Nyheter

Kan du stole på «life hacks»? Her er TikTok-rådene du bør følge

Kidsa «lærer» mye rart i TikTok-appen. Som forelder er det viktig at du ikke lar det skure og gå uten å stille kritiske spørsmål, advarer Tenk-leder.

– Det er ingen tvil om at barn og unge får mye rart servert gjennom TikTok. Det vi først og fremst og ser på som utfordringen, er at de ikke tenker over at det de får der er informasjon, sier leder Sølve Kuraas Karlsen i Tenk til Dagsavisen.

Tenk, som er skoleavdelingen til Faktisk.no, jobber mot elever i grunnskolen og på videregående med kildebevissthet og kritisk mediebruk.

TikTok-eksperter

I TikTok-feeden kan det flomme over av råd og informasjon som ikke nødvendigvis er korrekt. Brukerne serveres alt fra kuriøse «life hacks» (kjerringråd, journ.anm.) og selvhjelpsråd til potensielt skadelige helseråd.

Kjendislege Kaveh Rashidi uttalte nylig til NRK at «de fleste rådene du og jeg ser på Snapchat og TikTok får vi ikke fra helsepersonell, men folk vi ser opp til og har høy tillit til siden de er kjente, pene, morsomme og kule».

---

Hovedråd i SoMe

Tenk har en plakat med fire hovedråd for bruk av sosiale medier, som også gjelder for TikTok.

1. Få med deg budskapet. Sørg for å lese hele saken. Ikke se kun på overskriften eller bildene.

2. Se deg rundt. Hva skriver andre kilder og nettsteder om saken? Sann informasjon finnes sjelden kun ett sted.

3. Undersøk avsenderen. Hvem står bak profilen, og hva vil de oppnå? Er avsenderen troverdig?

4. Sjekk bilder og video. Er de tatt ut av kontekst? Er de manipulert? Gjør et bildesøk.

– For TikTok spesielt er det viktig å gjøre en sjekk av bilder og video. Er de tatt ut av kontekst eller manipulert? Gjør et omvendt bildesøk, sier Sølve Kuraas Karlsen i Tenk.

---

For alle, men spesielt barn og unge i skolealder, er det viktig å tenke seg om når man bruker en app som TikTok.

– Barn og unge tenker at «på TikTok slapper jeg bare av på telefonen». «Guarden» deres er nede i møtet med informasjonen. De glemmer å tenke på hvor den kommer fra, hvem som snakker til dem og om de virkelig kan stole på det, sier Sølve Kuraas Karlsen.

Sølve Kuraas Karlsen er leder for Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no.

En analyse om leseferdigheter som forskere ved Universitetet i Oslo gjorde i 2020, som blant annet baserte seg på PISA-undersøkelsen, viste at de fleste norske 15-åringer ikke visste hvordan de kunne undersøke om kilder er til å stole på. Analysen viste også at 15-åringene visste mindre om kildekritikk enn andre nordiske elever, ifølge Forskning.no.

– I en TikTok-feed sliter barn og unge med å forstå at de forholder seg til en klar avsender. Når foreldre stiller spørsmål om hvor barna har informasjonen fra, får de ofte «jeg så det på TikTok» som svar. Men TikTok produserer jo ikke innhold selv. Det er kontoer og profiler som står bak, sier Karlsen.

Karlsen og Tenk kaller det informasjonståke, eller kildeblindhet.

– Altså at du glemmer å sjekke kildene dine. I TikTok-feeden har du mange ulike aktører som sier ulike ting, poengterer han.

En life hack for mye

Tenk-leder Karlsen trekker fram nettopp life hacks som et kjent problem. Kjerringråd er det nærmeste vi kommer med en norsk oversettelse for uttrykket. Kontoer i appen foreslår for eksempel hva du bør spise, hvordan du bør trene og hva du bør gjøre for å bli frisk hvis du er syk.

– Man får en «life hack» i TikTok-feeden, og tenker «ah, men dette visste jeg jo». Og TikTok er algoritmestyrt, så du får flere når du først er i gang. På life hack nummer to tenker du kanskje «ah, det visste jeg ikke, men det gir jo mening». Så blir du servert en life hack nummer tre. Den kan være helt feil, men siden man har tatt de første to for god fisk er det lett å sluke nummer tre som sann. Da har vi et problem, poengterer Karlsen.

For man kan ikke stole på en følelse, påpeker Tenk-lederen.

