– Så mange mennesker dør av varmen at vi ikke får et øyeblikks hvile. Søndag bar jeg 26 døde kropper, sa likbilfører Jitendra Kumar Yadav til Al Jazeera tidligere i juni.
Han bor i India, der en hetebølge har tatt flere liv.
Mandag 4. juli var den varmeste dagen noensinne målt i verden sett under ett, ifølge en amerikansk analyse. Rekorden sto ikke lenge, allerede tirsdag ble den slått. Men det stoppet ikke der: onsdag tangerte varmerekorden fra dagen før.
Torsdag ble ukas tredje uoffisielle rekord satt, med en gjennomsnittstemperatur på 17,23 grader celsius. Beregningene er gjort av forskere ved University of Maine i USA. Før denne uken var den gamle rekorden en halv grad lavere.
– Klimaendringene er ute av kontroll. Om vi fortsetter å utsette nødvendige tiltak tror jeg vi beveger oss mot en katastrofal situasjon, som disse siste temperaturrekordene viser, sa FNs generalsekretær António Guterres ifølge The Guardian.
Forskerne i Maine bruker satellittdata og simuleringsmodeller til å regne ut gjennomsnittstemperaturen på jorda. Amerikanske NOAA, som studerer forholdene i havet og atmosfæren, kom torsdag med en advarsel om resultatene fra Maine, skriver NTB. De sier at de ikke kan bekrefte data som delvis kommer fra datamodeller, men trekker også fram at de ser at vi er inne i en varm periode som følge av klimaendringene.
– Selv om dette ikke er offisielle tall fra myndighetene, gir de oss en pekepinn om hvor vi er akkurat nå, sa NOAA-forsker Sarah Kapnick om den forrige rekorden.
[ 500 dager siden invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis ]
Parisavtalens grenser nærmer seg raskt
Ikke bare er det satt nye rekorder på enkeltdager, årets juni var den varmeste noensinne med betydelig margin. Det meldte EUs Copernicus Climate Change Service på torsdag. Den globale gjennomsnittstemperaturen for juni endte 1,46 grader over førindustrielt nivå.
Parisavtalen satte i 2015 som mål å helst begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Så sent som i mai advarte klimaforskere om at grensen ville brytes, i første omgang midlertidig, i løpet av de neste fem årene.
Klimaforsker Tim Lenton ved Universitetet i Exeter frykter at den siste tidens ekstremvær er et eksempel på det han kaller flimring, at de ulike systemene for vær, havis og skogbrann kortvarig beveger seg innenfor et nytt regime før de vipper over i det for godt.
– La oss håpe at jeg tar feil om det, sier Lenton til Inside Climate News.
[ Koranbrenning skaper utfordringer for Sveriges ytringsfrihet ]
Dødelige hetebølger
Varmen fikk uansett alvorlige konsekvenser på flere kontinenter. I Australia, Sør-Amerika og på Afrikas horn har det vært store skogbranner i sommer, i tillegg til de mye omtalte i Canada som startet tidligere og har hatt langt større utbredelse enn normalt.
Brannene i Canada har i perioder ført til betydelig nedsatt luftkvalitet over hele Nord-Amerika og hadde i slutten av juni alene ført til utslipp av 160 millioner tonn CO2. Ifølge canadiske myndigheter er rundt 350 branner fortsatt ute av kontroll, og sesongen er ventet å vare ut september. Canada har bedt om hjelp fra andre land, og mottatt forsterkninger fra blant andre USA, Australia, New Zealand og Sør-Afrika.
– De canadiske brannene er helt annerledes enn brannene i Sør-Afrika, spesielt de underjordiske brannene er ukjente for oss, sier brannkonstabel Thuto Ganya til Africa News.
I Asia har det så langt i sommer vært kraftige hetebølger i deler av India og Kina, med temperaturer godt over 40 grader flere steder og flere hundre dødsfall tilskrevet varmen. I Beijing ble det flere dager i juni advart mot å arbeide utendørs, og eldre og barn ble bedt om å vise forsiktighet. I India har mange ikke råd til å ta fri for å beskytte seg fra varmen.
En studie fra Universitetet i Cambridge konkluderte i april med at indiske hetebølger innen 2050 kan krysse en dødelig grense også for friske mennesker som hviler i skyggen, ifølge CNN.
Temperaturen stiger raskest i Europa
Også i Europa har det vært flere hetebølger i sommer, kraftigst i Spania der temperaturene nådde 44 grader i slutten av juni og er varslet å nærme seg 50 grader neste uke. Om værmeldingen slår til vil det bety ny rekord for Europa, som er det kontinentet der temperaturen stiger raskest.
Varmen var også tidlig ute i Spania i år. Ny april-rekord på nærmere 40 grader ble satt, samtidig som store deler av Europa har gått gjennom en tørkeperiode. Det skapte frykt for at enkelte steder kunne stå foran en ny sommer med ekstremtørke. I april var Rubén del Campo, talsmann for Meteorologisk institutt i Spania, ute med klar beskjed:
– Vi vet at ekstremt høye temperaturer er blitt mer vanlig og mer intense, og denne intense og ekstreme heten kommer tidligere. Selv om hver enkelt hendelse må analyseres individuelt og detaljert, stemmer denne hendelsen overens med det som skjer på grunn av klimaendringer, sa del Campo ifølge The Guardian.
I fjor sommer slet landbruket flere steder i Europa, elver tørket ut, og vann måtte fraktes med lastebil til områder uten rennende drikkevann.
[ Europa tørker og tørster: – Tilpasning er ikke lenger et alternativ, men et krav ]
Aldri vært mindre is i Antarktis
Mens ismengden i Arktis er innenfor normalen denne sommeren, har det aldri vært mindre is i Antarktis på denne tiden av året. Utbredelsen er hele 17 prosent mindre enn normalt, noe som knuser forrige rekord fra i fjor.
Den ekstraordinært milde vinteren i Antarktis er en av de viktigste grunnene til at de globale gjennomsnittstemperaturene har vært så høye i det siste. Deler av kontinentet og havet rundt har vært 10–20 grader varmere enn normalen målt fra 1979 til 2000, ifølge The Guardian.
Smeltende is i Antarktis har konsekvenser for havnivået som vil gi kraftigere flommer og stormer i kystnære strøk, og også for marint liv som følge av forstyrrelser mot næringskjeden eller risiko for nye sykdommer. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs satellittmålinger viser at verden mister en billion tonn is hvert år, skriver Meteorologisk institutt.
[ Elon Musk stengte kontoen hans på Twitter – nå er han tilbake på Threads ]
Varslet utvikling
At temperaturene stiger til nye, ekstreme høyder i år har vært varslet lenge. Det skyldes ikke alene fortsatt høye CO₂-utslipp, men blant annet også værfenomenet El Niño, en tilstand med spesielt varme havstrømmer i Stillehavet.
Fenomenet har i år oppstått tre måneder tidligere enn normalt, og påvirker været over store deler av verden, ifølge Meteorologisk institutt.
– Noen forskere tror vi kan få en «super-El Niño» nå, sa klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen i juni.
Men også i det nordlige Atlanterhavet var temperaturen ekstrem for juni, med høyeste overflatetemperatur 0.5 grader over den tidligere rekorden fra 2010 og i nordøst så mye som 1,36 grader over normalen.
I Norge var årets juni til sammenligning bare den 4. varmeste siden målingene begynte i 1900 og 2,6 grader varmere enn normalen, ifølge Meteorologisk institutt. Likevel var det særlig i Sør-Norge stor skogbrannfare og forbud mot bruk av ild mange steder.
– Sannsynligvis vil juli måned bli den varmeste måneden noensinne, det vil si siden siste mellomistid for hele 120.000 år siden, sa Dr. Karsten Haustein, forskningsmedarbeider innen atmosfærisk stråling ved Leipzig University til The Guardian.
