Som pårørende og datter er Cathrine Nordstrand opprørt og sint. Opprørt og sint over at farens siste dager, som ifølge familien, ble alt annet enn verdig.
– Vi er lettet over at han ikke ble der lenger. At han fikk slippe. På den avdelingen han var på Ullern helsehus var det et personell som ikke visste hvordan de skulle ta seg av døende, sier hun.
Cathrines far hadde tidligere hatt en historie med kreft. I sommer fikk han tilbakefall. Etter en tur på Volvat ble han lagt inn på Diakonhjemmet hvor han var en uke.
– Her ble han tatt imot og behandlet på en verdig og god måte. Vi minnes de gode, varme smilene. De kunne faget sitt, og både pappa og vi følte oss trygge, sier han.
– Men han ble sykere for hver dag han var der. Det er nesten utrolig hvor fort det gikk. Vi så tydelig forfallet, og han mistet etter hvert evnen til å prate, forteller hun.
Fikk en dårlig magefølelse
– Det toppet seg da han skulle overføres til Ullern helsehus to dager før han døde, forteller Cathrine Nordstrand.
Diakonhjemmet sykehus mente han var ferdigbehandlet, og at han skulle overføres til annen behandling. Bydel Ullern bestemte at han skulle til en opptreningsavdeling ved Ullern helsehus.
Han ble så fraktet fra Diakonhjemmet Sykehus til Ullern helsehus i ambulanse.
– Han måtte levere fra seg sykehusskjorte fra Diakonhjemmet. Han var allerede da på vei inn i døden. Men det var ikke mulig å få kontakt med dem, og det kan ikke vært lett å kle av og på en syk mann, sier Cathrine og legger til:
– Hvorfor kunne han ikke fått dratt videre i den skjorta? Den kunne de ha fått igjen senere. Det kunne da ikke haste sånn med å få sykehusskjorta av en døende mann, sier datteren.
Hun er også kritisk til at faren som i livets siste fase ble skrevet ut fra sykehuset.
Les Diakonhjemmet og Sykehusetatens svar lenger ned i saken
– Jeg fikk en dårlig magefølelsen da vi fikk vite at han mest sannsynlig skulle til Ullern helsehus, men jeg beroliget meg med at det måtte da ha blitt bedre der, etter all omtalen de fikk tidligere i år. Men jeg tok feil. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg akt meg ut av rullestolen, og satt meg foran døra hans på Diakonhjemmet i protest mot at han skulle flyttes, sier hun alvorlig.
Omsorgssvikt, sen responstid og pasienter som fikk store skader av oppholdet var bare noe av det vi kunne lese om Ullern helsehus i avisene høsten 2022. Saken endte til slutt med høring i bystyresalen og byråd Robert Steens avgang.
Tar et oppgjør
I en kronikk i Akersposten tar hun et oppgjør med farens siste dager hvor de trengte ro og kvalitetstid.
Men dagene ble preget av kaos og rot på Ullern helsehus, forteller Cathrine Nordstrand. Hun har ALS, sitter i rullestol, og aner ikke hvor lenge hun selv har igjen. Men hun tar kampen for faren, som døde 81 år gammel.
«Pappa hadde vært til utredning en uke på Diakonhjemmet sykehus før overføring fant sted fredag 21. juli 2023. Han hadde da «masse» kreft i lever, leversvikt, gulsott, kreft i skjelett og urinblære. Han var en palliativ pasient. Det eneste vi ønsket for faren vår, var god medisinering og smertelindring, varme, gode og snille hender og veldig hyppig tilsyn/fastvakt. Ullern helsehus sviktet totalt på alle punkter», skriver hun i kronikken.
– Det var ikke vond vilje. Men de visste bare ikke. Personalet på Ullern helsehus var ærlige på at de ikke hadde erfaring med døende pasienter. Når man skal føde møter man jordmødre, fødselsleger og annet fagpersonale. Men når man skal dø, så blir man plassert på en avdeling hvor de ansatte ikke har peiling. Hårreisende, sier hun stille.
