Nyheter

Forskere: Familiehunden er deppa

I en ny studie har forskere ved Københavns Universitet funnet at den moderne familiehunden ofte lider av ensomhet og separasjonsangst.

– Mange tror at moderne familiehunder er bortskjemte og har det for godt. Men de lider ofte av ensomhet og urealistiske sosiale forventninger fra eierne, noe som kan føre til angst, depresjon eller aggressiv atferd, sier Iben Meyer til forskningsmagasinet Videnskap DK.

Hun er hovedforsker bak metastudien som forskere fra Københavns Universitet nylig publiserte i tidsskriftet Applied Animal Behaviour Science. Forskning.no omtalte studien først i Norge.

Meyer og kollegene har sammenlignet velferden til den moderne familiehunden med løshunder som lever i landsbyer i Mexico.

Mens familiehundene har mer trygghet, bedre helsestell og tilgang på næringsrik mat, kommer de dårligere ut når det gjelder den mentale helsa. Hunder er nemlig sosiale dyr som er ment å leve i flokk, slik landsbyhundene gjør.

Separasjonsangst

Sammenlignet med landsbyhundene tilbringer den moderne familiehunden veldig mye tid alene. Da kan de få separasjonsangst eller andre separasjonsrelaterte problemer som kjedsomhet og frustrasjon, forklarer Meyer.

Atferdsbiolog og hundeekspert Emma M. Garlant driver nettsiden Hun om Hund, og sier til Dagsavisen at hun synes studien er interessant.

Emma Garlant driver nettstedet Hun om Hund.

– Vi har det med å tenke at en hund har det godt så lenge den har et hjem, skikkelig mat, en tørr seng og tilgang til veterinærbehandling. Denne studien viser at det er ikke nødvendigvis slik, sier hun.

Samtidig skal man ikke romantisere livet til de frittlevende hundene, understreker hun. Det å gå med en ubehandlet infeksjon er ikke nødvendigvis bedre enn det å ha separasjonsangst.

Garlant oppfordrer hundeeiere til å ta separasjonsangst seriøst, og uansett forsøke å finne måter å begrense hvor mye hunden må være alene.

– Vi må jo på jobb, så det er klart at det er innafor å la hunden være litt alene. Men gjør en liten innsats for at det ikke skal være så veldig lenge, oppfordrer hun.

– Man må aldri glemme at de ikke har valgt å bo hos oss. Det er et uskyldig vesen som du har valgt å ta inn, så da må man være bevisst at hundens velferd er prisgitt deg, legger hun til.

Høye forventninger

Når hundeeierne kommer hjem etter endt arbeidsdag, møter familiehunden også svært høye forventninger til hva den skal mestre av sosiale situasjoner, påpeker de danske forskerne. Den skal kunne hilse på fremmede mennesker og hunder, oppføre seg pent og være til glede for eierne.

– Vi forventer veldig mye av hundene våre, at de bare skal gli rett inn i livene våre. De fleste forventer ikke at katter skal lære å kjøre trikk, men det forventer man av hunder, sier Garlant.

Ofte får hun spørsmål fra hundeeiere om hvordan man kan få hunder til å slutte å bjeffe.

– Da får jeg av og til lyst til å si at da må man heller skaffe seg en gullfisk. Du har en hund, og en hund bjeffer, sier Garlant.

Emma Garlant med et utvalg av sine mange hunder.

Selv har hun blant annet en dansk-svensk gårdshund, en rase som elsker å grave.

– Da må jeg bare akseptere at jeg kommer til å ha hull i plenen.

Dette kan du gjøre

Garlant har flere tips til hva hundeeiere kan gjøre hvis de mistenker at familiehunden ikke har det helt greit.

– Det første er å prøve så godt det lar seg gjøre å la hunden få utløp for naturlig adferd, sier hun.

Det er selvfølgelig ikke alt hunder kan få lov til, verken hjemme eller ute i samfunnet, men der man kan, bør man la hunden få lov, mener Garlant.

– Noen hunder trenger å løpe, og da må man sørge for at de får gjort det. Og la hunden få bruke snuten! Det kan gjerne være med arrangerte kurs i nesearbeid, men bare det å strø maten ut på plenen så de kan lete etter den, er bra.

Garlant foreslår også at man bør finne hundevenner som hunden kan leke og gå tur sammen med, og kanskje hyre inn hundelufter for å gi dem et avbrekk mens du er på jobb. Hun advarer også kraftig mot å la hunder sitte i bur i flere timer i strekk.

– Det er altfor vanlig. Det ville gjort mye for mange hunder å slippe det, for det er et så elementært behov å kunne bevege seg rundt, sier hun.

– Må få slippe å bli klappet

Garlant oppfordrer hundeeiere til å sette seg inn i de mer subtile signalene hunder bruke for å kommunisere.

– En hund som glefser forstår vi. Da skjønner vi at den ikke liker det som skjer. Men hunder har et større repertoar. De snakker på flere måter som også er subtile. For eksempel kan det at en hund slikker seg raskt over snuten, være et tegn på stress, sier hun.

Mange har en forventning om at hunder skal være snille og greie, og la seg klappe av både kjente og ukjente. Garlant ber hundeeiere la hunden selv få velge om den vil bli klappet eller ikke.

– Hvis den viser noen av disse vage tegnene på at den ikke liker seg, for eksempel at den snur seg bort, da må den få slippe å bli klappet, sier hun.

– Hunder har veldig få valg. Vi velger det aller meste for dem: når de skal ut, når og hva de skal spise, og så videre. Det er praktiske årsaker til det, men når det er mulig, la hunden velge selv, oppfordrer hun.

Det å bruke belønningsbaserte treningsmetoder er også en måte å gi hunden flere valg, samtidig som man unngår å påføre dem frykt ved å korrigere og kjefte. Garlant oppfordrer også hundeeiere til å vise forståelse for hundenes frykter og særheter, selv når de kan fremstå komiske for oss.

– Vær empatisk og tålmodig. Selv om vi vet at støvsugeren ikke er farlig, så vet ikke hunden det, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen