Nyheter

Elektrifisering av Melkøya: – Tiårets konfliktlinje

Regjeringens plan om å elektrifisere Melkøya vil kreve storstilt vindkraftutbygging på land. Men motstanden er stor i hele Finnmark, forteller Arbeiderpartiets mann i Kautokeino.

I den første versjonen av denne saken sto det i en liste over vindkraftprosjektene at Davvi vindkraftverk er planlagt på fjellet Rásttigáisá. Det stemmer ikke. Planområdet ligger i nærheten av Rásttigáisá.

– Jeg tror at dette kommer til å bli tiårets konfliktlinje i Finnmark. Det er det ingen tvil om, sier Johan Vasara til Dagsavisen.

Vasara var statssekretær i Samferdselsdepartementet frem til februar i år, da han flyttet hjem til Kautokeino for å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet.

Selv har Vasara gått kraftig ut mot regjeringens Melkøya-vedtak. Han forklarer at planen om å forsyne Equinors gasskraftverk med kraft fra land, vil ha store konsekvenser i hele fylket.

Johan Vasara var ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Kautokeino i lokalvalget.

– Melkøya tolkes som et startskudd for store utbygginger. For oss i Kautokeino treffer det bredt fordi vår nomadiske reindrift foregår over store deler av Finnmark og Nord-Troms, sier han.

Tross motstanden ser det ut til at regjeringens planer vil koste Vasara ordførerkjedet.

I Kautokeino gikk Ap frem i lokalvalget, og ble nest største parti. Men Flyttsamelista, som ble største parti og støttet Vasara som ordfører for åtte år siden, ønsker ordførervervet selv denne gangen.

De samiske listene lokalt har blitt mer lunkne til samarbeid med Arbeiderpartiet, som også mistet velgere til de samiske listene i fylkestingsvalget. Årsaken er de store vindkraftprosjektene som må komme dersom regjeringens plan skal bli virkelighet.

Les mer om vindkraft her!

Professor: Slik vil Melkøya-planen påvirke kraftforbruket

Magnus Korpås, professor ved Institutt for elektrisk energi på NTNU, anslår at elektrifiseringen av Melkøya vil doble kraftforbruket i Finnmark. Regjeringens plan er at Melkøya skal drives med strøm fra land innen 1. januar 2030.

Skal man komme i mål, må det både bygges ut mye vindkraft på land i Finnmark, og overføringskapasitet i form av kabler.

NTNU-professor Magnus Korpås mener regjeringens tidsplan er mye å håpe på.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan det skal være mulig å få fortgang i kraft og nettutbygging sånn som situasjonen er. Det er mye å håpe på, sier Korpås.

Han tenker først og fremst på hvor betent spørsmålet om vindkraft på land har blitt.

Da Støre presenterte beslutningen om Melkøya i august, nevnte han ikke ordet vindkraft, påpeker Korpås. Likevel er prosjektet helt avhengig av ny vindkraft på land for å komme i mål.

– Når du har en offentlig debatt hvor du ikke engang kan si det ordet uten å bli upopulær, så lover det ikke godt for utbyggingene. De som vil bygge ut, må tørre å si det, sier Korpås.

Korpås tror ikke at den politiske beslutningen om Melkøya vil føre til noen overilt saksbehandling hos NVE, direktoratet som behandler konsesjonene for vindkraft. Han viser til at de nye reglene som ble vedtatt i Stortinget før sommeren, gir mer lokal forankring slik at prosessene blir mer krevende for utbyggerne enn før.

– Det ligger i konsesjonssystemet at ingen skal føle seg overkjørt, så jeg tror ikke at regjeringen kan instruere noen i å forte seg og bygge ut. Jeg tror de må vente pent på at dette går sin gang.

Han understreker samtidig at konfliktene om utbygginger i Finnmark ikke blir borte om man sier nei til elektrifisering. Det er nemlig også andre industriprosjekter på gang i fylket som vil kreve mer strøm.

