---
Denne artikkelen er endret 1. november 2023. Den opprinnelige versjonen inneholdt et anonymt intervju med en mann som har bodd på et krisesenter. Intervjuet var ikke tilstrekkelig anonymisert, slik at den ble gjenkjennelig for noen av de som kjenner de involverte. Dagsavisen anerkjenner den belastningen dette har medført for alle involverte parter.
Vi burde ha sørget for samtidig imøtegåelse og i dette tilfellet kunne det ha medført en helt annen versjon enn den som ble publisert når vi kun hørte den ene siden i en langvarig konflikt. Alternativt burde vi ha utelatt opplysninger i saken som det ikke kunne gis samtidig imøtegåelse av, både av hensyn til de involverte og deres barn, men også av hensyn til balansen i historien.
Denne artikkelen er nå endret slik at den bare omhandler det faktiske i saken, nemlig at flere menn enn tidligere oppsøker krisesenter.
Dagsavisen beklager den belastningen det har medført for de involverte at artikkelen ikke var korrekt opplyst og tilstrekkelig anonymisert, slik den burde ha vært for å være i tråd med Pressens vær varsom plakat.
---
I 2022 eksploderte antallet menn som trengte et trygt sted å bo, på flukt fra enten partner eller familie. Mellom 2018 og 2021 lå tallet stabilt på tre eller fire mannlige beboere i året. Men i 2022 skjedde det noe. 16 menn flyttet inn i leiligheten forbeholdt menn, flere sammen med barna sine. Hva som er årsaken til denne firedoblingen er ikke så lett å peke ut.
– Det kan være tilfeldigheter, eller informasjon om tilbudet vårt har nådd ut i større grad enn før. Vi er blitt et mer opplyst samfunn enn for 20 år siden, sier miljøterapeut ved Krisesenter for Bergen og omegn, Line Mai Turøy.
Skole, barnevern, politi, helsevesen og advokater er blant instansene som skal informere voldsutsatte menn om Krisesenterets tilbud.
– For de fleste er innflyttingen et stort sjokk. Man er sammen med barna på et ukjent sted, og er usikker på hva som skal skje, om man har gjort det rette. Det blir opprivende samtaler med oss, og noen opplever at de har en slags kjærlighetssorg, for følelsene er der fremdeles for mange. Så det er en løsrivelsesprosess som er vanskelig, sier hun.
– Men det er fremdeles vanskelig for noen å fatte dette problemet, og venne seg til tankegangen at menn kan utsettes for familievold. Jeg tror det er lettere å være skeptisk til menn som voldsofre, fortsetter hun.
Potensielt store mørketall
Økningen av beboere i fjor tror hun kan være et tegn på at vi er på riktig vei.
– For jeg tror det er store mørketall der ute. Forhåpentlig tyder dette på at flere menn vet at det er hjelp å få.
De kommer fra alle samfunnslag, alders- og yrkesgrupper. På landsbasis har over halvparten av mennene utenlandsk bakgrunn. De fleste er på flukt fra en ektefelle, andre fra foreldre. 90 prosent forteller om psykisk vold, mens nesten 60 prosent hevder de har vært utsatt for fysisk vold.
– Noen av dem kommer til oss med alvorlige skader på kroppen, som knivstikk eller store blåmerker. Så vold mot menn kan være svært alvorlig, og vi håper at tabuet om å snakke om dette med tiden vil svekkes, sier Turøy.
---
Menn på krisesenter
· I 2010 ble det lovpålagt at kommunene skulle tilby krisesenter også for menn.
· På landsbasis bodde det til sammen 159 menn på totalt 31 krisesentertilbud i 2021. Tallene for 2022 er ikke offentliggjort ennå.
· Gjennomsnittlig ble mennene boende i tre uker i 2021, en nedgang på en uke fra de to foregående årene.
· Ti prosent av mennene hadde også tidligere bodd på krisesenter.
· 19 prosent hadde med seg barna sine.
Kilde: Bufdir
---
[ Anniken drar til Stortinget: – Skal fortelle politikerne en brutalt ærlig sannhet ]
[ Elever bankes opp på skoleveien: – Vi hører om det nesten hver dag ]