Hun forteller om pleiere som kom inn og lurte på om han skulle ha mat. En fysioterapeut banket på døren, for å avtale trening. Og da familien spurte pleiere om han fikk smertelindrende medisiner, ante de ikke hva han fikk, forteller Cathrine.
– Han lå bare å stønnet, og pustet tungt. Noe de ansatte ikke fikk med seg, for de var ikke innom rommet hans. Vi måtte lete for å finne noen. De visste ikke hvor syk han egentlig var, sier Cathrine stille.
– Hvor lenge kan Ullern helsehus holde på å si unnskyld?
[ – Jeg vil jobbe, men føler meg gitt opp av Nav ]
I dag, nesten tre måneder etter at faren døde, er hun fortsatt opprørt og sint.
– Jeg greier ikke finne roen. Det må skje en rettferdighet. Hvor lenge kan Ullern helsehus holde på å si unnskyld? De har fått midler og de har fått opplæring etter de mange sakene som tidligere i år har versert i media. Men det får være grenser for hvor mange ganger de skal si beklager, sier hun.
[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]
Møte
Etter farens død hadde Cathrine og søsteren et møte ledelsen ved Ullern helsehus og direktøren for helsehus i Sykehjemsetaten.
– Jeg var veldig, veldig sint på det møtet. Men jeg greide å beherske meg. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke sprakk. Det var intetsigende det de kom meg, og bare tomme beklagelser. Har de ikke lært noe på Ullern helsehus?, spør hun.
– De legger seg flate og ber om unnskyldning. Men det gjør ikke pappas siste dager noe bedre. Når man sier ja takk til å motta døende pasienter, så må man kunne ha et opplegg som ivaretar den type pasienter. Hvor mange flere skrekkhistorier, fra Ullern helsehus skal vi måtte høre? Hva er det de ikke forstår? Akkurat som man ikke skjønner at dette menneskeliv det er snakk om. Jeg er sjokkert over at dette skjer i Oslo i 2023. Hvor skal de døende? Det holder ikke bare å finne en avdeling med en ledig seng. Mangler de midler, så må de sørge for å løfte det politisk, avslutter hun.
[ Ordførerkandidat Lindboe: – Historiene fra Ullern helsehus har gjort dypt inntrykk på meg ]
Beskrive diagnose
Veslemøy Cecilie Garmark, avdelingsleder ved Diakonhjemmet sykehus, er forelagt historien til Cathrine Nordstrand. Hun sier til Dagsavisen at de kun uttaler seg på generelt grunnlag når det gjelder slike pasienthistorier.
– Det varierer hvor lenge pasienter er i en palliativ eller siste terminal fase, alt fra dager til flere uker. Dette vet vi ikke på forhånd. Det varierer også hvor spesialisert oppfølging pasienter trenger i livets sluttfase. Sykehusets oppgave er å beskrive pasientens diagnose og funksjonsnivå overfor bydel, og så er det bydelens ansvar å vurdere rett pleie- og omsorgsnivå. Når bydel bestemmer at pasienter skal overflyttes til annet omsorgsnivå, veileder og informerer sykehuset om videre medisinering, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
Om historien med bytte av sykehusskjorte skriver hun dette:
– For oss er det viktig å ivareta pasientens verdighet på best mulig måte også ved overflytting til neste omsorgsnivå. Vi unngår, så sant det er mulig, at pasienten blir transportert gjennom offentlige rom og i drosje eller ambulanse i bare sykehusskjorte og tøfler.
En forklaring Cathrine Nordstrand reagerer sterkt på.
– Han var døende, lå på en båre under en sykehusdyne, og ble kjørt i ambulanse fra dør til dør. Hva han hadde på seg var helt underordnet her. Og det burde sykehuset ha tenkt på, sier hun.
Cathrine minnes en aktiv og sosial far. En som var glad i å reise, særlig til Spania og Portugal, kjørte bil og fartet mye rundt.
– Begge hans foreldre var i 90-årene de gikk bort. Så vi hadde sett for oss å ha pappa her mye lenger. Han var veldig sprek helt til kreften kom tilbake. sier Cathrine Nordstrand.
[ Har fått mer penger og flere ansatte. Da peker pilene oppover på Ullern Helsehus ]
– Vi er lei oss
Johnny Jakobsen, direktør helsehus i Sykehjemsetaten, har lest Cathrine Nordstrands historie, og legger ikke skjul på at verken pasient eller pårørende har fått gode nok tjenester i dette tilfellet.
– Det er viktig å få fram at vi tar tilbakemeldingen på alvor og er lei oss for det som skjedde. Jeg beklager at pasienten ikke fikk gode nok tjenester og at vi ikke ivaretok hans pårørende godt nok, sier han til Dagsavisen.
Det er viktig å få fram at vi er lei oss for det som skjedde.
— Johnny Jakobsen, direktør helsehus Sykehjemsetaten.
– Hvorfor blir en palliativ mann plassert på en avdeling for de som skal ha opptrening?
– Det er bydelen som bestemmer hvor pasienten skal. De kjøper spesifikke plasser, og disponerer plassene slik de finner det hensiktsmessig. Pasienter som sendes fra sykehusene er mye sykere enn tidligere, men det er svært sjelden at så syke pasienter som i dette tilfellet overføres fra sykehusene. Vi er enige med de pårørende i at det nok ikke burde ha skjedd at denne pasienten ble regnet som utskrivningsklar. Uansett så skulle vi ivaretatt denne pasienten og hans pårørende mye bedre, sier Jakobsen.
– VI har en lindrende enhet med 16 plasser ved Solvang Helsehus, hvor bydelene kan kjøpe plasser. Solvang helsehus tar imot pasienter med spesielle behov og komplisert smertelindring. Slik var det ikke i dette tilfellet, sier han.
– Hva gikk galt i dette tilfellet?
– Slik i ser det for oss, så har det vært en svikt i kommunikasjonene internt i helsehuset, samt at overføring av informasjon til helsehuset ikke var god nok. Prioriteringene burde vært annerledes.
Har forholdene på Ullern helsehus blitt noe bedre etter all oppmerksomheten tidligere i år?
– Vi har styrket Ullern helsehus med blant annet nærmere 20 nye faste årsverk, samt de har besøksverter og servicemedarbeidere. I tillegg har alle helsehus gjort en omorganisering fra 1 september. Alle pasienter vurderes nå av lege i mottaket og pasienter med samme behov samles på helsehuset. Sammen med styrket bemanning er dette viktige tiltak for oss i det systematiske arbeidet med å gi bedre tjenester til stadig sykere pasienter. Vi håper med de nye tiltakene at vi kunne unngått de feilene som ble gjort med denne pasienten. Omorganiseringen gjelder alle helsehusene, sier direktøren.
– Hva gjør dere for at dette ikke skal skje igjen?
– Vi har behandlet saken og tatt det opp med t ansatte på Ullern helsehus. Vi har også satt inn tiltak for å bedre kompetanse. Vi har blant annet lånt personale fra lindrende enhet fra Solvang, og bruker de til en gjennomgang av rutiner og refleksjoner. Vi har hatt en systematisk gjennomgang av saken, for å finne forbedringspotensial.
Selv om det nå er snart tre måneder siden Helge Inge Nordstrand gikk bort, er de ikke ferdige med saken.
– Vi har invitert pårørende i denne saken til et møte med de ansatte ved Ullern helsehus, hvor de kan få dele sine erfaringer og opplevelser, sier Johnny Jakobsen.
---
Palliativ behandling
Begrepet terminal pasient, eller som oftest bare terminal, brukes om pasienter som lider av en uhelbredelig sykdom, og som trolig vil dø i nær fremtid. Disse pasientene får ofte kun palliativ (lindrende) behandling, og i noen tilfeller brukes også terminal sedering (som regel en form for eutanasi, og lovstridig i de fleste land).
Kilde: Wikipedia
---
[ Fersk undersøkelse: Flere sliter psykisk på grunn av økonomien ]
