Nyheter

Fikk fast jobb i Securitas etter flere år med hull i arbeidslivet

For 30 år gamle Ronny Stang-Blankvandtsbråten dreide livet seg om å «game» på nattestid, og sove om dagen. Men da en jobbspesialist i Nav tok tak, snudde det til noe positivt og fast jobb.

– Jeg legger meg om kvelden, og står opp om morgenen for å gå på jobb. Siden jeg begynte i Securitas i november 2021, har jeg ikke hatt en eneste uregelmessig dag borte, sier Ronny Stang-Blankvandtsbråten, som hadde en fortid med psykiske problemer, huller i CV-en, og et arbeidsliv som han ikke passet inn i.

Siden en tid etter han sluttet i sin forrige jobb for rundt fem år siden, har han gått på arbeidsavklaringspenger (AAP). Nå er det fast gasje som gjelder.

Men livet er ikke alltid bare nedturer.

Ronny berømmer hjelpen han fikk av Nav, for at han i dag ser en fremtid som yrkesaktiv, og ikke en som brukte livet sitt ved spillkonsollen.

Når Nav figurerer i media, er det veldig ofte med et negativt fortegn. Vi hører om folk som føler seg sviktet av Nav, som ikke får de ytelsene de skal ha, som ikke får den oppfølgingen de har krav på, eller får for mye, og må tilbakebetale penger de i god tro har fått. Og penger de ikke har når Nav skal ha de tilbake.

Jobbspesialist

Da holder det ikke med et «unnskyld, og jammen, jeg trodde …»

Men ikke alle historier med Nav har et negativt fortegn.

Bare spør Ronny Stang-Blankvandtsbråten.

Det var først da jeg fikk en jobbspesialist hos Nav, at ting begynte å løsne. Jeg skylder Melina Jørgensen Garcia alt.

—  Ronny Stang-Blankvandtsbråten

– Det var først da jeg fikk en jobbspesialist hos Nav, at ting begynte å løsne. Jeg skylder Melina Jørgensen Garcia alt, sier han om jobbspesialisten hos Nav Alna.

– Hun utfordret meg, og pushet meg til å søke den stillingen jeg har i dag, sier han og fikler med adgangskortet til Securitas, hvor han nå er ansatt i full stilling på IT-avdelingen.

Sosial angst

For å få med oss hele bildet tar Ronny meg med tilbake til oppveksten på Bjerkås i Asker kommune, og årene på ungdomsskolen.

– Det var da det begynte å skjære seg. Skolen var ikke noe for meg, sier han ærlig.

– I niende klasse fikk jeg plass på Sollerudstranda ungdomsskole, en skole med en litt mer praktisk og yrkesrettet skolehverdag. Det hjalp meg gjennom ungdomsskolen, sier han.

Men videre skolegang var ikke noe for Ronny.

– I ett år etter ungdomsskolen jobbet jeg med bilpleie. Men det var ikke noe for meg, så det sluttet jeg med, sier han.

– Jeg fant ut at jeg heller ville ha mer utdanning, og begynte på Stovner videregående skole. Men da slo den sosiale angsten til for alvor. Jeg greide ikke gå på skolen, da det ble for mye folk rundt meg, sier han.

Ronny Stang-Blankvandtsbråten.

Løsningen ble Kongsskogen videregående skole i Oslo, som også er en alternativ skole, hvor man selv kan legge opp til å ta enkelte fag, fremfor å ta alt på en gang.

– Jeg slet mye der også, men tok noe som vi kaller for «sixpack», de seks primærfagene. Så jeg kom meg til slutt gjennom videregående, sier han.

Etter fullført videregående begynte han å jobbe i en fetters firma som drev med montering av vaskehaller.

– Det var heller virkelig ikke noe for meg. Vi reiste rundt over hele Norge, og bodde i campingvogner eller hotell. Vi jobbet fra åtte til åtte, og dagene gikk med til å jobbe, spise og sove. Ikke noe fritid, sier han ærlig.

Så han sluttet i den jobben etter rundt ett års tid.

– Dette gikk ut over psyken, og jeg tok kontakt med DPS, (Distriktspsykiatrisk senter) men fikk avslag. Noe som gjorde at det tæret på enda mer psykisk, sier han stille.

Men ved en tilfeldighet kom han i kontakt med helsesøster ved sin gamle skole, og da kom han inn under DPS.

– Jeg var der i et halvt år omtrent. Da fant de ut at det beste for meg var å få meg en jobb, sier han.

I det halve året gikk han på arbeidsavklaringspenger (AAP), og brukte nettene til å game, og dagene til å sove.

– Jeg fikk en hel feil døgnrytme, sier han, og legger til at dataspill fortsatt er en stor interesse.

– Mange ser på gaming som en veldig usosial ting. Men jeg prater jo med venner, selv om jeg spiller hver eneste dag. Og jeg følger meg aldri alene når jeg spiller, for det er alltid noen jeg sitter og prater med. Mine to beste venner spiller jeg med hver dag. Og siden begge bor i Oslo, så vi møtes jo ofte på utsiden også.

Men nå styrer ikke gaming livet mer.

Datainteresse

Datainteresse har han hatt hele livet, helt siden han som guttunge fikk sitt første dataspill.

– Det var som et «dop». Da jeg først fikk den interessen ble den sittende, sier han.

Etter at han sluttet i fetterens firma, fikk han tre år uten å gjøre noe ting. Ikke akkurat det man vil ha på en CV, og vise fremtidige arbeidsgivere.

– Jeg søkte, men det var ikke så enkelt. Mest innen lager og sånn. Jobber som ikke krevde så mye kompetanse og utdannelse. Men jeg fikk ikke noe napp, sier han.

I Nav hadde han flere saksbehandlere, uten at det endte i annet enn et kurs her og der.

– Hva slags hjelp du får hos Nav, kommer veldig mye an på saksbehandlerne. Jeg har fått en god del oppfølging, uten at det har ført til noe. Og så plutselig får man en som overgår seg selv for å hjelpe. Dette viser at Nav fungerer, og at det ikke bare er negativt med Nav, sier han med et smil, og kikker ned på adgangskortet.

– Det var vanskelig å komme seg videre. Jeg hadde noen jobbspesialister i Nav men det ga meg ikke jobb. Først da jeg fikk min tidligere saksbehandler som jobbspesialist, løsnet det, forteller han.

Hun kjente til Ronnys datainteresse, og så annonsen til Securitas.

– Da jeg så annonsen tenkte jeg at dette har jeg ikke kompetanse til. Men hun sto på sitt, og mente jeg burde søke. Selv ville jeg aldri søkt på den jobben, om det ikke var for jobbspesialisten, sier han.

Søknaden ble til intervju, hvor Ronny tok med seg jobbspesialisten som støtte på intervjuet. Der var han ærlig på hva han kunne og ikke kunne, og at han har slitt med angst og depresjon.

– Dette var mitt første jobbintervju, og jeg var veldig nervøs. Jeg var forberedt på å ikke få jobben, så jeg gikk ikke til intervjuet med de aller største forventningene. Men jeg følte at intervjuet gikk greit, og jeg fikk gode tilbakemeldinger. Jeg pleier å si til meg selv, «forvent det verste, så kan du heller bli positivt overrasket».

Fikk jobben

Og det ble han. Positivt overrasket.

Fire timer senere ringte de opp og sa at jobben var hans.

– Da måte jeg bokstavelig talt klype meg selv i armen, ler han.

Avtalen var at han skulle jobbe der et halvt år, med lønnstilskudd fra Nav, hvor de og arbeidsgiver spleiser på lønna. Han imponerte arbeidsgiveren, slik at kontrakten ble forlenget med nye seks måneder men da med lavere lønnstilskudd fra Nav.

Ved nyttår i år fikk han fast ansettelse i 100 prosent stilling, og uten støtte fra NAV.

Hvorfor tror du at du fikk jobben i konkurranse med flere andre søkere?

– Jeg liker å tror at jeg fikk jobben fordi jeg var ærlig under intervjuet. Jeg lot ikke som jeg kunne mer enn jeg gjorde, at jeg ikke hadde noen formell kompetanse, og de andre helsemessige utfordringene jeg hadde, sier han.

Ronny Stang-Blankvandtsbråten

Det han mangler av formell utdannelse, tar han igjen i datakunnskap.

– Jeg vet hvordan en PC fungerer, og hvordan den er bygd opp. Jeg har skudd på, og bygget opp mange maskiner siden jeg som seks-sjuåring fikk interessen for data, sier han.

– Jeg lærte at hvis noe ikke virker, så kan jeg sikkert fikse det, og gjøre det bedre, sier han.

Førstelinje

I kontorfellesskapet i femte etasje i Securitas-bygget på Hasle, har Ronny sitt IT-rike, sammen med åtte andre kolleger.

– Blant gode kolleger og ledere, sier han, og passer på at jeg ikke tar bilder av noe som er sensitivt.

Ivrig forteller Ronny om sine arbeidsoppgaver i Securitas, og hvorfor han trives så godt i jobben.

– I begynnelsen var jeg i ren førstelinje. Det vil si at noen ringer eller melder inn et IT-problem, og så hjelper jeg dem med å løse det. Nå jobber jeg mer i bakenden, det vil si ikke bare det folk ser, sier han.

– Da jeg var ny var det jeg som måtte løpe rundt. Og jeg var heldig og fikk god hjelp av erfarne kolleger. Nå er ikke jeg ferskest lenger, og andre som har den jobben. Nå sitter jeg på kontoret, og har vært med på et stort IT-prosjekt i Securitas, som nettopp er avsluttet, sier han.

