Sykefraværet i Norge øker. Denne uka skrev Dagsavisen at staten beregner å bruke 56 milliarder kroner på sykepenger neste år, en økning på 8,8 milliarder sammenlignet med 2023.
Effekten av covid-pandemien er en av grunnene som trekkes fram, under diagnosegruppen «allment og uspesifisert». Slapphet og tretthet utgjør 60 prosent av sykefraværet i denne gruppen. Det er en økning i antall tapte dagsverk på 13,3 prosent fra samme kvartal i fjor.
– Nå ser vi trolig langtidsvirkninger av pandemien. Til tross for at det har vært en markant nedgang i påvist korona, er det en stor økning i diagnoser som er vanligst for personer som først har vært sykmeldt med korona. Disse diagnosene kan ha lang varighet, skriver Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.
For Remi Solberg ble long covid grunnen til at han måtte tre av som fylkesrådsleder i Nordland, den fremste politiske posisjonen i fylket.
Nå ber han helsemyndighetene ta diagnosen på alvor og anerkjenner sykdommen, og kommer med nødvendige tiltak for å få ned sykefravær grunnet long covid, eksempelvis rehabilitering.
Wake up-call
– Det var en «wake up-call» på hvor skjørt ting er, sier han, og sier diagnosen ga han utfordringer som førte til stor frustrasjon.
– Fra å være i så til de grader i virke og i ilden, både profesjonelt og privat, til å nesten ha evig nok med å klare seg selv. Det var en enorm frustrasjon over å ikke være frisk, og ikke forstå helt hva som var feil, sier han.
Solberg var ordfører for Arbeiderpartiet i Vestvågøy kommune da han fikk korona rundt påsketider i 2022.
– Jeg hadde helt typiske symptomer, med tung pust og fysisk påvirket. Og så ville det ikke slutte, sier han, om hvordan han merket at han var rammet av ettervirkningene av viruset.
[ Debatt: Hva er planen for de langtidssyke? ]
– Jeg hadde ikke energi, problemer med å konsentrere meg, dårlig husk. Det var en kognitiv svekkelse, sier han.
– I periode var jeg faktisk bekymret for at jeg hadde fått en form for demens, og fikk meg sjekket for det. Jeg er en aktiv person som liker å gå i fjellet, men ble sliten av å gå på flatmark, forteller Solberg.
Legen ga Solberg diagnosen long covid. Han sier utfordringene vedvarte utover sommeren, men at det kjentes bedre på sensommeren. I august ble han spurt om å tiltre som fylkesrådsleder, og i oktober inntok posisjonen, valgt av fylkestinget.
Men i februar var det stopp.
Sykmeldt i flere måneder
– Det slo tilbake, med de samme symptomene. Jeg klarte ikke å fungere. Jeg hadde ikke krefter og energi, og klarte ikke å samle tankene, sier han.
Solberg opplevde problemer med å lese sakspapirer, og til og med skjønnlitteratur ble vanskelig å lese. Han sier han tidvis knapt var i stand til å ta vare på seg selv.
– Jeg måtte helt ned på de basale behov, og konsentrere meg om det. Få hvile, spise. Det helt grunnleggende, sier han.
Det sendte han ut i en ny sykmelding fram til juni, da han igjen tok fatt på ordførervervet i kommunen.
I ettertid ser han at han sannsynligvis begynte for tidlig, til tross for advarsler fra fastlegen. Denne gang tok han en mer forsiktig og trinnvis tilnærming til arbeidsoppgavene, og forsøker enda å holde litt igjen på aktivitetsnivået.
– Jeg føler meg enda ikke 100 prosent tilbake sånn som jeg var før covid, men jeg er glad for at det går betydelig mye bedre.
Betalte for eget rehabiliteringsprogram
Solberg mener det er på tide at helsemyndighetene tar ettervirkningene av sykdommen på alvor. I hans tilfelle søkte fastlegen om å få plass et rehabiliteringsprogram, men opplevde å få avslag da long covid ikke ga grunnlag for slik behandling i helsesystemet.
– Der har vi nok en vei å gå, sier han, og sier det er mange i Norge som sliter med ettervirkningene av pandemien.
