Angrepene mot Israel fra Hamas har rystet det jødiske miljøet i Norge. Samtidig er de dypt bekymret for palestinerne på Gaza, forteller Rachel og Eliana.

Det er kun dager siden Hamas’ voldsomme angrep mot Israel når Dagsavisen møter de to unge jødene Rachel Mizrachi og Eliana Hercz på St. Hanshaugen i Oslo.

Lørdag brøt den militante gruppa Hamas, som styrer Gazastripen, gjennom grensa til Israel og angrep flere mål, blant annet en rave-fest hvor ungdommer var samlet. Minst 1.200 israelere er bekreftet drept så langt, og over hundre gisler er bortført til Gaza.

Siden da har Israel angrepet over 1.000 mål på Gazastripen. Hele boligblokker er lagt i grus, og så langt er over 1.000 mennesker meldt drept.

Situasjonen har rystet det jødiske miljøet i Norge i grunnvollene. Rachel og Eliana forteller at de, som mange andre norske jøder, har et tett forhold til Israel.

Rachel Mezrachi

Eliana har to onkler med familier i landet, og har bodd der selv i ett år. Rachels far er israeler, hun har selv bodd der i seks år og hun har to lillesøstre som bor der fast.

– Vi er alle fortsatt i sjokk. Jeg kjenner flere som ikke klarte å gå på jobb på mandag, som måtte ta noen dager for å komme seg. Folk er knust, folk er kvalme, og folk vet ikke hvor de skal gjøre av seg, sier Rachel.

Hun forteller at hun selv forsøkte å gå på en forelesning mandag, men måtte snu i døra.

Knakk sammen

Eliana forteller at hun lørdag morgen skulle holde et foredrag om det å være jøde i Norge. Før foredraget fikk hun meldinger fra venner i Israel i en gruppechat. Folk spurte hverandre om hvor de var, og om de var trygge. Eliana skjønte at noe var galt, og sjekket VG.

– Da knakk jeg sammen. Jeg sa til kollegaen min at nå må jeg bare gå på, og så får jeg takle dette etterpå.

Eliana Hercz

Hun beskriver det som en sjokktilstand.

– Frykten for familie og venner var det første. Og familien og vennene til de du er glad i. Det var noe med det å vite at for alle medjøder i dag, så ble hele livet snudd på hodet på ett sekund, sier Eliana.

– Det føles fortsatt som et mareritt jeg ikke har våknet opp fra, sier Rachel.

Kvelden før så hun filmen Golda på kino med samboeren. Den handler om Jom Kippur-krigen for 50 år siden, som flere ganger har blitt nevnt som et referansepunkt. Den krigen var forrige gangen Israel opplevde et overraskelsesangrep i den skalaen man har sett nå.

Når hun våknet lørdag morgen, var mobilen full av meldinger.

– Jeg har tre småsøsken og mamma som var der på det tidspunktet. De fortalte at de prøvde å finne dekning, men de hadde ikke bomberom i bygningen de var i, sier Rachel.

Rachel forteller at familien i Israel er veldig tett på det som har skjedd.

– Lillesøsteren min har venner og bekjente som var på rave-festen, og kjenner til flere som har blitt drept eller kidnappet. Jeg tror det skumleste er at ingenting føles trygt. De sitter hjemme med låst dør og gardinene igjen i frykt for at det plutselig skal komme terrorister på døra. Bomberommene stopper ikke terrorister som kommer inn. Så det er en helt annen frykt som aldri har vært der før, sier Rachel.

Ikke trygg uten Israel

At kjente og kjære er i faresonen, er ille nok. Men selv om Rachel og Eliana har valgt å bo i Norge, er Israels eksistens fortsatt en trygghet. Det er det eneste stedet i verden hvor jøder er samlet, forklarer Rachel.

– Jeg vet at jeg føler meg ikke trygg uten Israels eksistens, som jøde i Norge. Det er min personlig mening, men jeg har veldig behov for at Israel skal eksistere. Hvordan og på hvilken måte kan man diskutere, men såpass viktig er det for min jødiske identitet.

– Handler det om at man er en minoritet alle andre steder i verden?

– Ja, og om 2.000 år med forfølgelse også, sier Rachel.

Eliana Hercz.

Rachel og Eliana var de første jødiske veiviserne i Norge, og brukte året 2015–2016 til å reise rundt på skoler.

– Vi var mange elevers første møte med en jøde. Så ble vi jo alltid spurt om forholdet til Israel, sier Eliana.

Hun sier at hun opplevde det positivt at mange i Norge ønsker å få vite mer. Ofte fikk hun spørsmål om hvorvidt hun synes det er skummelt å være jøde, og fram til for noen år siden var svaret nei.

