Torsdag la Riksrevisjonen, med Karl-Erik Schjøtt-Pedersen i spissen, fram sin rapport om Skatteetatens arbeid med å avdekke formuer i utlandet. Resultatet er nedslående, rapporten sier Skatteetatens arbeid er kritikkverdig. Men rapporten sier også mye om hvor stort omfang det er av norske formuer i utlandet.
– Det er svært problematisk at det er sju milliarder vi ikke får i skatteinntekter hvert eneste år, på grunn av underrapportering av formuer i utlandet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Dagsavisen.
Han forteller at Skatteetaten får informasjon fra mange land rundt om i verden, om formuer som tilhører norske statsborgere. Den informasjonen har Riksrevisjonen sett på og sammenliknet med de faktiske skattemeldingene. Forskjellene er svært store:
- Av de 344.000 som har plassert kapital i utlandet er det bare 29 prosent som rapporterer det inn til norske skattemyndigheter i det hele tatt.
- Bare en av ti innberetter riktige summer.
- Totalsummen er på 70 milliarder kroner. Det har doblet seg på fem år.
- Halvparten av de som har eiendom rapporterer det inn.
- 13 prosent av de som har eiendom i utlandet har skattepliktige inntekter på eiendommene. Men bare 3,5 prosent rapporterer inn.
Dette er tall Skatteetaten har. Likevel er det få som blir oppdaget.
– Skatteetaten har veldig liten kontroll. Og de har ingen målrettet kontroll mot de som har høye formuer. Vi er bekymret for at dette kan gi en opplevelse av at det er liten risiko for å bli oppdaget, sier Schjøtt-Pedersen.
– De som vurderer å plassere penger i utlandet kan tro at dette enkelt lar seg unndra norsk skatt.
– Og det har de rett i?
– Ja.
[ Bommet fagbevegelsen på sin hovedsak i valgkampen? Dette svarer LO-lederen ]
Ikke tilfredsstillende
Riksrevisoren forteller at hvis man har formue eller eiendom i Norge, så blir det automatisk ført opp i skattemeldingen. Det blir det ikke med utenlandske formuer, delvis fordi det er svakheter i informasjonen skattemyndighetene får fra utlandet. Og få melder det altså inn selv.
– Men det har liten konsekvens. Skattemyndighetene har lite kontroll, bruker lite ressurser på å gjennomføre kontroll. Men utlandet skal ikke være en frisone for skatt. Har du penger i utlandet skal den meldes inn og beskattes, sier han.
Konklusjonen til Riksrevisjonen er altså å rette kritikk mot Skatteetaten. Samtidig sier rapporten at Finansdepartementets innsats er «Ikke tilfredsstillende».
– Hvordan gjemmes egentlig penger i utlandet?
– Det kan være på flere vis og med avanserte løsninger. Men det vi snakker om her er hvor utenlandske myndigheter varsler norske myndigheter. Likevel blir det ikke rapportert inn, og norske skattemyndigheter gjennomfører ikke kontroll.
Schjøtt-Pedersen forteller at det gjelder folk med forskjellige størrelser på formuene, og fra ulike sosiale lag. Det største antallet utenlandsformuer er i Sverige. Men den største summen er i Sveits.
– Det er ikke sånn at de som har lavere inntekt ikke har penger plassert i utlandet. Men de som har høyest formue har relativt mer i utlandet, sier han.
– Går Skatteetaten i for liten grad etter de aller rikeste?
– Problemet er ikke at Skatteetaten kontrollerer de små i stedet for de store, problemet er at de ikke kontrollerer.
– Hvorfor er ikke dette veldig enkelt? Når andre land rapporterer om formuer burde vel det legges rett inn i skattemeldingene til folk?
– Det er et relevant spørsmål. Norske myndigheter mener informasjonen ikke er sikker nok. Men det hadde vært fullt mulig å forfølge informasjonen man har fått, sier han.
[ Dette vet vi om eksplosjonen ved sykehuset i Gaza ]
Holder krypto skjult
I tillegg til utenlandsformuer har Riksrevisjonen også sett på penger plassert i kryptovaluta. Schjøtt-Pedersen forteller at deres undersøkelse viser at det er 377.000 personer i Norge som eier kryptovaluta. Men samme problem gjelder her:
– Det er få som rapporterer inn det de eier, det de taper eller det de vinner, sier han.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark erkjenner problemet.
– Vi har sett at vi har hatt for få kontroller på dette området. Derfor har vi allerede tatt grep, skriver skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
– Etterlevelsen på utenlandsområdet har gradvis økt, blant annet som et resultat av automatisk utveksling av for eksempel kontoopplysninger mellom over 100 land. Men den bør bli bedre. Det er fortsatt ressurskrevende å avdekke dem som tar aktive grep for bevisst å unndra inntekt og formue til beskatning, skriver Funnemark.
Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet følger opp kontrollnivået med Skatteetaten. Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier det er Skatteetaten som bør vurdere tiltak og kontrollnivå.
– Som allerede nevnt, ligger det til Skatteetaten å vurdere hvordan begrensede ressurser skal prioriteres mellom ulike virkemidler og områder i etaten, sier Vedum.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]