– TikTok-feeden er veldig visuell. Det er en fin app i så måte. Veldig mange unge tenker som så at «hvis det ser ‘fake’ ut, så er det fake». Og hvis det ser ekte ut, så er det ekte. Det er en stor utfordring, for magefølelsen kan lure deg. Barn og unge må i større grad ha en klar strategi med TikTok, mener han.

Elon Musk-eksempel

Karlsen pleier å vise til et eksempel med Tesla-milliardæren Elon Musk.

– Flere har hevdet at Musk er så rik at han kunne kjøpt seg en Ferrari resten av livet. Eller at han kunne gitt alle mennesker på jorden en million, men likevel vært rik. Det er i beste fall veldig upresist, og i verste fall veldig feil.

En ting som foreldre bør ha i bakhodet, er at de skal spørre barna om hvor de har informasjonen fra, foreslår Tenk-lederen.

– Og svarer barnet ditt «fra TikTok», må du følge opp med «ja, men hvilken konto på TikTok»?

---

Fakta om TikTok

  • TikTok er en app der brukere kan dele korte videoer.
  • Appen passerte 2 milliarder nedlastinger i 2020 og har nå rundt en milliard aktive brukere.
  • TikTok eies av Byte Dance, et kinesisk selskap med hovedkontor i Beijing. Byte Dance ble grunnlagt i 2012 av Zhang Yiming.
  • Byte Dance kjøpte opp det sosiale nettverket Musical.ly i 2017. Byte Dance hadde da allerede lansert TikTok. Året etter ble alle kontoer på Musical.ly overført til TikTok.
  • TikTok er ikke tilgjengelig i Kina. Der tilbyr Byte Dance i stedet søsterappen Douyin.
  • EUs nye regler for å stramme opp tekgiganter som Google, Facebook og TikTok trådte i kraft tidligere i høst. Hensikten er å skjerme brukerne for skadelig eller ulovlig innhold.

(Kilder: NTB, BBC)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hvem, hva, hvorfor?

Barna må altså få beskjed om at de bør se nærmere på avsenderen eller kontoen de får informasjonen fra på TikTok. Hva har kontoen postet før? Bygger tidligere poster fra kontoen troverdighet slik at du stoler på den? Hvilken fagkunnskap byr den egentlig på?

– I den sammenheng gir vi råd om å bruke tverrledning. Med det mener vi: Hvem er avsender? Hva sier andre kilder om avsenderen? Hva har avsenderen lagt ut tidligere? Hvilken agenda kan kilden ha? sier Karlsen.

Og ikke ta for gitt at ungene dine er digitale innfødte, råder han.

– Gjennom kurs og møter med elever har vi erfart at de har manglende kunnskap om hvordan man for eksempel bruker Google. De unge er nødt til å ta vare på det vi kaller sin egen informasjonsberedskap.

Andrew Tate og TikTok-tomrommet

Karlsen minner om viktigheten av kritisk tekning når ting skjer raskt.

– I en krisesituasjon blir informasjonslandskapet ofte brukt for å skape forvirring. Når det smeller, er du nødt til å ha laget deg en oppskrift som du går etter, heller enn å la deg rive med av sterke følelser. Du må ha en grunnrefleks om at du sjekker kilder du stoler på. Og vi vet at hvis det meldes om en bombe i Oslo, så går de unge til NRK og sjekker, for eksempel. Men det er de små tingene vi uroer oss for. De tingene som er for «små» til at det blir en avissak, men som du tenker at «dette stemmer sikkert». Det må vi være klar over og imøtegå, sier Tenk-lederen.

Omstridte Andrew Tate er en av profilene som har slått seg opp på TikTok. Han ble etter hvert bannlyst fra appen.

– Du har aldri hørt om Andrew Tate? I så fall er sjansen stor for at du ikke er en ung mann. Tate er for tiden nettets mest virale, og en av TikToks farligste fenomener, skrev Dagsavisen-spaltist Linn Stalsberg i et innlegg i fjor høst.

Andrew Tate utenfor rettsbygningen i Buchuresti onsdag. Foto: AP Photo/Vadim Ghirda/NTB

– Hvordan skal foreldrene håndtere folk som Tate, og hvordan bør TikTok-brukere tenke kritisk i møtet med Tate og lignende profiler?