– Med Melkøya presser problemet seg frem ekstra stort og fort, sier han.

---

Slik skal kraftbehovet på Melkøya dekkes:

  • Regjeringens beslutning om elektrifisering av Melkøya innebærer at Hammerfest LNG fra 1. januar 2030 kan legge om kraftforsyningen fra gassturbiner til kraft fra nettet.
  • Ifølge regjeringens pressemelding vil elektrifisering av Melkøya kreve 350 megawatt (MW) effekt. Dersom anlegget går for fullt hele året, tilsvarer det litt over 3 terawattimer (TWh) i økt strømforbruk.
  • Regjeringen viser til at det er meldt vindkraftprosjekter på land i Finnmark på totalt 3.000 MW. Dette tallet viser til kraftverkenes makskapasitet når det blåser for fullt. Det vil kreves langt større installert effekt for å dekke det reelle kraftbehovet.
  • Regjeringen peker i tillegg på utvidelse av Alta vannkraftverk og fremtidig havvind. Begge vil ligge lenger frem i tid, og førstnevnte vil kun gi et lite bidrag til totalen.
  • Forbruket på Melkøya vil også gi behov for mer overføringskapasitet i kabelnettet, og tilgang til regulerbar kraft sørfra slik at Melkøya kan få strøm når det ikke blåser i Finnmark.

---

Trussel mot lokale arbeidsplasser

Etter Fosen-saken er loven endret slik at vindkraftanlegg krever samtykke fra kommunene de skal ligge i. For ledningsnettet er kommunene en høringspart, men de har ikke samme mulighet til å sette foten ned.

De fire aktuelle vindkraftprosjektene for å forsyne Melkøya, ligger i kommunene Lebesby og Gamvik. Begge steder er det fortsatt politisk flertall for vindkraft etter høstens kommunevalg.

Men selv om de nye reglene gir kommunene mer makt til å si nei, gjelder ikke kravet til lokal aksept for reindrifta, påpeker Vasara.

– Nå er ikke reindriftas rettssikkerhet ivaretatt, fordi reindriftsutøverne ikke er folkeregistrert i kommunene hvor de har sommerbeite, forklarer han.

Som regel er reindriftsutøverne folkeregistrert i innlandskommunene hvor de har vinterbeite, som i Kautokeino. Her står reindrifta for over 400 årsverk, så for dem er arealinngrepene en trussel mot lokale arbeidsplasser, også når inngrepene skjer utenfor kommunegrensene, sier han.

– Melkøya-vedtaket er hastverkspreget

Vasara mener at Melkøya-vedtaket er hastverkspreget, og sammenligner det med Fosen. Etter Fosen-saken er tilliten til de kommende konsesjonsprosessene i Finnmark på et bunnpunkt, sier han.

– Det virker ikke som det er vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter. Nå frykter mange at gir man lillefingeren, så forsvinner hele armen. Derfor blir det tryggere å nekte.

Johan Vasara sammenligner Melkøya-vedtaket med Fosen-saken. Storheia vindpark er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind.

Folk i Finnmark er også redde for at man ikke klarer å produsere nok ny kraft i tide, slik at elektrifiseringen av Melkøya heller fører til økte priser, forklarer Vasara.

– Vi har gjerne 50 minusgrader om vinteren, så det er ikke et alternativ å spare strøm, sier han.

Da Melkøya-vedtaket kom fra regjeringen, diskuterte Lebesby Senterparti kollektiv utmelding. Vasara bekrefter at røster i Kautokeino Arbeiderparti har foreslått det samme, men lokallaget landet på å forbli i partiet.

Jobber med en plan

Seksjonssjef Svein Grotli Skogen i NVE er tydelig på at regjeringens politiske vedtak ikke vil påvirke hvordan NVE vurderer de lokale fordelene og ulempene for de fire vindkraftverkene.

De vil imidlertid ta høyde for beskjeden olje- og energiminister Terje Aasland ga i august, om å vektlegge Norges geopolitiske sikkerhetshensyn. Nå jobber NVE med en fremdriftsplan basert på regjeringens beslutning, opplyser Skogen til Dagsavisen.

seksjonssjef Svein Grotli Skogen

I tillegg til vindkraft peker regjeringens pressemelding på en mulig oppgradering av Alta vannkraftverk – et kraftverk med en spesiell historikk. Da det først skulle bygges på 80-tallet, utløste det Alta-aksjonene som for alvor satte urfolksrettigheter på den politiske agendaen nasjonalt.

Knut Fjerdingstad i Statkraft bekrefter at oppgradering her er en mulighet de ser på, men opplyser at det er på planleggingsstadiet.

– Vi har ikke kommet så langt med Alta ennå at vi har truffet noen beslutning eller er klar til å sende søknad, sier han til Dagsavisen.

Pressekontakt Knut Fjerdingstad i Statkraft forklarer at en eventuell oppgradering av Alta kraftverk ligger langt frem i tid.

Beslutningen om å oppgradere vil avhenge av etterspørsel, lønnsomhet, nettilgang og dialog med kommunene og interessenter, forklarer han.

I tillegg har kraftverket spesielle regler fordi det er i et laksevassdrag, forklarer Fjerdingstad. I motsetning til de fleste vannkraftanlegg i Norge har ikke Alta et stort vannmagasin som gjør at man kan ta ut strøm når man trenger det. Dermed kan det ikke gi balansekraft på samme måte når det er vindstille.

Dette er utbyggingsprosjektene

Skal regjeringen komme i mål med å forsyne Melkøya med kraft fra land, må ett eller flere store vindprosjekter som ligger til konsesjonsbehandling bli bygget innen seks år. I tillegg må det bygges nye ledninger gjennom flere kommuner for å føre krafta frem:

Kraftutbygginger

Davvi vindkraftverk er det største prosjektet som er under konsesjonsbehandling. Planområdet ligger i Lebesby kommune, og prosjektet er særlig omstridt fordi det ligger i nærheten av Rásttigáisá, som regnes som et hellig fjell for samene. Kraftverket har søkt om 800 MW installert effekt, og regner med en kraftproduksjon på 2.720 GWh i året.

Laksefjorden vindkraftverk ligger i Lebesby kommune. Utbygger har søkt om 450 MW installert effekt, og regner med en kraftproduksjon på 1.600 GWh.

Sandfjellet vindkraftverk ligger i Gamvik kommune. Utbygger har søkt om 750 MW installert effekt, og regner med en kraftproduksjon på 2.550 GWh.

Digermulen vindkraftverk ligger i Gamvik kommune. Utbygger har søkt om 450 MW installert effekt, og regner med en kraftproduksjon på 1.600 GWh.

Raggovidda vindkraftverk i Berlevåg har fått konsesjon til å utvide med 103 MW, tilsvarende en økt produksjon på 350 GWh.

Alta vannkraftverk ble opprinnelig prosjektert med tre aggregater. I dag er det to i drift. Disse har en installert effekt på 150 MW og en årlig middelproduksjon på 695 GWh.

Ledninger

Skaidi-Hyggevatn er strekningen frem til Melkøya, og fikk konsesjon i forbindelse med regjeringens vedtak i august. Statnett regner med at ledningen kan stå i drift fra 2027.

Skaidi–Lebesby er til prioritert behandling hos NVE. Skal Melkøya få kraft fra de planlagte vindkraftprosjektene lenger øst, må også denne bygges. Statnett regner med at den kan stå ferdig i 2030.

Lebesby – Seidafjellet (Varangerbotn) ligger på vent hos NVE. Denne vil gi økt kapasitet til Øst-Finnmark. Statnett regner med at den kan stå ferdig senest i 2032.

Mer fra Dagsavisen