Etter planen skulle giftemålet mellom henne og ukrainske Aleksandr skje forrige uke og hele kompaniet hadde pusset både kjøretøy og utstyr. Men så måtte de vente på bataljonssjefens klarsignal. Det er krig og det er sjefen som skal vie dem.
Et mørkt bakteppe
VADSØ (Dagsavisen): Vararepresentant til Sametinget, Sandra Andersen Eira fra Porsanger i Finnmark, har i ett og halvt år kjempet på ukrainernes side i krigen mot Russland. Først som en del av enhet med fremmedkrigere. Nå er hun helt og fullt under ukrainsk kommando. Da krigen startet i Ukraina, var det ikke noe spørsmål om å dra eller ikke. Det var et helt naturlig valg for henne å dra dit til tross for mulige konsekvenser og opplevelser.
Midt i krig og elendighet har Eira funnet lykken med Aleksandr, men det er også et mørkt bakteppe:
– For min del så har jeg aldri vært redd i denne krigen, verken for meg selv eller for laget mitt. Det er et solid lag med elitesoldater. Men nå er jeg redd. Nå har jeg en person som jeg bryr meg så mye om. Jeg vil ikke kalle det angst, men det er en realitet. Jeg vet at det kan være den siste dagen. Jeg vet at når vi våkner om morgenen er det ikke sikkert jeg gjør det neste dag. Det er en grusom ting, for jeg vet at alle lykkelige stunder vi har er også preget av frykt, forteller Eira til Dagsavisen.
Det var avisen Sagat som først fortalte om giftemålet.
[ Møt Sandra (36): Fremmedkriger i Ukraina og sametingspolitiker ]
– Kjenner du på dødsangst?
– Nei, jeg har ikke dødsangst, men jeg har opplevd mange tap. Denne krigen har hatt mange faser der du som person og måten du tenker og føler på, stadig endrer seg. Den likegyldige fasen, den fasen der du har blitt vant til likegyldigheten, og så den fasen der du bekymrer deg for å miste folk. Vi har dager der vi ser etter kjente ansikt og hvem som mangler, sier hun.
Litt treg
Hun har kjempet i Donetsk-området siden april. Eira har opplevd harde kamper med artilleri og raketter. Når det ikke var operasjoner var det trening. Aleksandr er kompanisjef og laget hans mente at Eira skulle komme til dem. Han brukte over to måneder på å overtale henne til å komme.
[ Russisk «hauk» truer USA: – Det kan bety atomkrig ]
– Da sa det bang, eller for han sa det bang med en gang. Han visste allerede første dagen at vi skulle gifte oss. Det visste ikke jeg. Jeg var nok litt treg. Jeg var jo bare opptatt av krig, forteller hun.
Sandra Andersen Eira har vært i Ukraina nesten siden krigen startet, med noen korte opphold i Norge. Mye har forandret seg.
– Det er helt forskjellig, starten på krigen og det vi ser i dag. I mars i fjor var vi de første utenlandske soldatene som var her. Alt var nytt. Ingen visste hvordan russerne opererte. Ingen visste hva vi hadde av utstyr og ingen visste hvordan reglene ville bli for oss utlendinger, forteller hun.
Panikk
Folk var redde, hele byer ble evakuert og menneskene måtte tilpasse seg det lille de hadde. De måtte bare lede an og lære seg nye våpensystemer. For ukrainere var det helt nytt å ha engelsktalende folk rundt seg – folk var skeptiske.
– Det var panikk for å få stoppet denne krigen. Men så har folk blitt vant til krigen. Livet i Kiev og Lviv er tilnærmet normalt. Folk kommer tilbake. De bryr seg ikke lengre om portforbud og kontrollposter, sier hun.
[ Professor hevder Putins regime kan falle «når som helst» ]
– Hvordan har du det?
– Det er et komplisert spørsmål å svare på. Jeg kan jo si at jeg aldri har vært lykkeligere. Men vi har også dager vi mister folk vi bryr oss om. Noen gang er vi lykkelige, andre ganger er vi bekymret for neste operasjon og om vi overlever. Vi er vant til dette, men det er vanskelig å forklare det til folk som ikke lever dette livet.
– Jeg har alltid hatt mine grunner til å bli her og jeg har fått flere grunner til å bli.
Politikeren
Hun er fremdeles vararepresentant på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).
– Jeg møtte faktisk på Sametinget i juni. Det har egentlig bare vært flaks at de to gangene jeg har blitt spurt om å stille på Sametinget, i desember i fjor og i juni, så har jeg vært på tur til Norge for å hente utstyr, sier hun.
Om Sandra Andersen Eira fortsetter i politikken kan hun ikke svare på i dag. Det er lenge til neste Sametingsvalg. Inntil videre blir hun i Ukraina og venter på bataljonssjefens klarsignal slik at de kan bli mann og kone.
[ Ekspert: – Putin har forgiftet Russlands posisjon ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
