Isskapene, fortidas kjøleskap, er lett gjenkjennelige møbler. De var relativt vanlige i norske hjem fra 1800-tallet og et stykke utpå 1900-tallet. Isteknologien gjorde det mulig for oslofolk, som ofte bodde i leiligheter uten kalde matkjellere, å holde melka kald og kjøttet ferskt.
Det var en isboom i andre halvdel av 1800-tallet. Norsk is ble produsert i store mengder og ble eksportert sørover i Europa. Isen ble brukt i alt fra bryggerier til dynamittfabrikker, og etter hvert også til å holde maten kald i privathusholdninger.
[ Byhistorie: Barnehjemsskandalen som ble forsøkt skjult ]
Hygiene
I Kristiania er det isprodusenten Martin Edvard Nord som huskes best. Han begynte å importere og selge isskap midt på 1800-tallet.
Da Nord først begynte å avertere for forretninga si på 1860-tallet, var isen neppe klar nok til å tilfredsstille den engelske dronninga. Den første tida leverte nemlig Nord is som var henta fra Akerselva. Dette var ikke en holdbar situasjon. Isen skulle være i kontakt med matvarer, og i USA hadde de hatt en tyfusepidemi som spredte seg nettopp gjennom isen.
Isdammene i Iladalen
For å få kontroll på produksjonen anla Nord på 1860-tallet to store isdammer på eiendommen sin i Iladalen. For å få ren is måtte dammene renses om sommeren. Det var viktig å holde isen fri for smuss og sørpe. Derfor ble isen jevnlig feid mens den frøs til utover høsten og vinteren.
I februar, da isen var på sitt tykkeste, ble blokkene skåret ut, pakka i sagflis og lagra i Nords store ishus, også det i Iladalen. Sagflisen isolerte slik at blokkene ikke frøs fast i hverandre, og slik at isblokkene fortsatt var store og hele når de skulle leveres til husholdningene.
Et lik i isdammen
Vinteren 1875 fant man under isskjæring en død mann i en av Nords isdammer. Folk ble urolige, for det gikk rykter om at isen fra denne dammen lå og venta på å bli levert til byens kjøkken. I noen dager ble alle Nords isleveranser stoppa. I mellomtiden gikk de gjennom lageret for å sjekke at ikke noe av isen til byens mange husholdninger hadde vært i kontakt med den døde mannen.
[ Byhistorie: Trattoria Roma, byens første italienske restaurant (+) ]
Brus og patenterte isskap
I begynnelsen solgte Nord importerte iskister og isskap, men han arbeida også med egne patenter. Skapene hans var bygd i tre og kledd med zink. Isen lå i et eget rom for å ikke komme i direkte kontakt med maten. Det fantes flere ulike modeller. De vanligste var forma som skap, og hadde den ulempen av kulda rant ut når skapet ble åpna. En annen modell var de såkalte iskistene, en slags kjøleskapsbrønner. Nords patenterte isskap ble populære, og ble også vanlige i Sverige og Danmark.
Nord hadde kontroll på hele is-næringskjeden, og hans ansatte sto for både produksjonen, isskjæringa, lagringa og leveransene. Isskap-isen måtte byttes omtrent hver femte dag året rundt. For de som arbeida for ham, brakte denne nesten monopolarta forretninga med seg en trygghet: selv om isskjæringa i seg selv var sesongarbeid, hadde Nords ansatte arbeid hele året.
I 1883 starta han også brusfabrikk, M. E. Nords Mineralvandfabrik, med paviljonger som solgte kald brus i sommervarmen.
Til slutt
Martin Edvard Nord fikk i 1880 kong Oscar IIs belønningsmedalje for sin innsats for utbredelsen av iskjøling i Norge.
Vannet fra Nords isdammer ble leda videre til en skøytebane ved Waldemar Thranes gate. Vittig nok hadde den tilnavnet “Nordishavet”.
Isdriften i Iladalen ble lagt ned i 1930-årene. Dammene ble fylt igjen da Iladalen ble bebygd, men fortsatt ble det henta ut is andre steder i byen. Isdammen på Årvoll var den siste i Oslo som var i drift.
Les mer byhistorie fra Oslo her.
[ Byhistorie: Historien om kaffedronningen Astri Stockfleth ]
[ Byhistorie: I husbåt på Akerselva ]
Kilder:
● Hans-Jørgen Wallin Weihe og Carsten Syvertsen, Den norske iseksporten = : The frozen water trade, Hertervig akademisk, 2012
● Nords Ismagazin på Lokalhistoriewiki.no
● Nords isdammer på Lokalhistoriewiki.no
● Martin Edvard nord på lokalhistoriewiki.no
● Søk i eldre dagspresse via nb.no
● Overskriften er henta fra Ludvig Berghs roman, Gjennem byen (1898)
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
