Nyheter

Millionutgift for sykehusene: – Flesteparten av krykkene leveres ikke tilbake

Norske sykehus må kjøpe tusenvis av nye krykker fordi pasienter ikke returnerer krykker de får låne.

– Pasienter som låner krykker, blir bedt om å levere dem tilbake til avdelingen når de er ferdige med dem. Flesteparten av krykkene leveres ikke tilbake, forteller kommunikasjonsrådgiver Solveig Jacobsen ved Universitetssykehuset Norge-Norge (UNN).

– Mange beholder dem

Noe tilsvarende opplever Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus.

– Pasientene blir oppfordret til å levere krykkene tilbake når de ikke lenger har bruk for dem. Vi deler også ut et skriv til pasienter som får krykker, hvor dette er spesifisert, opplyser kommunikasjonsrådgiver Marte Ingeborg Stangenes i Helse Bergen.

– I hvor stor grad returneres krykkene?

– Noen pasienter returnerer krykkene til oss, men mange beholder dem, svarer Stangenes.

– Tar dere kontakt med dem som ikke leverer tilbake krykker?

– Nei, det er ikke praksis å kontakte pasienter som ikke leverer tilbake krykkene. Dette er tillitsbasert og det blir gitt tydelig informasjon om at krykkene skal returneres når behovet ikke lenger er til stede, svarer Stangenes.

Heller ikke UNN tar kontakt med pasienter som har fått låne krykker.

– Vi har ikke lov til å lagre lister med pasientnavn, og det er derfor krevende å finne et godt system for å følge opp dette. Per i dag kontaktes ikke pasienter ved manglende retur av krykker, opplyser kommunikasjonsrådgiver Solveig Jacobsen.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har kjøpt inn mer enn 5.900 krykker de tre seneste årene, viser foreløpige tall fra Sykehusinnkjøp.

111.000 krykker på tre år

UNN kjøpte til sammen mer enn 5.900 krykker i perioden 2020–2022.

Helse Bergen kjøpte over 7.200 krykker i samme periode.

Dette viser går oversikter Dagsavisen har fått fra Sykehusinnkjøp – som inngår og forvalter avtaler om varer og tjenester for spesialisthelsetjenesten over hele landet.

Totalt kjøpte 18 sykehus og helseforetak mer enn 111.000 krykker i løpet av de tre nevnte årene. Det reelle antallet er enda høyere, fordi komplette innkjøpstall for 2022 ennå ikke er klare.

Innkjøpsprisen for et par av de enkleste standardkrykkene er 120 kroner – eksklusiv merverdiavgift, opplyser konstituert kommunikasjonsdirektør Guri Viken i Helse Møre og Romsdal.

Sykehusene kjøper også krykker for barn, krykker med ispigg og andre mer avanserte krykker.

Innkjøpsprisen på ekstra lange krykker, aksillekrykker som gir mer støtte, og krykker som tåler ekstra vekt, er 200 kroner paret – eksklusiv moms, kan Viken opplyse.

Albuekrykker som NAV Hjelpemidler og tilrettelegging anskaffer, er enda dyrere. I gjennomsnitt koster hver enkelt av disse krykkene cirka 330 kroner, får Dagsavisen opplyst.

Innkjøp av krykker er samlet sett dermed en utgiftspost i mangemillionersklassen for sykehusene.

– Siste 12 måneder brukte vi totalt cirka 325.000 kroner på krykker, opplyser Solveig Jacobsen ved UNN.

– Vi har en statistikk som viser innkjøp fra september 2021 til mai 2023. Den viser at Helse Bergen har brukt 564.052 kroner og 30 øre på krykker, sier Marte Ingeborg Stangenes.

Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus gir «tydelig informasjon om at krykkene skal returneres», uten at hjelper i særlig grad, får Dagsavisen opplyst.

Ga opp returordning

– Hvordan er kvaliteten på krykkene?

– Kvaliteten på krykkene vi bestiller er god, svarer Stangenes.

– Det er nødvendig med stort innkjøp fordi mange av krykkene ikke blir returnert, påpeker hun.

– Tidligere måtte pasientene betale et depositum for krykkene. Da ble flere levert tilbake igjen. Etter at krykker ble definert som del av behandlingen, ble ordningen med depositum fjernet, tilføyer Stangenes.

Også UNN forklarer at de omfattende innkjøpene av krykker skyldes «først og fremst at krykkene ikke blir returnert» og ikke dårlig kvalitet på krykkene.

I Stavanger har de gjort seg litt andre erfaringer.

– Vi hadde tidligere en ordning med retur, men krykkene var slitte og det medførte mer logistikk og arbeid, sier avdelingssjef Dag Rune Sjøen Pedersen ved ortopedisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus.

Siden 2019 har sykehusets pasienter derfor fått krykkene «til odel og eie», forteller han. Helse Stavanger kjøpte inn minst 5.248 krykker i perioden 2020-2022, ifølge de så langt ikke komplette oversiktene til Sykehusinnkjøp.

Helse Møre og Romsdal gir derimot ikke bort krykker.

