I dag sliter mange med å komme inn på boligmarkedet, fordi de ikke tilfredsstiller kravet på egenkapital. Ikke alle har tilgang til «foreldrebanken», eller har greid å spare selv. Selv de med høy inntekt, og god betjeningsevne for lån, blir tvunget til å leie, da de ikke har egenkapitalen som skal til.
Startlån
– NBBL og LO mener at det er et stort behov for å hjelpe yngre lavinntektsgrupper som har betjeningsevne, men ikke mulighet til å spare opp kravet til egenkapital, inn i boligmarkedet. Dette er et målrettet tiltak for å få flere inn i eiermarkedet, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen.

– Det kan ikke være en forutsetning at man må ha hjelp fra foreldre for å komme inn på boligmarkedet. Mange risikerer å bli leietakere hele livet, da de ikke greier å skaffe egenkapital. Vi må forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, sier NBBL-direktøren.
NBBL og LO mener at det er et stort behov for å hjelpe yngre lavinntektsgrupper som har betjeningsevne, men ikke mulighet til å spare opp kravet til egenkapital, inn i boligmarkedet.
— Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør NBBL
NBBL foreslår at dagens startlånsordning i hovedsak videreføres slik den fungerer i dag.
– Men vi mener det vil være en fordel at de gruppene som har mulighet til å kombinere startlån med ordinære banklån, bør gjøre det. Det vil også frigjøre midler slik at startlånsrammen strekker til flere lån, sier Bård Folke Fredriksen.
Sammen med LO vil NBBL gå til Stortinget med saken, og håper at dette vil legge press på regjeringen.
– Vi foreslår startlån fra Husbanken på 15 prosent til egenkapital til unge voksne som ikke har mulighet til å spare opp. Med dette kan unge voksne søke ordinært lån i privat bank, sier Bård Folke Fredriksen.
– Dette er en gruppe som på grunn av lav inntekt og mangel på andre kilder til egenkapital ikke vil komme inn på boligmarkedet fordi de aldri vil klare å spare kravet til 15 prosent egenkapital. Deres inntekt er likevel tilstrekkelig til å dekke lånekostnader på en relevant bolig, sier han videre.
I sin argumentasjon overfor Stortinget skriver de i forslaget:
«Det er fortsatt svært høy eierandel i Norge der ca. 80 prosent eier. Men over tid har det vært en nedgang i eierandelen for lavere inntektsgrupper, mens antall leietakere har økt betydelig. Det er behov for tiltak for at flere kan eie egen bolig. Det viktigste er økt boligbygging, men det er også behov for målrettede tiltak rettet mot grupper. Dette er ett forslag som kan bidra til å sikre eierlinja».
Unge voksne
– Målgruppen er primært unge voksne i etableringsfasen, under 35 år, uten tilstrekkelig egenkapital. Det er en gruppe med kort eller ingen utdannelse i lavinntekts-yrker der en ikke kan forvente lønnstillegg utover alminnelig lønnsvekst i samfunnet de kommende årene, sier Fredriksen.
– Disse vil ofte forbli på leiemarkedet. Denne gruppen som falt ut av startlånsordningen da ny forskrift kom i 2014. NBBL mener at en innretning av startlånet om lag som den vi hadde tidligere, kan være en ramme rundt vårt forslag, sier Fredriksen.
Startlånet skal kunne gis som et lån på inntil 15 prosent av boligens kjøpesum, og benyttes til å dekke kravet til 15 prosent «egenkapital» når låntaker søker om finansiering i en ordinær bank.
– For å gi et bilde av hvilke personer vi mener er relevante for denne kategorien startlån er unge i yrker uten forventninger om rask og høy lønnsvekst, som for eksempel offentlig og privat ansatte uten utdannelse ut over videregående skole. Eksempler kan være assistenter i barnehage og skole, kafé-ansatte, hotellresepsjon, gårdsarbeidere, renholdere osv. Dette er grupper som i 2022 i gjennomsnitt hadde en inntekt på mellom 350.000 kr og 420.000 kroner, sier Bård Folke Fredriksen.
Han tror ikke tiltaket vil føre til ekstra prispress på boliger.
– Det tror jeg ikke. Det er en begrenset gruppe som vil få startlån, og fortsatt vil bankene foreta en vurdering for de resterende 85 prosentene, sier han.
– NBBL forutsetter at ca. 2-3.000 lån kan formidles innenfor en ny ordning. Dette vil være omtrent det samme antallet unge som gikk ut av ordningen i 2014, sier han.
NBBL og LO vil nå høre med de enkelte partiene på Stortinget, for å høre om det er interesse for forslaget.
– Jeg håper det er det, og at de vil ta dette med i budsjettarbeidet, sier han.
[ Ariel (26) fikk oppfylt leilighetsdrømmen: – Jeg ville klare meg selv ]
LO med
LO-sekretær Kristin Sæther sier til Dagsavisen at de er med på forslaget da de mener dette vil være med og redusere forskjellene i bolig-Norge.
– Ikke alle har foreldrebanken. Da er det bedre at Husbanken tar denne rollen, og at det vil ha en politisk effekt, og være med på å få flere inn i på eiersiden, sier hun.
– Vi har advart mot at dette ikke skal gå ut over andre tilbud Husbanken har, men være et ekstra tilbud, sier hun.