– Men så så man et skifte under koronatiden. Konspirasjonsteorier blusset opp, også hos Ola Nordmann. Og siden det har jeg kjent litt på at det faktisk er en sikkerhet å vite at hvis det blir for ille, så kan jeg dra til Israel, sier Eliana.

– Og parallelt med det, så kan man ha meninger om det Israel som er nå. Det blir en personlig tankekamp, legger hun til.

Groteske videoer på sosiale medier

De to forteller at trykket på sosiale medier er massivt nå, både med bilder av savnede personer og videoer av groteske voldshandlinger. Rachel forteller at hun åpnet Instagram på lørdag.

– Det var nok det dummeste jeg kunne finne på å gjøre. Og jeg klarte ikke å slutte, men det er jo helt grotesk det vi ser. Det føles som et videospill eller en skrekkfilm, sier hun.

Eliana Hercz (t.v.) og Rachel Mizrachi

– Vi er et lite miljø her i Norge, så vi blir veldig godt kjent med hverandre. Og det å konstant se bilder av savnede personer i feeden, rop om hjelp og forklaringer minutt for minutt om det som skjer, det er så massivt, sier Eliana.

Eliana er opptatt av at barn og unge, også i Norge, får opp de samme videoene som de to har sett de siste dagene. Hun kjemper tilbake tårer når hun forteller om dem.

– Videoene som sirkulerer nå er helt usensurerte og uten noen advarsler. Det er så viktig at foreldre og voksne som har med barn og unge å gjøre, setter seg ned og åpner opp for samtaler om at et liv er et liv. Og jeg vil oppfordre til raushet, til å si at her er det ikke mer synd på noen enn andre.

Det gjelder for begge sider, understreker hun.

– Jeg har snakket med flere rundt meg som også har det forferdelig nå med tanke på det som skjer i Palestina. På lik linje med at vi føler en veldig tilknytning til de sivile i Israel, så føler de en ekstremt personlig tilknytning til det som skjer i Palestina.

– En ekstra sorg

De to reagerer sterkt på at enkelte i den offentlige debatten har forsøkt å rettferdiggjøre terrorangrepene mot sivile israelere. Eliana sier at når hun snakker om konflikten med medjøder, med familie og i menigheten, så er det alltid to tanker som går igjen.

– Samtidig som vi er i sjokk og i bunnløs sorg over det som skjer i Israel, så er vi også skremt over det som nå kommer til å skje med sivile i Palestina. Det er som om det ikke kommer til å ta noen ende. Og det å føle at vi ser et liv som et liv uansett, men opplever at andre i debatten ikke klarer det, er også et sjokk.

Eliana Hercz og Rachel Mizrachi.

Som eksempel nevner Eliana at Dagbladet måtte stenge kommentarfeltet under en sak om rave-festen hvor flere hundre ble drept og unge festdeltakere bortført, fordi det var både rasisme, islamofobi og antisemittisme i kommentarene. Hun reagerer også på at noen har brukt begreper som frihetskamp.

– Jeg forstår at dette vekker følelser hos alle som har et forhold til situasjonen, men det er måten det gjøres på, sier Eliana.

Hun får inntrykk av at for noen er drapene på sivile bare et middel for å nå et mål.

– Det skremmer meg. Jeg håper jeg tar feil, men det jeg sitter igjen med er at hvis dette hadde skjedd noe annet sted, så hadde hele verden vært rystet. Det hadde ikke vært satt noe spørsmålstegn eller et «komma, men». Det hadde vært at dette er grusomt, utropstegn! At man ikke gjør det, er uforståelig. Og det legger på en ekstra sorg, sier Eliana.

Står med sivile liv på begge sider

Det handler ikke om at palestinernes sak ikke skal få oppmerksomhet, forklarer Rachel.

– Jeg står med palestinerne. De fortjener et fritt Palestina, og de fortjener bedre vilkår. Situasjonen på Gaza er helt forferdelig, sier hun.

Det handler heller ikke om at man ikke kan kritisere Israel. Rachel var selv med og demonstrerte mot regjeringen i Israel i vår, forteller hun. Men det er ikke politikk det bør handle om nå.

– Det handler ikke om å velge side, om hvem man støtter og ikke. Dette er bare brutalt på alle mulige måter. Og det at folk ikke klarer å skille på det når mennesker blir slaktet, voldtatt og dratt langs gatene … Altså de jubler, de feirer at folk er døde. Det er helt umenneskelig, sier hun.

Rachel sier at hun har vokst opp med en visshet om at terrorgrupper som Hamas og Hizbollah ønsker å utslette Israel og utrydde alle jøder.

– For meg er det sannheten, men jeg trodde aldri at det faktisk skulle skje. Men nå, når dette skjedde på lørdag, så ble det plutselig veldig ekte. At herregud, dette er faktisk en mulighet, sier hun.

– Det har tidligere vært et tema at jøder i Norge gjerne får ansvar for å svare for konflikten, selv barn som fortsatt er i skolen. Er dere bekymret for hvordan dette vil spille seg ut nå?

– Jeg vet jo ikke, men jeg må innrømme at jeg er redd for hva som kan komme til å skje etterpå. Lørdag morgen ringte pappaen min, og det første han sa til meg var at nå må vi be fordi dette kommer til å bli enda verre, sier Rachel.

Han tenkte også på de palestinske sivile i Gaza, og inkluderte dem i bønnene.

– Jeg er veldig redd for hvordan dette kommer til å eskalere. Nå sitter vi på en måte og holder pusten.

Ikke en konkurranse

De to er opptatt av å formidle at dette ikke må bli en konkurranse om hvem det er mest synd på.

– Jeg tror det folk her ikke skjønner, er at jo mer de trekker oss fra hverandre, jo mer heller de bensin på bålet for krigen i Midtøsten, sier Rachel.

Rachel er opptatt av at man må kunne la seg berøre av andres historier uten å føle at ens egen sannhet er truet.

Rachel forteller at de i forbindelse med utdanningen som jødiske veivisere tok et kurs i brobygging for demokratisk medborgerskap.

– Der lærte vi som 19-åringer hvordan du kan akseptere og ta inn over deg andres narrativer uten at du nødvendigvis trenger å rikke på ditt eget. Men du skal bli berørt av det. Jeg kunne ønske at flere turte å la seg bli berørt av andres historier uten å føle at deres egen historie er truet. Det handler om å romme alle uten å dytte folk bort.

Eliana sier at hun synes norske medier har gjort en god jobb med å vise fram sivile tap på begge sider. Selv om hun gjerne skulle sett at sympatien med de israelske ofrene kom uten forbehold, er det likevel naturlig at fokuset flytter seg i takt med at situasjonen endrer seg.

– Alle fortjener å leve et verdig liv hvor de føler seg trygge, uavhengig av om de er israelere eller palestinere, sier Rachel.

Helvete på jord

De to synes det er vanskelig å se for seg hvordan israelerne og palestinerne skal klare å komme til en forsoning, særlig etter det som nå har skjedd.

– Jeg er ikke noen diplomat med mastergrad i internasjonale relasjoner. Som et hverdagsmenneske ser man på dette som et helvete på jord. Hvordan kommer man seg videre fra helvete på jord? spør Eliana.

– Det er flere generasjoner som har vokst opp med å hate hverandre, og å tenke at den andre bare vil drepe deg. Dette skaper bare mer sinne og frykt, og jeg er skikkelig redd for hva det kommer til å gjøre med begge samfunnene, sier Rachel.

Eliana sier at de fra veldig ung alder har blitt konfrontert med det som skjer i Israel og Palestina, og at det har gjort at de har måttet lære seg å lytte.

– Det er utrolig lett å bli sint, utrolig lett å nøre opp under hat, men man må ta et steg tilbake og anerkjenne at det er mennesker det handler om uansett hvilken religion eller tro de har.

– Jeg sier ikke at alle jøder tenker som oss, men det er for å si: La oss etterstrebe det.

---

Dette har skjedd

  • Lørdag morgen gikk Hamas til angrep på flere mål inne i Israel. Så langt er over 1.200 israelere meldt drept og over 2.700 såret. Flere utenlandske statsborgere er også døde.
  • Israel har angrepet over 1.000 mål på Gazastripen som svar på angrepet. Flere boligblokker er jevnet med jorden. På palestinsk side meldes det om minst 1.000 drepte og 5.000 sårede.
  • Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) har tatt over 100 sivile og soldater til fange og brakt dem til Gazastripen. Hamas truet mandag kveld med å begynne å likvidere gisler dersom Israel fortsetter angrepene mot sivile mål på Gaza.
  • Israel har varslet full blokade av Hamas-styrte Gazastripen – det vil si at verken mat, vann eller drivstoff skal kunne bringes inn til de 2,3 millioner innbyggerne.
  • Over 250.000 palestinere på Gazastripen er internt fordrevet, følge FN.
  • Det israelske militæret (IDF) har innkalt rundt 300.000 reservister, og har varslet at målet er å få slutt på Hamas’ styre på Gazastripen. Det er ventet at Israels respons vil trappes opp, muligens med en bakkeinvasjon av Gaza.
  • Hamas og Hizbollah er regnet av flere land som terrororganisasjoner. Norge har ikke definert dem som det, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte onsdag at Hamas kan karakteriseres som det etter terrorangrepene som startet 7. oktober.

Kilder: NTB og Store norske leksikon

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Fler artiklar för dig