Ti milliarder krabber sultet i hjel – dette er forklaringen

Siden 2018 har mer enn ti milliarder snøkrabber forsvunnet fra det østlige Beringhavet, nord i Stillehavet mellom Sibir i vest og Alaska i øst.

Etter en periode med historisk høy krabbebestand og rekordhøye havtemperaturer, falt bestanden i Beringhavet mellom 2018 og 2021 med de ti milliarder. Forskere ved amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) mener nå at den mest sannsynlige årsaken er knyttet til en marin hetebølge i 2018/19.

I forskningsrapporten, som er publisert i tidsskriftet Science, skriver forskerne at vannets temperatur ikke var høyere enn hva krabben kan leve i, men den førte til at kaloribehovet hos krabbene steg vesentlig. I tillegg tvang den marine hetebølgen krabbene til å stue seg sammen på mindre plass enn de før hadde hatt til rådighet. Her ble det altså mindre areal å jakte mat på. Kombinasjonen førte til en uventet massesult, ifølge forskerne.

– Vi må huske til at snøkrabben har en ganske så snever temperaturpreferanse. Dermed vil den være sårbar. De forskjellige livsstadiene har også forskjellig temperaturpreferanse, så det er kompleks, skriver Ann Merete Hjelset, forsker ved Havforskningsinstituttet til Dagsavisen.

Det er altså tale om en sultedød blant milliarder av krabber. Det ser ut til globalt sett å være et av de største tapene av bevegelig marin makrofauna forårsaket av marine hetebølger, som noensinne er rapportert. Begrepet marin makrofauna beskriver et stort utvalg av livsformer, inkludert krepsdyr, små snegler, ormer og muslinger, ifølge en forklaring hos University of Tasmania (UTAS) i Australia.

[ Er det eigentleg fellesskapet som eig fisken? ]

Beringhavet

Beringhavet er den nordligste delen av Stillehavet mellom Alaska og Russland. Gjennom Beringstredet mot nord et det forbindelse til Ishavet og krabbefiskeriet der har stor økonomisk verdi for både delstaten Alaska og for fiskerisamfunnene der. I 2021 ble det fanget snøkrabbe for nesten 220 millioner dollar, ifølge NOAA.

Men i 2022 måtte snøkrabbefiskeriet i Alaska plutselig stenge på grunn av en dramatisk nedgang i antallet av snøkrabber etter bestanden kollapset til et historisk lavt nivå.

---

Snøkrabbefangst i Alaska

2019: 12.365 ton, 82 mill. dollar

2020: 15.244 ton, 132 mill. dollar

2021: 20.020 ton, 219 mill. dollar

2022: 2.484 ton, 39 mill. dollar

Kilde: NOAA

---

En marin hetebølge skjer når havtemperaturene er unormalt høye over lengre tid. Dette forårsaker stress for koraller og andre marine økosystemer, og gjør sjølivet sårbart. Fenomenet er et produkt av klimakrisen siden «havet absorberer 90 prosent av overskuddsvarmen knyttet til global oppvarming», skriver NOAA.

[ Hummer-sesongen snart i gang - disse områdene kan bli fredet ]

Avgjørende snøkrabber

Snøkrabben er ikke fremmed for Norge. Den har ifølge Havforskningsinstituttet spredd seg nord- og vestover i Barentshavet, og her fisker Norge etter snøkrabber. I fjor fantes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel. I 2021 ble 4,4 millioner kilo snøkrabbe solgt fra Norge til en verdi av 810 millioner kroner.

– Det er oppvarming av vannet i Barentshavet også, men vi har et dypere hav enn Beringhavet, så temperaturøkning kan «trenge» ned mot bunnen raskere enn i Barentshavet, forklarer Hjelset.

Selv om snøkrabbene i Barentshavet kanskje ikke risikerer samme sultedød som Beringhavets beboere, har de også fått stor oppmerksomhet.

I mars slo Høyesterett fast at Norge har eksklusive rettigheter på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Et latvisk rederi tapte da saken om rett til å fange snøkrabber i området. Skipet hadde fått tillatelse fra EU, men ikke fra Norge til å drive fangst. Det latviske rederiet mente de hadde rett til å fange snøkrabber på kontinentalsokkelen på lik linje med det norske fartøyer kan, skriver NTB.

Fordi snøkrabben kravler på bunnen av havet, anses den for å være en del av havbunnen – der det også finnes olje, gass og mineraler.

I denne saken kom Svalbardtraktaten inn. Det er en internasjonal avtale som sikrer Norges suverenitet over Svalbard, men som også legger til rette for at andre land som har signert, kan utnytte naturressurser på og rundt øygruppa, forklarer Forskning.no. Svalbardtraktaten gjelder ifølge norske myndigheter innenfor den økonomiske sonen på 12 nautiske mil. Hadde traktaten gjeldt hele kontinentalsokkelen, måtte Norge dele ressursene med folk og selskaper fra andre land.

Spørsmålet om hvorvidt Norge måtte gi samme tilgang til utlendinger for fangst av snøkrabber på hele Svalbards kontinentalsokkel ble tatt til Høyesterett. Svaret ble nei og sikret dermed norsk suverenitet i området.

[ Vi bryter to generasjonskontrakter – samtidig ]

[ Liten nedgang i klimautslippene i fjor: – Langt igjen til målene ]

[ Storspleis til Førdefjorden: – Sinnssykt og gammeldags gruveprosjekt ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen