Flere trenger mathjelp: – Pappa, er vi fattige?

– Pappa, er vi fattige?

– Vi har ikke mye penger, men vi er rike på kjærlighet, svarer Yngve Holkestad (44) barna sine.

Han er en av mange enslige forsørgere og barnefamilier som sliter med å skaffe nok mat til familien sin.

En undersøkelse som Matsentralen Norge har gjort, viser at det er en 30 prosent økning i småbarnsfamilier og enslige forsørgere som tar kontakt. Den viser også en økning i antall personer som mottar mathjelp på 31 prosent fra juni 2022 til mars 2023 generelt.

– Dette er familier som blant annet får stønader eller jobber i lavtlønnede yrker. Det er en ny gruppe mennesker som vi møter på nå, det er personer med fast inntekt, enten fulltid eller deltid. En matpose blir ofte nok til å komme seg over kneika for de, forklarer daglig leder ved Matsentralen Norge, Per Christian Rålm.

Rålm beskriver situasjonen nå som dramatisk, og ikke minst alvorlig.

– Politikerne må våkne opp

En av dem som merker det på kroppen, er Yngve Holkestad. Han er kommunalt ansatt lydtekniker og enslig forsørger til to barn i grunnskolealder.

– Før korona hadde vi det veldig bra, men i løpet av to år med pandemi tapte jeg nesten 705.000 kroner, forteller han.

Holkestad har en 50 prosent stilling som lydtekniker, og tar på seg frilansoppdrag i tillegg. Han anslår at han tjente 500.000 i året, men når alt var stengt på grunn av pandemien, opparbeidet han seg gjeld for å klare seg.

– Mens jeg satt og ventet på at Nav skulle behandle søknaden min, måtte jeg ta opp privatlån for å klare meg. Det betaler jeg dessverre på ennå. Og selv om jeg får cirka 17.000 kroner i lønn hver måned, sliter jeg fortsatt. 12.000 går til leie og strøm. Da skal 5.000 kroner rekke til alt annet for oss tre, forklarer han.

Han har kuttet ned på sosiale aktiviteter og mat, funnet bosted som har lavere leiekostnader, selv om det førte til at barna måtte bytte skole.

– Jeg hadde ikke mulighet til å flytte nærmere skolekretsen til barna, da husleien i det området lå på 17.000-25.000 per måned, så de måtte bytte skole, forteller han og legger til:

– Den matposen som jeg henter hos frivilligorganisasjonen Du & jeg, er uvurderlig for oss. Det hadde ikke gått uten.

Han er ofte innom Du & jegs matutdeling i Færder kommune i Vestfold og Telemark for å sikre nok mat til seg selv og barna sine.

Holkestad føler litt på det å stå fram og være åpen om egen økonomi.

– Slik som situasjonen er nå, så føler jeg at jeg har ingen annen utvei enn å si ifra. Det norske samfunnet er dessverre ikke laget for en familie med kun én inntekt. Nå må politikerne våkne opp, sier han og legger til at den lønnsøkningen som man har hatt, kun dekker en brøkdel av utgiftene som har økt.

– Nå som det har blitt varslet ytterligere økning i levekostnader, hvordan tror du det vil være for deg?

Det blir stille.

– Det tør jeg nesten ikke å tenke på, svarer han.

[ Folk på sosialhjelp får mer penger. Se hele lista her ]

[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]

Ny gruppe som trenger hjelp

Styreleder for foreningen Du & jeg, Hanne Mee Aanensen, bekrefter at flere og flere barnefamilier tar kontakt med dem. Det nye er at det kommer familier der begge foreldrene jobber, men likevel så strekker ikke økonomien til. Foreningen som holder til i Færder kommune, hjelper over 150 mennesker med mat hver uke.

– Jeg har selv opplevd det Holkestad forteller om. Da jeg var mellom jobber så trengte jeg selv hjelp til å komme over kneika, sier hun og legger til:

– Det er fort gjort å havne på den andre siden, fra å ha det bra økonomisk til å ikke klare seg. Situasjonen nå er slik at hvis en av foreldrene mister jobben, blir det vanskelig å betale alle utgifter man har. De som kommer inn denne døren nå er helt vanlige folk som man ikke kan se at sliter økonomisk. Altså den vanlige mannen i gata som trenger hjelp, sier hun.