– Et veldig viktig spørsmål. Vi vet at det er et tomrom i informasjonslandskapet, der mange føler at «ingen her snakker til meg». Da kan noen gå inn og «ta» det tomrommet. Unge gutter og menn er eksempler i Tates tilfelle, sier Sølve Kuraas Karlsen.

Hva med kunstig intelligens (KI)?

Man må være bevisst på at sosiale medier generelt, TikTok inkludert, ikke har som mål å lære deg opp og sende deg videre som et bedre menneske, sier Tenk-lederen.

– Målet til selskapene bak disse appene er jo at du skal bli værende i appen. Bruke den. Da tjener de penger.

Vi kan ikke forvente at barn og unge utelukkende bare skal være på redaktørstyrte medier som Dagsavisen, VG og NRK, påpeker Karlsen.

Sølve Kuraas Karlsen er leder for Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no.

– Men barna må være klare over hvordan en plattform som TikTok fungerer. Deres interesse er å tjene penger. Dét trenger en motvekt, sier han.

– På TikTok skal du bare skrolle litt nedover i feeden, men plutselig har det gått to timer. TikTok spiser deg opp. Du ser mye, og mye glir forbi i farten. Men noe blir lagret i minnet ditt. Når du da ikke er bevisst på at det du ser påvirker deg, så blir du påvirket. Dette må vi fortsette å snakke om, tilføyer Tenk-lederen.

– Hva med bruken av kunstig intelligens (KI), samt falsk lyd og falske bilder – såkalte deepfakes?

– Det er interessant, for foreløpig ser vi ikke den flommen av KI-generert innhold. Årsaken er jeg litt usikker på, men på TikTok er noe av greia at innholdet ikke trenger å se «hyperproft» ut. Det kan godt se litt hjemmelaget ut. KI-generert innhold kan ha en litt «overfin» stil. Men det kan være et tidsspørsmål før vi ser at utviklingen endrer seg også her.

Vekk din indre detektiv i sosiale medier

– Mange norske arbeidsgivere forbyr arbeidstakerne å ha TikTok på mobilen, grunnet koblingen til Kina. Hvordan skal foreldre da kunne følge med på det barna gjør?

– Det er en reell utfordring. I Tenk mener vi at foreldre og unge må snakke om det som skjer i det digitale livet. Men da må man unngå at det blir konflikt hver gang. «Åh, ikke vær så mye på skjermen» er feil sted å starte. Man må heller starte dialogen i «fredstid». Vi opplever at barn og unge er veldig interessert i å snakke og dele, men da må de voksne stille de riktige spørsmålene. Det kan være så enkelt og ufarlig som «Hvordan er ting på TikTok for tiden»?

Karlsen ber både voksne og unge om å vekke sin indre detektiv i sosiale medier – og om å ha forskjellige mennesker i egen krets.

– Da Jan Tore Sanner (H) var kunnskapsminister, sa han at klasserommet er det viktigste rommet vi har. For i et klasserom er det så mange forskjellige folk. Mens hvis du henger i en gjeng der alle er helt like, så går du fort i feilinformasjonsfella.

– De som vil lure deg på TikTok, kan alle triksene i boka. Før eller senere blir du lurt. Men er du i et miljø med forskjellige folk, har du en venn som kommer til å spørre «hm … Er du sikker på dette?» Da tenker du deg om en gang til.

– TikTok har lagt gullegget

Gaute Bjørklund Wangen er ekspert i informasjonssikkerhet og førsteamanuensis ved NTNU. Overfor NRK har han påpekt at måten TikTok fungerer, ved å servere innhold heller enn at du selv aktivt finner det fram eller velger det, er en veldig effektiv måte å påvirke på. Og at muligheten til å manipulere er til stede.

– TikTok har lagt gullegget. De har funnet en kombinasjon hvor de fanger og holder på oppmerksomheten din. Det er et kjempetriks for å manipulere. Spørsmålet er hvor mye de benytter seg av denne muligheten. Men den er til stede, advarte han til statskanalen før jul i fjor.

TikToks medieavdeling har foreløpig ikke besvart Dagsavisens henvendelse i denne saken. I en uttalelse i februar opplyste TikTok ifølge NTB at de har styrket avdelingen som jobber med at selskapet følger forskrifter og regler. Selskapet lovet samtidig å bedre regulere innholdet på appen og i større grad fjerne skadelig innhold og desinformasjon.

Les mer om TikTok her




Mer fra Dagsavisen