Norske tegneserier slår an i utlandet

---

Hvem: Margit Walsø (55).

Hva: Direktør i NORLA – Senter for norsk litteratur i utlandet.

Hvorfor: Økende interesse for norske tegneserier i utlandet, noe NORLA har fortalt om under Oslo Comics Expo denne uka.

---

«NORLA ble opprettet i 1978 og har bare siden 2004 bidratt til oversettelse av flere enn 7.700 norske bøker til hele 72 språk», leser jeg på nettsidene deres. Kan du nevne noen store suksesser?

– Norsk litteratur er etterspurt over hele verden innenfor alle sjangrer. Jostein Gaarders «Sofies verden» er en av de mest solgte norske titlene i utlandet noensinne, og Jon Fosses bøker og skuespill oversettes bredt. Forfattere som Karl Ove Knausgård og Maja Lunde har dessuten hatt internasjonal braksuksess de siste årene. Vi merker også betydelig interesse for norsk barne- og ungdomslitteratur, og forfattere som Bjørn F. Rørvik, Øyvind Torseter, Nora Dåsnes og Kristin Roskifte er oversatt til en rekke språk. Norsk populærvitenskap har også fått et stort internasjonalt publikum, med bøker om alt fra natur til barneoppdragelse, fra klima til kropp.

[ «Gleden med skjeden»-forfatter: – Kvinner har både ereksjoner og «morrabrød» ]

Hvor mange norske tegneserier har dere vært med på å få gitt ut i utlandet?

­­– Vi har ikke tall helt tilbake til 2004, men fra 2015 har vi vært med og støtte oversettelser til rundt førti norske grafiske romaner (bildebøker) og tegneserier i utlandet, deriblant «Nemi» av Lise Myhre, «Hysj» av Magnhild Winsnes og «Hundedagar» av Anja Dahle Øverbye.

I hvilke land er norske tegneserier nå å finne i oversatte versjoner?

– Norske tegneserier er oversatt til alt fra engelsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, islandsk og georgisk, til japansk, fransk, tysk, koreansk og italiensk.

[ Droner kan bli tatt i bruk i jakten på rovdyr ]

Hvordan bidrar NORLA til å få lansert norske bøker og tegneserier i utlandet?

– Litteraturen og bokbransjen trenger møteplasser for at bokrettigheter skal bli solgt, og for at lesere skal kunne møte forfattere og finne fram til bøker de vil lese. I NORLA er vi opptatt av å etablere slike møteplasser, enten det er på internasjonale bokmesser, bransjetreff eller seminarer hjemme i Norge. Vi har tett kontakt med internasjonale forleggere og oversettere, samt norske agenter som jobber for å selge norske bøker til utlandet. I tillegg har vi en rekke tilskuddsordninger, som internasjonale forleggere og oversettere fra norsk til andre språk kan søke på. Dette vet vi stimulerer til mer interesse for, og økt salg av norsk litteratur ute i verden.

Da NORLA ble etablert, var det langt mellom de norske tegneserieutgivelsene. I dag flommer det over av utgivelser av til dels svært høy kvalitet. Hvordan har NORLA forholdt seg til denne utviklingen?

– Vi er svært glade for å se at tegneserier har fått et oppsving. Det er vanskelig å definere tegneserier, men hvis vi ser på bildebøker inkludert grafiske romaner under ett, er det helt tydelig at interessen har økt. Bare det siste året har vi blant annet vært i både New York og Tokyo for å promotere forfattere innen dette segmentet – begge markeder der tegneserier står i høy kurs – og vi merker at flere forlag etterlyser denne type bøker.

[ Det virker som vi voksne har glemt at vi faktisk kan sette ned foten ]

I hvilke land er interessen for norske tegneserier størst?

– Interessen er jevnt over stor, men noen land skiller seg ekstra ut, som for eksempel Frankrike. Her er tegneseriesjangeren svært etablert, og vi opplever mye interesse. Flere norske forfattere av tegneserier eller grafiske romaner gjør det dessuten bra i USA – og det er virkelig godt gjort, med tanke på hvor stort det amerikanske markedet er. Norske tegneserier er nyskapende, se for eksempel på Steffen Kvernelands «Munch»-bok og Marta Breen og Jenny Jordals «Kvinner i kamp».

Hvilke norske serieskapere har hatt størst suksess i utlandet så langt?

– Det er flere norske serieskapere som gjør det veldig bra. Nora Dåsnes er ettertraktet internasjonalt, og det er også «Dunce»-bøkene av Jens K. Styve, «Nordlys»-serien til Malin Falch og barnebøkene til Anna Fiske. For å nevne noen.

[ Skal stanse avfallsmareritt i Indonesia og India ]

Er det tegneserieutgivelser på gang nå, som du tror kan ta av i utlandet?

– Norsk litteratur er kjent for å bryte tabuer og drive samfunnet framover. Cha Sandmæl er den første forfatteren som skriver skeiv fantasy i serien «Dragens øye». Den har fått mye oppmerksomhet her hjemme, og jeg blir ikke overrasket om den også gjør suksess i utlandet.

NORLAs virksomhet finansieres av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Hvordan opplever dere politikernes interesse for å bidra til å spre norske tegneserier i utlandet?

– Vi opplever at politikerne ser verdien av at norske forfattere blir oversatt og når fram til lesere over hele verden. Regjeringen har dessuten et mål om å styrke kunstnerøkonomien. Norske politikere har også støttet godt opp om satsinger som Norge som gjesteland på bokmessen i Frankfurt 2019, noe vi er veldig glade for.

Hvis du skal anbefale én tegneserie, hvilken vil det bli?

– Det er vanskelig å velge én, men «Nordlys»-serien til Malin Falch er knallgod og dessuten veldig populær også utenfor landegrensene. Dessuten må jeg nevne «Ungdomsskolen» av Anders Kvammen, som både jeg og min datter har hatt stor glede av. God leselyst!

[ Lengre mellom blodsugerne på Svalbard ]

– Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Morgon og kveld» av Jon Fosse.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Lukten av syrinen om våren og lyse sommernetter hjemme på Sunndalsøra.

– Hvem var din barndomshelt?

– Gjest Bårdsen.

[ Inger mistet datteren: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om ]

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg bruker alt for lang tid på å svare på disse spørsmålene, #perfeksjonist.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar en tur innom Gimle Parfymeri, og kjøper meg en ny parfyme.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Når ytringsfriheten trues og kvinner undertrykkes, og hvis Troika går ut av produksjon.

– Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke lærte meg flytende fransk i yngre alder.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Markus Simonsen (hovedpersonen i en serie barnebøker av Klaus Hagerup, journ. anmrk.) eller Kristin Lavransdatter. Ja, to oppdiktede karakterer, det må da være lov.

[ 592 tilfeller av akutt forurensning etter utslipp ]