Fant ny krabbe: Mange andre skadelige arter kan komme snart

– Det er funnet både hann- og hunnkrabber, så det betyr nok at asiatisk strandkrabbe nå er etablert her, sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet.

– I andre land er disse krabbene blitt veldig tallrike. De spiser rått og røte i fjæra og kan konkurrere med våre egne arter, både krabber og fisk.

Hver hunnkrabbe av arten kan legge inntil 50.000 egg tre-fire ganger i året, ifølge USGS – United States Geological Survey. I USA ble asiatiske strandkrabber funnet første gang i 1988. Siden har antallet økt jevnt og trutt, mens strandkrabber som hører hjemme i USA har blitt færre i antall.

I 2018 kom den så langt nyeste utgaven av Fremmedartslista. I august kommer Artsdatabanken med en ny utgave av denne lista, med en oversikt over hvilke fremmede arter som med stor sannsynlighet vil etablere seg i naturen vår på sikt.

Lista over slike «dørstokkarter» som kan komme til å gjøre stor skade i norsk natur, kan bli lang.

– Antallet er betydelig høyere enn det vi var klar over i 2018, sier seniorrådgiver Olga Hilmo i Artsdatabanken.

Funnet av barnehage

– Det begynte i fjor høst. Da fant barna en krabbe som vi ikke skjønte hva var for noe, i Kjerkvågen, forteller barne- og ungdomsarbeider Kjetil Windsland ved Spangereid naturbarnehage i Lindesnes kommune i Agder.

– Sjefen min som følger Havforskningsinstituttet på Facebook, fikk en artikkel opp på sin feed og tagget meg i denne, fortsetter Windsland.

Artikkelen handlet om penselkrabber. Windsland kontaktet så Havforskningsinstituttet for å få bekreftet at det var en slik krabbe barnehagebarna hadde funnet. Men da forsker Vivian Husa svarte, kunne hun fortelle at det var snakk om et enda mer oppsiktsvekkende funn.

Krabben viste seg nemlig å være en asiatisk strandkrabbe, en art som aldri tidligere var blitt påvist i Norge.

– Siden har barnehagen jevnlig vært nede i Kjerkvågen og lett etter krabber, og i dag – plutselig – fant vi to stykker, forteller Windsland.

Dette skjedde den 13. juni.

– Hva gjorde dere med krabbene?

– De har vi lagt i fryseren, klare til å bli hentet av Havforskningsinstituttet, svarer Windsland.

[ Dette er Oslos største turistproblem ]

Venter på ny fiskeart

– Den asiatiske strandkrabben er også funnet i Bestumkilen i Oslo – også da av en barnehage, forteller Vivian Husa.

– Når skjedde det?

– Det var i fjor, rett etter det første funnet. Så nå er nok denne krabben etablert flere steder. Det samme gjelder for penselkrabben, som ble funnet for første gang i Norge i 2020 – på Tjøme. Nå har den spredt seg i Oslofjorden.

Også flere andre fremmede arter har kommet til Norge de seneste årene, og til dels blitt en pest og plage. Stillehavsøsters, havnespy og rødalgen djevletunge er noen eksempler på det.

Pukkellaks er en fremmed art som har vært i Norge helt siden 1960-tallet, og som nå fanges fra grensa mot Russland i nord, til grensa mot Sverige helt sør i Norge, ifølge Norsk institutt for naturforskning.

Mer kan ganske snart være i vente, tror Husa.

– På vestkysten av Sverige finnes svartmunnet kutling. Den venter vi «any time». Det kan være at den allerede er her.

Svartmunnet kutling er en fisk som kan bli opp til 25 centimeter lang. Den hører naturlig hjemme i Svartehavet og Det kaspiske hav, ifølge Artsdatabanken. Siden 1990-tallet har svartmunnet kutling spredt seg over store områder i Europa, Asia og Nord-Amerika ved hjelp av skipstrafikk og kanaler, konstaterer Havforskningsinstituttet.

[ Fire branner daglig i naturen: – Skogbrannfaren vil øke ]

Mange dørstokkarter

Det er et gammelt fenomen at fremmede arter etablerer seg i Norge.

– Fremmede arter er arter som har fått hjelp til å komme hit, for eksempel ved at de har fulgt med i ballastvannet til skip, eller vært med importerte varer. Det er en rekke ulike spredningsveier, forteller seniorrådgiver Olga Hilmo i Artsdatabanken.

– I Fremmedartslista 2018 ble 1.532 arter risikovurdert, og flesteparten – 1.199 arter, er allerede etablert i Norge.

Det reelle antallet fremmede arter som er etablert her til lands, er likevel «betydelig høyere», påpeker Hilmo.

– Vi risikovurderer ikke fremmede arter som allerede var her før år 1800, forteller hun.

Den nye og fjerde utgaven av Fremmedartslista blir publisert 11. august, etter et svært omfattende forarbeid som har involvert mye ekspertise. Denne gangen har Artsdatabanken satset stort på dørstokkartene.

– Dørstokkarter er arter som med stor sannsynlighet vil etablere seg i naturen vår på sikt. De reproduserer seg ikke utendørs i Norge nå, men vi tror de vil gjøre det, forklarer Hilmo.

– Vi har sjekket 3.400 arter fra verden rundt, for å finne ut om de kan overleve og etablere seg i vårt klima. Vi fant at over 1.000 av artene på sikt kan etablere seg her, og alle disse har blitt risikovurdert. Det er en stor endring fra 2018, da «bare» 319 dørstokkarter ble risikovurdert.

– Vi har et 50-årsperspektiv på dette, men en art kan fort endre seg fra å være en dørstokkart til å være godt etablert i Norge, fortsetter Hilmo.

Hun nevner havnespy som et eksempel på dette.

– I 2018 var havnespy ikke kjent i Norge og ble regnet som en dørstokkart. Nå er arten en utfordring som myndighetene prøver å hindre spredningen av.

[ Lanserer «redningspakke for naturen»: – Vi står i en akutt naturkrise ]

Krabbevarsel slo til

– Hvor mange av dørstokkartene kan komme til å gjøre stor skade?

– Det kan jeg ikke si noe om ennå. Men jeg kan si at antallet er betydelig høyere enn det vi var klar over i 2018, svarer Hilmo.

– Fremmedartslista 2023 vil gi oss svaret. Da har vi fått mye bedre oversikt over dørstokkartene. Vi vet hvem de er og vi vet hvilken skade de kan gjøre i naturen.

I den fortsatt gjeldende Fremmedartslista 2018, er det 25 dørstokkarter i kategorien «svært høy risiko».

En av dem som ble vurdert på denne måten for fem år siden, var «Hemigrapsus sanguineus», mer kjent som asiatisk strandkrabbe – ikke minst for barnehagebarn i Lindesnes. 29 andre dørstokkarter havner i kategorien «høy risiko» i Fremmedartslista 2018. For ytterligere 22 arter er det «potensielt høy risiko», forteller Hilmo.

– Både planter, fisk, fugler, pattedyr og amfibier er blant dørstokkartene, påpeker hun.

– Hvilke konsekvenser kan det få hvis nye dørstokkarter etablerer seg i Norge?

– Noen dørstokkarter vil være helt uproblematiske, som andre fremmede arter, men andre kan medføre stor skade i naturen, svarer Hilmo.

– Mange fremmede arter sprer seg raskt og er konkurransesterke. Dermed vil arter som hører til her, bli utkonkurrert. Av og til blir også de trua artene som står på Rødlista berørt. Og så er det dessuten slik at mange fremmede arter kan ha med seg sykdommer som kan bli overført til både landbruksarter og ville arter i naturen.

– Det er også urovekkende at noen fremmede arter kan krysse seg med nærstående arter som finnes her naturlig, slik at vi kan få genetisk forurensning.

– Mer kunnskap om dørstokkartene, hvem de er og hvilken skade de medfører, gir myndighetene et bedre utgangspunkt for å hindre spredning av dem som gjør stor skade i naturen, påpeker Hilmo.

[ Offentlig domangel: Måtte gjøre fra seg i ei bøtte ]