– Hos oss er praksis at de aller fleste pasientene kjøper krykker selv og da til innkjøpspris.

– Tidligere var det praksis at pasientene skulle levere krykkene tilbake, men det krevde mye arbeid og oppfølging fra helseforetaket sin side.

– Vi vurderte derfor at vi ikke ville bruke ressurser på dette, forteller konstituert kommunikasjonsdirektør Guri Viken i Helse Møre og Romsdal.

Helse Møre og Romsdal anskaffet til sammen 5.237 krykker i 2020 og 2021, ifølge Sykehusinnkjøp. Ytterligere 3.636 par med krykker ble kjøpt inn i 2022, opplyser Viken.

Noen krykker blir gjenglemt på ulike steder, men det kan ikke forklare det store antallet som ikke blir levert tilbake.

Hvor blir de av?

Krykker brukes ved alle typer bruddskader i bein, ved protese i knær, hofte og ankel, som avlasting ved brudd i bekken, og til generell smertelindring ved andre skader som ikke er brudd. Også etter operasjoner som «gjør det vanskelig å belaste», kan krykker være til god hjelp, får Dagsavisen opplyst fra ulike sykehus.

Felles for mye av dette er at det er snakk om forbigående plager. Hvorfor er det da så mange som ikke leverer tilbake krykkene når skaden er leget? Hva gjør de med krykkene i stedet?

Dagsavisen tar en ringerunde i håp om svar.

– Vi får noen krykker inn via avfallet, men ikke de store mengdene, sier informasjonsansvarlig Ivar Sture Handeland ved Remiks miljøpark i Tromsø.

– Disse kommer inn til vår returstasjon til ombruk der. Krykkene leveres inn sammen med andre ting som kan ombrukes/gjenbrukes. De oppbevares i noen uker før de legges ut for salg i vår bruktbutikk, fortsetter han.

Gjenvinningskonsernet Metallco omtaler seg selv som «Norges ledende i gjenvinning av jern og metall». Rune Rasmussen, som er daglig leder i Metallco i Harstad, forteller at de «får inn en del» krykker.

– I hovedsak fra hjelpemiddelsentralen, og da tenker vi at dette er ødelagte krykker, sier Rasmussen.

– Noe kommer nok i tillegg, men ikke i store mengder, påpeker han.

Krykker til Ukraina

– Vi får inn en del krykker på gjenbruksstasjonene, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

– Etter krigsutbruddet har mange av dem blitt satt til side og så hentet av ulike organisasjoner som driver med nødhjelp og støtte til Ukraina.

I BIR AS – et av Norges største renovasjonsselskap med ansvar for avfallshåndteringen i ti kommuner, blant annet Bergen, er det sjelden at de tar hånd om krykker.

– Det kommer inn én krykke eller to, og da gjerne fra dødsbo, forteller kommunikasjonssjef Eva Skjold i BIR.

Entur håndterer hittegods i forbindelse med togtrafikken.

– Så langt i år har vi fått inn fem par krykker, opplyser kommunikasjonssjef Ragnhild Skaara Imset i Entur.

– To av de har blitt gjenforent med sine eiere, mens tre par har ikke blitt hentet. Etter tre måneder blir krykker og annet hittegods som ikke har blitt hentet, gitt bort til veldedige organisasjoner, tilføyer Imset.

– Vi mottar sjelden krykker, sier pressesjef Unni T. Grøndal ved Oslo politidistrikt.

– Siden 2004 har vi mottatt 18 krykker, enten som par eller enkeltvis. Når det gjelder utlevering/destruksjon, er 14 destruert og 4 utlevert til eierne.

Siden 2018 har ikke Oslopolitiet tatt imot noen krykker, kan Grøndal også opplyse.

Får ved varig behov

Ingenting av dette summerer seg opp til et stort antall krykker. Kan det derfor være at «folk flest» tar vare på krykkene i tilfelle de eller andre i familien kan få bruk for dem en ikke så veldig vakker dag?

Hvor mange krykker ville vi finne hvis vi gikk gjennom garderobeskap, kjellerboder og garasjer i de tusen hjem?

Men det er også dem som på ingen måte trenger å ha noen form for dårlig samvittighet for at de har krykker hjemme hos seg.

– NAV Hjelpemiddelsentraler utleverte i 2022 til sammen 3.560 enkeltkrykker. Noen av krykkene ble utlevert enkeltvis, andre i par.

Vilkåret for å få utlån av krykke fra NAV er at behovet for krykke er varig, påpeker pressevakt Beate Solberg i NAV.

– Hva tilsier varig behov i denne sammenhengen?

– NAV innvilger krykke i samsvar med brukers funksjonsnedsettelse når behovet er utover to år eller livet ut, svarer Solberg.

– Hvor lenge holder en krykke?

– Levetida til en krykke er avhengig av bruksområde og følgen av funksjonsnedsettelsen. Slitedeler som eksempelvis gummiknottene, vil byttes fortløpende, svarer Solberg.

– De med varig behov for krykker får nye krykker fra hjelpemiddelsentralene når krykkene de har er utslitt.

Mer fra Dagsavisen