Solberg tok saken i egne hender, og laget et eget rehabiliteringsprogram han fulgte i Polen, Tyrkia og Egypt, med personlig trener, fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Det ble betalt fra egen lomme.
– Det har funket, og er en stor grunn for at jeg har kommet tilbake i arbeid. Det er jo fantastiske gode rehabiliteringsopplegg rundt omkring i Norge, men jeg falt utenfor det.
Nå er formen mye bedre, og Solberg tror det skal gå bra for hans vedkommende.
– Men jeg er i et nettverk av folk som har hatt, og har long covid, der man stadig får tilbakemeldinger på ulike skjebner. Det er dessverre altfor mange som virkelig sliter, sier han
[ Forskere har funnet tre typer «long covid» ]
Nakstad: – Bekymringsfullt
– Det er høyere sykefravær nå enn det var før koronaen. Det må vi gå inn i. Det er ikke bra. Det der må vi jobbe med hele tida, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han traff Dagsavisen da statsbudsjettet ble lagt fram forrige uke.
Assisterende direktør ved Helsedirektoratet, Espen Nakstad, sier det er bekymringsfullt at det legemeldte sykefraværet ser ut til å øke på grunn av psykiske lidelser, utmattelsessyndromer og long covid.
– Dette er tilstander som ofte medfører sykemelding over en lang tidsperiode, derfor er det spesielt viktig å følge opp de sykemeldte fra arbeidsgivers side og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø også for dem som kanskje ikke fungerer 100 prosent når de kommer tilbake til arbeidsstedet. Jeg tror ivaretakelse og tilrettelegging er to viktige stikkord, både før, under og etter sykemeldingsperioder, sier han.
– Disse plagene ser ut til å vedvare over tid, og særlig diagnosen slapphet/tretthet peker seg ut i sykemeldingsstatistikken, forklarer Nakstad, og sier de ikke er overrasket over det økte sykefraværet grunnet sykdommen.
Derfor samlet de alle ekspertmiljøene i Norge til en gjennomgang av kunnskap og retningslinjer for pasientene av sykdommen for to uker siden.
– Finnes lavterskeltilbud
Nakstad sier at selv om rehabiliteringskapasiteten viser seg å være relativt god, tyder erfaringer fra de norske miljøene og fra internasjonale studier på liten effekt i form av merkbar forbedring for den enkelte pasient.
– Det finnes flere lavterskel-rehabiliteringstilbud for long covid i hele landet og kapasiteten er god særlig i Oslo-området hos frisklivssentralene i de enkelte bydelene. Utfordringen for mange er for utmattet til å gjennomføre tradisjonell rehabilitering, dessuten er kunnskapen om sykdommen og hvilken type opptrening som virker best fortsatt begrenset, sier han.
Han sier direktoratet mistenker at long covid skyldes en vedvarende påvirkning av immunsystemet som fortsetter etter at virusinfeksjonen har avtatt, men at kunnskapen stadig er mangelfull, og at det trengs mer forskning for å forstå hvorfor personer rammes så ulikt.
Han forstår at de fleste med long covid opplever symptomene som en psykisk belastning.
– Det er en ytterligere belastning å ikke merke fremgang når man nærmer seg et år som sykemeldt og etter hvert må over på arbeidsavklaringsordninger, uten at man føler seg friskere. Det er viktig at vi tar dette alvorlig og fortsetter å følge opp dem som plages med senfølger etter covid-infeksjon, sier han.
---
Om sykefraværet i Norge
- Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet i 2. kvartal var på 5,5 prosent (+1,1 %), og det egenmeldte sykefraværet var på 1 prosent (+3,6 %).
- Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,2 prosent i 2. kvartal 2022 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2023. Det er en økning på 4,7 prosent. Sykefraværet for menn var på 4 prosent (+4,8 %). Kvinners sykefravær var på 7,1 prosent (+4,5 %).
- I SSBs statistikker (legemeldt og sykemeldt) var det sesongjusterte sykefraværet i 2. kvartal 2019 5,7 prosent. I 2021 var det tilsvarende tallet 6,11 prosent, mens i 2023 er tallet 6,58
---
[ Aksjonister blokkerte Karl Johan: – Vi skal gjøre dette sammen ]
