NB! Fredag morgen ble det klart at «monsterskatten» ikke er med i budsjettforslaget for 2024. I regjeringens forslag til statsbudsjett heter det nå at Regjeringen ønsker å «arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring», ifølge Aftenposten. Dermed: Regjeringen «fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap».Neste mulighet blir da statsbudsjettet for 2025, skriver avisa.
Saken under er skrevet før statsbudsjettet ble lagt fram fredag.
Fredag legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram statsbudsjettet for 2024. Det har allerede kommet noen lekkasjer, men én ting som fortsatt ikke er kjent er om den såkalte «monsterskatten» kommer med – eller som den egentlig heter, jamfør forslaget som ble sendt på høring i fjor: «særregler om skattlegging av privat konsum i selskap».
Enkelt forklart innebærer dette at dersom et selskap eier en hytte og denne kan benyttes av eier på fritiden, vil eier måtte betale en heftig skatt på dette.
Én av hovedinnvendingene da lovforslaget ble lagt fram var at skatten ikke var treffsikker nok. Og at den kunne ramme for eksempel hytteutleiere som kunne bli nødt til å betale monsterskatt når denne sto tom.
Partiet Rødt er blant dem som håper skatten dukker opp i budsjettet fredag.
– Dette er et av de største hullene i dagens skattesystem som gjør at de rikeste i praksis betaler mindre skatt per krone enn en vanlige rørlegger og sykepleier gjør, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Det er skatteadvokater som har gitt den nye skatten kallenavnet «monsterskatten». Det er fordi den innebærer en høy beskatning av bedriftseieres fordel av å benytte hytter, båter og fly som tilhører et selskap de eier. Altså, eier du en bedrift, og du kan bruke privatflyet til private reiser, må du betale skatt. Bakgrunnen for lovforslaget er at mange bedriftseiere har omgått dagens skatteregler for dette.
– Vi vet at det er snakk om flere milliarder i privat konsum. I dag lurer de rike unna beskatning ved at man ikke skatter av inntektene sin før man bruker det på sitt eget luksusforbruk. Det være seg privatfly eller yacht. Hvis vi skal ha et rettferdig skattesystem i dag, så kan det ikke være sånn. De fleste betaler jo skatt av lønnen sin først og det som er igjen brukes til ja, både båt og bil. Så her er det en urettferdighet i systemet som må rettes opp, sier Martinussen.
Hun påpeker på at dette ikke er noe nytt, i andre land er en slik skatteordning allerede på plass.
---
Dette går forslaget ut på:
- Det er først og fremst tenkt at det er boliger, fritidseiendommer, båter, fly og helikopter som kan antas å kunne benyttes til privat forbruk som blir rammet av denne endringen.
- For fly, helikopter og båt er det foreslått en beskatning per år fastsatt til 104 % av anskaffelseskost, tillagt påkostninger eller markedsverdi.
- For bolig- og fritidseiendom var det foreslått at 26 % av verdien beskattes hvert år.
- Reglene gjelder for de som eier over 50 prosent i slike selskaper.
---
– Håper regjeringen ikke lot seg skremme av milliardær hylekor
Lovforslaget ble sendt på høring i 2022. Mange var ikke glade for dette forslaget og det endte med at regjeringen fant ut at det beste var å utsette et endelig forslag til i år. Derfor kan dette forslaget nå bli en del av statsbudsjettet som legges ut allerede fredag. Og om dette blir en del av statsbudsjettet så kan loven innføres så snart som. januar 2024. Det betyr også at flere eiere må kvitte seg med sine luksusfly, båter og hytter før det nye året kommer for å slippe unna skatten.
Men partiet Rødt er enig i at det opprinnelige lovforslaget trenger endringer. Flere var bekymret for at endringene skal ramme blant annet eiere av campingplasser og sjøboder siden disse i teorien kan benyttes av eier utenom sesong. Men så snudde regjeringen og har lovet at forslaget er ment å stoppe privat luksusforbruk i selskaper og ikke skal ramme blant annet eiere av campingplasser.
– Vi ser jo at det kan være rom for justeringer i det opprinnelige forslaget som ble lagt fram, men jeg håper i hvert fall at regjeringen ikke har latt seg skremme av milliardærhylekoret til å vanne ut reglene for mye, sier hun.
Les mer om statsbudsjettet her
Hun forteller videre at mange har reagert på at grensen for hvor stor andel man eier av selskapet bør forandres på. Det som er foreslått nå er at de som eier 50 prosent av selskapet må beskatte.
Kritikken har gått ut på at satsene er skyhøye, men Martinussen mener at det er nødvendig med høye satser.
– Skattesatsen må være så høy at den effektivt setter en stopper for praksisen. Meningen er jo at folk slutter å snike seg unna skattesystemet. Hele poenget her er jo at man skal heller skatte slik som vanlige mennesker enn å skjule sitt private luksusforbruk i selskapene sine. Alle vanlige folk må betale skatt av inntekten sin og etterpå kan man gå på butikken og kjøpe hva man vil. Det bør også gjelde de rikeste. Problemet i dag er at de kan komme seg unna, sier hun.
[ Shakira tiltalt for skattesvindel ]
Ønsker rettferdig skattesystem
E24 skrev tidligere i år at Kjell Inge Røkke ville ha blitt hardt rammet av «monsterskatten» om han ikke hadde flyttet til Sveits. Røkke benytter seg hyppig av privatfly som eies av hans eget selskap. I tillegg til det bygger han en stor luksusyacht som også blir et forskningsskip.
Hvis Røkke hadde blitt i Norge og lovforslaget hadde blitt vedtatt slik det var, ville han fort rundet 1 milliard kroner i formuesskatt, utbytteskatt og monsterskatt, ifølge E24s beregninger.
– Baksiden her kan jo bli at flere rikinger rett og slett flytter ut som vi har sett tendenser til og dette vil føre til tap av skattepenger, hva tenker du om det?
– Dette argumentet bruker alle rikinger i alle land, at denne skatteskjerpelse gjør at jeg flyttet, og jeg mener at vi trenger et rettferdig skattesystem. Da må vi tette skattehull. Vi kan ikke gi de aller rikeste alt de peker på, da kan vi gi opp hele ønsket om å ha et rettferdig skattesystem.
– Hvor sannsynlig tror du det er at monsterskatten blir en virkelighet nå på fredag?
– Jeg tror at det er en veldig stor sannsynlighet, lovforslaget blir nok litt endret og det støtter vi så lenge selve kjernen i forslaget blir å tette et skattehull for de aller rikeste som finansierer luksusforbruket sitt uten å skatte, sier hun.
[ Dette er LO-lederens forventninger til statsbudsjettet ]
– Antakeligvis i strid med menneskerettighetene
Advokat og partner i advokatfirmaet Wiersholm, Bettina Banoun, sier at hun også er for skatteregler for å beregne fordelen av privat konsum, men at det er viktig at reglene er treffsikre.
– Skattesystemet skal brukes til å beskatte fordeler og beskatningen bør ikke gå ut over den reelle økonomiske fordelen. Det er uheldig om reglene utformes slik at de nærmest blir en stoppregel mot legitim bruk av aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Det vi har advart mot er uproporsjonale regler, sier hun.
Noe som mange mente ikke var tilfelle ved den første foreslåtte endringen.
– Det foreslåtte skatteleggingsnivå er ikke proporsjonalt og er antakelig i strid med menneskerettighetene.
Hun henviser til den europeiske menneskerettskonvensjonen protokoll 1 artikkel 1 som regulerer borgernes rett til å nyte sine formuesgoder.
[ Vedum: Helt feil å si at vi «gønner på» i statsbudsjettet ]
– Uklar forslag
Rolf Lothe som er fagsjef i Skattebetalerforeningen sier at også de er skeptiske til regjeringens første forslag.
– Helt overordnet må en skjerping av reglene utformes på en måte som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet på en akseptabel måte, slik at endringene ikke ødelegger for helt ordinære virksomheter i berørte bransjer. Slik feiler det fremlagte forslaget på begge punkter, sier han.
Lothe sier at forslaget er uklart og tilsynelatende svært vidtgående. Det er for eksempel uvisst i hvilke tilfeller beskatningen skal inntre. Hvis det er ment at eier skal beskattes fullt ut for en disposisjonsrett, og bare få fradrag for perioder objektet faktisk har blitt benyttet direkte i inntektsskapende aktivitet, vil det bety en helt uakseptabel skatterisiko for berørte virksomheter, hevder han.
Derfor har foreningen anbefalt Finansdepartementet å komme tilbake med et nytt forslag.
Finansdepartementet skriver i e-post at det vil komme en avklaring om monsterskatten vil bli en del av statsbudsjettet på fredag og at de ikke ønsker å si noe mer utover det før fremleggelsen på fredag.
[ Forventninger til statsbudsjettet: − Et lite skritt i riktig retning, men ikke godt nok ]
