Da faren til «Ali» døde, fryktet moren at hun kom til å dele samme skjebne som sin mann. Selv om hun sa til Ali at han ikke skulle la det samme skje med henne, klarte ikke Ali å oppfylle morens siste ønske.
Ali og familien er muslimer.
– Tidligere var det jo slik at de fleste ønsket bli gravlagt i hjemlandet sitt. Det ville også faren min som gikk bort i 2020, men på grunn av koronapandemien var ikke det mulig. Nå er jeg glad for at liket til faren min ikke ble sendt til hjemlandet, og at han er gravlagt i nærområdet slik at jeg kan komme og besøke graven når jeg vil, sier Ali, som av personlige årsaker ønsker å være anonym.
Ikke tilrettelagt
Når noen dør skal man gravlegge vedkommende så fort som mulig, ifølge islam. I de fleste muslimske land blir man ofte gravlagt samme dag. Dette er fordi man tror at ånden til vedkommende lever helt til liket blir gravlagt, og at den avdøde ikke finner ro før etter begravelsen. Sorgprosessen i islam starter også etter at den døde er gravlagt.
Faren til Ali døde under pandemien. Han har forståelse for at ting ikke gikk som normalt da.
– Det gjorde inntrykk på min mor at liket hans ble oppbevart fire dager i en fryseboks. Og hun ba meg allerede da om at jeg ikke skulle la det skje med henne. Dette var imot hennes tro og hvordan hun ønsket å praktisere den, sier han.
Moren til Ali døde brått. De fem dagene hun var i fryseboksen var verst for hele familien. I dag er reglene slik at ved kistebegravelse eller kremasjon, så må det skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.
– Vi ventet bare på telefon om når det var mulig å gravlegge henne, slik kunne ikke vi planlegge noe som helst. Vi ringte flere ganger og forklarte situasjonen, forteller han.
[ Aisha: – Min kultur er et fristed for overgripere ]
Moren døde vinteren 2022, noe som gjorde det enda vanskeligere å tilrettelegge for begravelse.
– Først måtte de bruke en slags varmemaskin på jorda. Den var ikke tilgjengelig og han som skulle grave graven var heller ikke tilgjengelig. Familien ringte flere ganger og maste, men likevel ble det brukt mye tid på å få alt på plass. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte dessverre ikke å oppfylle hennes siste ønske om en verdig begravelse etter sin tro, forteller han.
[ – Tinder er tøft. Det er ghosting og avvisning ]
– Loven må tas på alvor
Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun er kjent med utfordringene flere muslimer møter i forbindelse med gravlegging.
– Det er ikke bare muslimer som har utfordringer med å utføre sine ritualer ved begravelser. Flere andre trossamfunn opplever det samme, forteller hun.
Hun forteller at hinduer kremerer sine kjære. Ett av ritualene innebærer at asken skal spres i rennende vann. Dette er søknadspliktig i Norge, og som oftest blir asken sendt til hjemlandet.
Joys mener at til tross for at Norge har hatt trosmangfold i mange år, er det først de siste årene man har begynt å tilrettelegge for at ulike trossamfunn skal kunne følge egne gravferdsritualer.
I gravferdsloven paragraf 1 kommer det tydelig fram at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.
Om loven blir oppfylt, vil hun verken svare ja eller nei på. Hun mener at gravferdsmyndighetene har vist stor interesse for å endre dette:
– Ønsket er der, men alle ting er ikke på plass. Derfor er det viktig at gravferdsmyndighetene tar dette på alvor, og det opplever vi at de gjør. Før var det slik at mange ønsket å bli begravd i sitt eget hjemlandet fordi de hadde familie der, men nå er jo både andre og tredjegenerasjon her som ønsker å ha sine kjære gravlagt i nærområdet. I de storbyene har man kommet lenger enn i distrikts Norge, sier hun.
– Skaper utenforskap
Det er store forskjeller når det gjelder tilrettelegging for muslimske begravelser i landet, sier leder for Partiet Sentrum i Drammen, Sajid Mukhtar. Han har sammen med Nasir Gondal, som er styremedlem i samme parti, hentet innspill fra det muslimske miljøet.
– At praktiske årsaker gjør at man ikke kan gravlegge sine kjære etter sin tro og livssyn, bør ikke skje 2023. Dette er Forskjells-Norge på sitt verste. Selv om man har bodd i Norge hele livet og levd som en helt vanlig drammenser, blir man utsatt for forskjellsbehandling når man dør. Å ikke dø etter sin tro, gjør at mange føler seg hjelpeløse, sier Mukhtar.
Sammen med partikollega Nasir Gondal ønsker han nå å stå i bresjen for at flere trossamfunn skal få tilrettelegging for sine begravelsesritualer.
– Vi er åpne for dialog, og ønsker nå tilretteleggelse.
[ Putin: Vi utplasserer taktiske atomvåpen ]
Ny lov
Men fortsatt er det slik at det er få kommuner som har tatt over driften.
Tidligere har også seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Even Gran tatt til orde for å la kommunene drifte gravferdsforvaltningen.
– Det kan ikke være slik at en bestemt trosretning skal ha dette ansvaret. Det er det samme som å si at skolene skal driftes av et bestemt trossamfunn, sier han.
Human-Etisk Forbund har vært en pådriver for å få til disse endringene. De ønsker at det offentlige, altså en nøytral instans, skal ta over roret fra Kirkelig fellesråd, som igjen er underlagt Den norske kirke.
– Trenger mer ressurser til å tilrettelegge
Marit Brandt Lågøyr i KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sier at de har registrert Human-Etisk Forbunds ønske om at kommunene skal overta gravplassforvaltningene. Hun mener at dagens ordning fungerer godt.
– At folkekirken løser oppgaver på vegne av det offentlige er en godt innarbeidet praksis. Fellesrådene er jevnt over veldig bevisste på å skille rollene som trossamfunn og offentlig gravplassmyndighet. De lokale gravplassmyndighetene har jevnlige kontaktpunkter med representanter fra andre trossamfunn som er aktive på stedet, sier hun.
Lågøyr påpeker også at gravplassloven er tydelig på at det ikke skal gå mer enn ti dager fra dødsfall til gravlegging.
– Dette gjelder uavhengig av avdødes religion eller livssyn. Vårt inntrykk er imidlertid at gravplassmyndighetene strekker seg langt for å imøtekomme pårørendes ønsker, og vi er for eksempel kjent med at det har vært gjennomført gravlegginger på lørdager noen steder. Det er et godt samarbeid mellom de muslimske begravelsesbyråene og de lokale gravplassmyndighetene om disse spørsmålene, og de fleste steder tilbys nå gravlegging 2–3 virkedager etter dødsfallet, sier hun og legger til:
– Praktiske forhold, slik som tele, kan noen ganger forlenge tiden fram til gravlegging. Det kan også skje at formaliteter knyttet til registrering av dødsfallet hindrer at gravlegging kan finne sted i løpet av det første døgnet etter dødsfallet, sier hun.
[ Nyheter Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]
[ Gira på en krim-thriller? Da kan denne «norske» serien være noe for deg ]
