I et brev til Helse Nord og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ber arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO og Akademikerne om utredningen av ny sykehusstruktur i Nord-Norge får en forlenget tidslinje.
– Vi avviser ikke at regionen har behov for omstillinger, og anerkjenner at helsetjenesten i nord står ovenfor store utfordringer. Men kompleksiteten og omfanget av dette arbeidet gjør at mye står på spill når beslutninger skal tas i de nærmeste månedene, skriver de.
– Disse vil kunne ha overslagseffekter for hele landet.
Ber om lengre tid
Organisasjonene sier de har tillitsvalgte involvert i arbeidet, og at de får tilbakemeldinger fra medlemmer om at tidsplanen ikke gir rom for å få på plass et tilstrekkelig forankret og forsvarlig faktagrunnlag for fremtidens spesialisthelsetjeneste.
---
Tidslinje for prosessen i Helse Nord
14. november 2023: Arbeidsgruppenes anbefalinger, inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse, leveres til koordineringsgruppen i Helse Nord RHF.
1. desember 2023: Utkast til den helhetlige planen for funksjons- og oppgavedeling, inkludert ROS-analyse, ferdigstilles.
4. til 12. desember: Drøfting og dialog.
20. desember 2023: Styret vedtar høringsutkast av den helhetlige planen med forslag til funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord.
2. desember–1. mars: Den helhetlige planen sendes ut på en bred og åpen høring.
25. april 2024: Planen skal vedtas i styret i Helse Nord før den, om nødvendig, legges fram for eier Helse- og omsorgsdepartementet.
Kilde: Helse Nord sine nettsider.
---
– Vi oppfatter at tidslinja setter klare begrensninger for i hvilken grad arbeidet kan forankres hos tillitsvalgte og ansatte, hos brukere, i kommunene, og i de enkelte foretakene. Videre er vi bekymret for om tidslinja i tilstrekkelig grad gir rom for kvalitet i det arbeidet som leveres, og som svært viktige beslutninger skal fattes på grunnlag av.
De ber derfor om lengre tid på utredningen.
– De konsekvensene vi ser konturene av, kan være svært dramatiske for de ansatte og befolkningen i Nord-Norge. Helsetjenesten er en bærebjelke for bosettingen mange steder i landsdelen, og vi ser nå en omstillingsprosess som bærer av sted i et tempo der vi er redd viktige hensyn overses, skriver de til slutt.
Brevet er signert leder i Unio, Ragnhild Lied, 1. nestleder Sissel M. Skoghaug i LO og leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
Slik er situasjonen
Prosessen som nå er i gang i Helse Nord er på oppdrag fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om å vurdere å se på hvilke funksjoner de ulike sykehusene i Nord-Norge skal ha. Det kommer som følge av vanskelig økonomi. Hittil i år opplever foretaket, Helse Nord, et negativt budsjettavvik på 252 millioner kroner, ifølge en rapport som ble lagt fram for Helse Nord-styret i september.
Prosessen innebærer at fem ulike arbeidsgrupper har sett på hvordan de kan strukturere sykehusene videre, og hvilke funksjoner og oppgaver de ulike sykehusene kan ha.
Alternativene så langt har vist at flere sykehus og avdelinger kan miste sine akuttfunksjoner og fødetilbud.
Det har skapt reaksjoner.
Politikere, leger og befolkning i hele landsdelen har tatt til kraftig motmæle. Ordførere har vurdert boikott av prosessen, og fylkestinget i Nordland har i en samlet uttalelse at sykehusstrukturen må ses på i en større sammenheng, spesielt opp mot et sikkerhetspolitisk aspekt.
– Sykehus og helsetilbud i Nord-Norge kan ikke endres på uten at det blir sett i sammenheng med beredskap, sikkerhet, bosetting og forsvarsevne, uttalte gruppeleder for Arbeiderpartiet i Nordland fylkesting, Elin Dahlseng Eide.
Facebook-gruppen «Vi som IKKE har tillit til Helse Nord og sykehusprosessen.», som ble startet i slutten av september, har nå 13.000 medlemmer.
Helse Nord på sin side uttaler at det er behov for en endring. Økonomi er bare en side av saken, ifølge administrerende direktør Marit Lind. Rekruttering og bemanning skaper store utfordringer for fremtidens spesialisthelsetjeneste.
– De høye kostnadene er et uttrykk for dypereliggende utfordringer på bemanningssiden, som vi må finne bedre løsninger på fremover, skriver Lind i et debattinnlegg.
Vil høre fra Kjerkol
Flere krever at helseministeren kommer på banen, noe Kjerkol har uttalt hun ikke vil gjøre før hun får forslaget fra Helse Nord på bordet sitt i april.
– Oppdraget til Helse Nord ble gjort kjent i oktober 2022 i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023. Prosessen har pågått i ett år allerede, og målet er å sikre at pasienter i nord får likeverdige helsetjenester med resten av landet, sier Kjerkol til Dagsavisen i en mail.
Hun sier som Helse Nord at det er over 1000 ubesatte stillinger i helseforetaket, og sier det er en høy og kostbar vikarbruk som vil gi et dårligere helsetilbud i nord om det får fortsetter som nå.
– En sterk helsetjeneste i nord krever fagfolk som bor og spesialiserer seg i nord. Helsetjenesten i nord må i større grad fungere som ett fellesskap, og derfor ser Helse Nord nå på hvordan de samlede ressursene brukes, i en bred prosess hvor både fagfolk, tillitsvalgte og kommunene deltar aktivt, skriver Kjerkol.
Videre presiserer ministeren at det er Helse Nord som har ansvaret for prosessen.
– De har planlagt for en tre måneder lang høring om forslagene som det er viktig at så mange som mulig deltar i og bidrar inn med informasjon og forslag til, slik at de endelige anbefalingene er godt opplyst og forankret. Etter dette vil Helse Nord sende meg sin anbefaling 25. april neste år. Jeg vil oppfordre alle om å delta i en åpen og demokratisk prosess som regjeringen til slutt skal avklare.