Foreningen Du & jeg er avhengig av å hente mat fra Matsentralen i Larvik.

– Hadde det ikke vært for dem måtte vi ha tigget mat fra ulike leverandører, sier Aanensen.

Matsentralen Norge er et nettverk av åtte matsentraler som legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte.

[ Idrettstinget vil ha tiltaksplan mot økonomiske barrierer ]

– Nesten en hel storby sulter

En undersøkelse Matsentralen har gjort med sine samarbeidsorganisasjoner, viser at antall mennesker som mottok mathjelp økte med 31 prosent fra juni 2022 til mars 2023. Matsentralen mener at de i snitt kunne delt ut 50 prosent mer mat, dersom de hadde hatt mer å dele ut.

I antall betyr det at så mange som 115.000 mennesker kan ha behov for mathjelp i Norge akkurat nå.

– Vår undersøkelse viser at mathjelpen når ut til et antall mennesker tilsvarende Tromsøs befolkning, men behovet ligner mer på Drammen. Dette betyr at nesten en hel storby sulter i Norge, sier daglig leder ved Matsentralen Norge, Per Christian Rålm.

– De jeg har møtt på, forteller at det er kun maten de kan kutte utgiftene sine på. Lån, husleie og strøm må jo betales. Dette fører til at mange lar være å spise og heller prioriterer å gi mat til barna sine, sier han.

Selv om Matsentralen samler inn mer mat enn noensinne, merker de at det ikke dekker behovet. Undersøkelsen viser at det er to ting som gjør at man ikke klarer å hjelpe alle:

• 60 prosent av organisasjonene melder at behovet for mat er større enn de får dekket.
• 37 prosent av organisasjonene sier at det er kapasitetsbegrensninger.

– Det betyr jo rett og slett at man har mangel på frivillige som bidrar. De fleste av dem som deler ut mat, bruker tiden og økonomien sin på å levere mat til de som trenger det, sier Rålm.

[ Begynnelsen på slutten for fattigdom blant eldre ]

Fikk ikke støtte

Han frykter at de varslede renteøkningene og et prisnivå som blir værende høyt, kan føre til at stadig flere vil trenge ekstra bidrag i form av mathjelp.

Behovet har Rålm formidlet til regjeringen ved å sende innspill til revidert nasjonal budsjett. De håpet på økonomisk støtte fra regjeringen, noe de ikke fikk.

Matsentralen ønsker nå en politikk for å kompensere for økte forskjeller i samfunnet og økte fattigdomsutfordringer.

– Mathjelpen som ytes av det frivillige, kan aldri bli noe mer enn et supplement for mennesker som har havnet i en vanskelig situasjon. Men mathjelp er et målrettet og effektivt tiltak som gjør en forskjell for de det gjelder, når det gjelder.

Matsentralen har ønsket seg støtte til både matsentralen og nasjonale organisasjoner som har matutdeling. Støtten vil de bruke på infrastruktur og fasiliteter og ikke minst styrke etableringen av mathjelp i områder der det ikke finnes i dag.

Rålm tror også at et statlig matvareprogram, opprettet etter FEADs (Fund for European Aid to the Most Deprived) modell hadde vært løsningen. Gjennom FEAD kjøpes det inn betydelige mengder mat som deles ut av europeiske matbanker til vanskeligstilte i flere land.

– Vi er tydelige på at det er behov for å styrke mathjelpen og at dette ikke må oppfattes som en motsetning til behovet for å heve stønader, men som et supplement. Med et matprogram kunne vi ha sikret oss basisvarer slik som pasta, brød og ost, noe som vi har mangel på i dag.

[ Fattige mennesker «rutter» ikke ]

[ For 20 år siden mista Stian Jarnes alt, og kom under en gjeldsordning ]