Hun sier videre at dette er et tilbud som ikke retter seg mot veldig mange og at det derfor ikke blir veldig dyrt.
– Derfor er dette et tilbud som vil kunne la seg gjennomføre, sier hun.
– Dette vil være til hjelp for de som har en inntekt som gjør at man kan betjene et lån. Det er et paradoks at man gjerne betaler 20-25.000 i husleie i måneden, men ikke får et lån som koster deg for eksempel 15.000 i måneden, bare fordi man mangler egenkapital, sier LO-sekretæren.
LO har diskutert forslaget internt og med Ap på Stortinget.
– Vi vil også ta det opp med SV og Sp, og håper at dette kan avklares med tanke på neste års budsjett, sier hun.
[ Bård Folke Fredriksen er boliglagenes forsvarer ]
Mindre sårbare
Kommunaldepartementet skriver til Dagsavisen at utlånsforskriften bidrar til å gjøre husholdningene mindre sårbare for økte renter og boligprisfall.
– Gjennom fleksibilitetskvoten har bankene mulighet til å innvilge lån til kunder som ikke har tilstrekkelig egenkapital, men som har god betjeningsevne. Samlet sett benytter bankene om lag 2/3 av fleksibilitetskvoten, og en stor andel av dette brukes til å gi lån til unge låntakere og førstegangskjøpere. Utlånsforskriften evalueres jevnlig, og neste gang i 2024. Ved forrige evaluering i 2022 ble forskriften videreført med enkelte justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske utviklingen, skriver statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp).
– Regjeringen vil at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Vi har økt Husbankens låneramme med til sammen 5 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2024 foreslår vi en ramme på 24 milliarder kroner. Størstedelen av lånerammen går til startlån. Det bidrar til at flere husholdninger med langvarige boligfinansieringsproblemer kan kjøpe og eie sin egen bolig. I 2023 ligger det an til at flere enn 7.000 husstander vil få startlån, sier hun videre.
Regjeringen tar sikte på å levere en lovproposisjon om dette til Stortinget i 2024, om å endre borettslagsloven og eierseksjonsloven slik at flere boliger kan tilbys med boligkjøpsmodeller som «leie-til-eie».

– Da kan blant annet unge helt eller delvis leie en bolig som de etter hvert får økte eierandeler i. Dette kommer særlig førstegangsetablerende i byområder til gode, sier statssekretæren.
– Det kan samtidig være risiko forbundet med å kjøpe og eie bolig. Særlig i perioder med renteoppgang og fall i boligprisene. Da kan boligeiere komme i økonomisk uføre, og i verste fall risikere at boligen blir tvangssolgt. Regjeringens mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig ser vi opp mot hensynet til en bærekraftig gjeldsutvikling i husholdningene, skriver hun.
[ Regjeringen må stoppe boligranet (kronikk) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen