløsning.

[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]

Miljøvennlige klær

Vårt overforbruk av klær er problematisk på mange måter, likevel kommer mange til å benytte seg av tilbudene under årets shoppinghøytid. Det betyr blant annet at nordmenn står overfor valget mellom «fast fashion» og mindre miljøskadelige alternativer.

– Over halvparten av norske forbrukere ønsker å velge mer miljøvennlige klær, men de synes det er vanskelig å vite hva som er det beste valget. Det er særlig to ting som gjør dette krevende. Utvalget av mindre miljøskadelige klær er altfor lite og grønnvasking kan villede forbrukerne, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket i en pressemelding.

Nylig ble EUs regelverket for styrket forbrukervern ferdig behandlet. Dette vil stille enda strengere krav til hvordan virksomheter kan kommunisere bærekraft, forbrukernes krav på informasjon, om varen kan repareres og hvor lenge de er ment å vare. I tillegg gir grønnvasking store bøter.

– Grønnvasking kan villede forbrukere til å kjøpe varer som er mindre bra for miljøet enn det de faktisk er. Det er bra at EU nå skjerper kravene. Vi håper nå at mange flere klesprodusenter ønsker å miljømerke klærne sine. For det kan ikke være en heldagsjobb for forbrukerne å ta bedre valg. Det må bli enklere, sier Lund.

[ Datteren (18) døde: – Genseren lå lenge på badet. For å klemme, trykke og snuse på ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen