Har ikke krav på norskopplæring: – Hvordan skal jeg integrere meg?

– Selv om jeg kan kommunisere litt på engelsk så skaper det mange utfordringer. For å integrere meg i Norge er språket nøkkelen for meg. Hvordan skal jeg integrere meg eller bidra i samfunnet når jeg ikke kan norsk? spør en polsk kvinne som jobber i Norge.

– Jeg har ikke råd til å betale for norskopplæring, akkurat nå så klarer jeg så vidt meg økonomisk. Jeg har heller ikke mulighet til å betale for barnepass slik at jeg kan gå på skole, sier hun videre til Dagsavisen.

Hun har to barn i Norge, og forteller at hun flere ganger har fått kommentaren «hvis du ikke er fornøyd her så kan du jo bare reise tilbake».

– Det er ikke så lett når barna dine er født i landet og føler seg norske, sier hun.

Ved inngangen til 2022 bodde det 105.500 polakker i Norge. Selv om polakker er den største innvandrergruppen i Norge, har de, i likhet med andre arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land, ikke krav på gratis norskopplæring slik som for eksempel flyktninger har.

Den polske foreningen i Larvik forteller at flere polske arbeidsinnvandrere ønsker seg gratis norskopplæring. Styremedlem i foreningen, Anna Maria Hucal (32), har selv betalt for norskopplæring.

– Jeg hadde en veldig forståelsesfull arbeidsgiver som motiverte meg til utnytte mine muligheter. Ellers så hadde det nok blitt vanskelig å lære seg norsk, sier hun.

For Hucal ble løsningen å jobbe mye overtid og spare penger slik at hun kunne ta permisjon uten lønn for å gå på skole og lære seg norsk.

Hucal sier at flere har ikke mulighet til å ta seg fri for å lære seg språket, derfor bør regjeringen tilrettelegge slik at flere kan lære seg norsk. Nå studerer hun skipsfart og logistikk samtidig som hun jobber.

– Noen kommer kun for å jobbe og har planer om å reise tilbake til hjemlandet, men mange har etablert seg her med familie, forteller leder for den polske foreningen i Larvik, Donuta Nowak og legger til:

– Et slik tilbud vil gjøre levekårene våre bedre og ikke minst så kan vi bli en større ressurs for samfunnet, sier hun.

[ Dette vet vi om mannen som kan ta over som sjef for Wagner-gruppen ]

– Flere blir utnyttet

Den polske foreningen i Larvik får støtte fra generalsekretæren i hjelpeorganisasjonen Caritas, Martha Skretteberg. En av hovedoppgavene til Caritas er å få innvandrere ut i jobb.

– Språk og arbeid er avgjørende for å få til vellykket integrering, forteller Skretteberg.

Skretteberg forteller at når språkopplæring ikke blir prioritert, så mister man muligheten til å skape integrering. Hun trekker også fram risikoen for å bli utsatt for arbeidslivskriminalitet og negativ sosial kontroll.

De to siste årene har Caritas registrert til sammen rundt 350 saker om mulig lønnstyveri. Dette er saker der arbeidstakere ber om hjelp for å få lønn de mener at arbeidsgiveren skylder dem.

– Hadde de kunnet språket så hadde de blitt mer ressurssterke til å takle slike utfordringer, mener hun.

[ Ekspert om tilstanden til Amazonas: – Det er nesten som om man holder pusten ]

– Langt ned på prioriteringslista

Organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) har også spilt inn til arbeids og inkluderingsministeren at de ønsker seg gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere.

– Hovedårsaken til dette er fordi vi ser og hører fra mange av våre brukere at det norske språket er en barriere for dem til å ta del i fellesskapet. Språkferdighetene har ikke kun en betydning for deltakelsen i arbeidslivet. God språkforståelse spiller også en viktig rolle når det gjelder i form av sosialisering og integrering. Og ikke minst få en forståelse av hvilken rettigheter en norsk samfunnsborger har, sier Yasir Ahmed styreleder i LIN.

Ahmed mener at dersom man ønsker en effektiv integrering så må det sikres at flere arbeidsinnvandrere lærer seg språket og kan å bli en del av storsamfunnet gjennom gratis norsk opplæring.

– Noen vil jo si at de bør selv betale for opplæringen, hva tenker du om det?

– De fleste arbeidsinnvandrere har allerede lite økonomiske midler til å få endene til å møtes i hverdagen. Da er det naturlig at det å betale for språkkurs kommer langt ned på prioriteringslista, sier han.

Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert i lavinntektsfamilier og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.

[ Muhammad ble drept: – Ord kan ikke beskrive hvordan familien har det ]

– Behov for bedre integrering

I desember 2022 leverte Arbeidsinnvandrerutvalget utredningen «Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv», til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hovedkonklusjonen er at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Dette innebærer både tiltak for å øke fagorganiseringen og redusere de svakere lønns- og arbeidsvilkårene mange arbeidsinnvandrere opplever i Norge, og tiltak for blant annet å styrke norskopplæringen for denne gruppen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter at utredningen har vært ute på offentlig høring, og det vil blant annet bli vurdert hvordan anbefalingene bør følges opp gjennom det pågående arbeidet med ny stortingsmelding om integrering.

– Det er behov for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Det innebærer blant annet tiltak for å øke fagorganiseringen og redusere de svakere lønns- og arbeidsvilkårene mange arbeidsinnvandrere opplever i Norge og styrke norskopplæringen for denne gruppen. Vi følger opp dette i det pågående arbeidet med ny stortingsmelding om integrering, sier statssekretær ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Samra Akhtar.

På spørsmålet om hvordan folk som kvinnen Dagsavisen har snakket med, kan bli integrert, uten krav på gratis norskopplæring, har ikke statssekretæren svart på.

[ Vil ha makspris på matvarer: – Vi må ta den ekstreme situasjonen på alvor ]

[ – Jeg ser at gutter har problemer i samfunnet som vi må løse ]