– Selvtilliten har gradvis bygget seg opp, og nå er det andre som kommer til meg og ber om hjelp og råd. Sånt er veldig motiverende, og får deg til å føle deg viktig. For å være ærlig var jeg helt i kjelleren før, og ikke motivert for noe som helst. Jeg så ikke for meg noen fremtid. Jeg hadde rett og slett gitt opp, sier han med sterk stemme.

Hjemmekontor

Ronny har hele tiden vært åpen om sosial angst og sier at han fortsatt sliter litt med det.

– Jeg er veldig åpen om det blant sjefer og kolleger. Og blir det for mye, så tar jeg en time-out. Jeg har også avtale med hjemmekontor hver onsdag, så da får jeg hentet meg inn, sier han, og forteller om da han gikk på arbeidsmestringskurs gjennom «Job-learn», som leverer arbeidsmarkedstiltak for Nav.

– Der gikk jeg på kurs med andre som sliter med det samme som meg. Der handlet det også om konfliktløsning på arbeidsplassen, hvordan man skriver CV, søknader, oppfører seg på intervju og sånne ting. Heldigvis har jeg aldri vært i konflikt med verken kolleger eller sjefer, men jeg vet hvordan jeg selv ville reagert i en konflikt. På kurset lærte jeg å si at jeg ikke er konfliktsky, men avventende. Er man i en litt opphetet diskusjon er det lett å si og gjøre ting man egentlig ikke mener Da er det bedre å sette seg i et hjørne, roe ned og tenke gjennom saken, sier han.

Nå ser Ronny for seg en fremtid i Securitas.

– Jeg brenner etter å lære mer hele tiden. Og noe jeg har lyst til å lære er programmering. Og i Securitas har jeg muligheter jeg ikke engang kunne drømme om før, avslutter han.

Alt takket være en jobbspesialist i Nav som så mennesket bak saksnummeret.

Godt inntrykk

Marianne Larsen er teamleder for rekruttering i Securitas, og var med på Intervjuet med Ronny.

Ronny var veldig tillitsvekkende, åpen og fortalte hvordan ting var.

—  Marianne Larsen, Securitas

– Ronny var veldig tillitvekkende, åpen og fortalte hvordan ting var, sier hun til Dagsavisen.

– Vi er opptatt av mennesker, og ser ikke så mye på CV-er. I dette tilfellet så vi på om han hadde den nødvendige kompetansen som vi trengte. Så kunne vi begynne der, og bygge videre på det, sier hun.

Marianne Larsen

Hun forteller at han gjorde et veldig godt inntrykk på intervjuet, og at de aldri var i tvil om at han var rett mann for jobben.

– Det handlet mye om den åpne dialogen vi hadde, hva som var viktig for ham, og hva som var viktig for oss. Vi hadde en god forventningsavklaring begge veier sier Marianne Larsen.

– Til å begynne med hadde vi ikke anledning til å tilby mer enn et tidsbegrenset engasjement. Nå er han ansatt på full tid, og vi er veldig begeistret, og glad for å ha ham hos oss, sier Marianne Larsen.

En fryd

Melina Jørgensen Garcia jobber som jobbspesialist i Nav, og selv om det er en stund siden hun og Ronny hadde kontakt, så tenker hun på ham i ny og ne.

– Det var en fryd å samarbeide med Ronny. Vi lo masse, pratet om alt og ingenting, og selvfølgelig jobb, og jeg gledet meg alltid til å møte ham, sier hun til Dagsavisen.

Hun var tidligere veilederen til Ronny i Nav, og da hun begynte som jobbspesialist fikk hun igjen jobbe med Ronny.

– Det var en fordel at jeg kjente ham litt fra før av, slik at vi kunne sette i gang med jobben med en gang. Han var en litt sjenert, men veldig hyggelig gutt, sier hun.

Nav har en egen portal, eller plattform som for eksempel Finn.no, hvor de i samarbeid med arbeidsgivere lyser ut ledige stillinger som kun er «synlig» for NAV-ansatte.

– Da jeg så den, så tenkte jeg at denne var midt i blinken for Ronny. De krevde ikke tidligere erfaring, man kunne ha hull i CV-en, og de ønsket en med gaming-erfaring, sier hun.

Garcia

Ronny søkte, og han ble kalt inn til intervju.

– Vi møttes før intervjuet og forberedte oss godt. Under intervjuet så jeg hvordan arbeidsgiver sperret øynene opp da han snakket. Jeg skjønte tidlig at dette var en god match, sier Melina Jørgensen Garcia.

– Så nå å høre at det går bra for Ronny, gjør meg glad, sier jobbspesialisten i Nav.»


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen