– Arne Strand var av de beste

– Han respekterte motstandere like mye som sine egne meningsfeller. Nettopp derfor vant han respekt og var en pressemann med bunnsolid integritet. Vårt samfunn og vi alle har mistet en viktig og meningsbærende pressemann. Den nære og utvidede familie har mistet en kjær ektefelle, far, svigerfar og bestefar, sa forrettende prest Trond Bakkevig da familie, venner og kolleger tok farvel med Dagsavisens tidligere redaktør og kommentator, Arne Strand, torsdag formiddag.

De fremmøtte i en fullsatt Frogner kirke i Oslo gjenspeilet Arne Strands sentrale rolle i norsk politikk, presse- og samfunnsliv gjennom flere tiår. I sitt lange yrkesliv var Arne Strand journalist, redaktør og kommentator. I tillegg til nære familiemedlemmer holdt både statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere statsminister Jens Stoltenberg, tidligere stortingsrepresentant og partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg og politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, taler.

[ – Arne Strands livsverk var Dagsavisen ]

– Lærte mye av Arne

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg kjente Arne Strand godt.

– Jeg var glad i Arne, jeg lærte mye av Arne. Han var et varmt og godt menneske med ufattelig mye humor og glede, sa Stoltenberg til Dagsavisen i forbindelse med bisettelsen.

– Han var en rådgiver og samtalepartner, dels fordi jeg leste det han skrev. Noen ganger var jeg enig, noen gang dypt uenig, men vi snakket ofte sammen i ulike sammenhenger, gjerne i stortingsrestauranten, og da lyttet jeg til hans vurderinger. Han hadde masse erfaring, masse kunnskap, og så hadde han et verdimessig ståsted han delte med meg. Og så hadde vi felles minner fra tiden vi delte i politikken, sa Stoltenberg, som nå er Natos generalsekretær.

I 1969 ble Arne Strand fast ansatt i Arbeiderbladet (dagens Dagsavisen) og i 1976 gikk veien videre til NRK. Der hadde Arne flere lederjobber, før han fra 1987 til 1989 jobbet som statssekretær for Gro Harlem Brundtland. Deretter vendte Arne Strand tilbake til Arbeiderbladet, senere Dagsavisen. Fram til 2014 var han først politisk redaktør, og så sjefredaktør.

I sin minnetale beskrev Jens Stoltenberg Arne Strand som en lojal sosialdemokrat.

– Arne var en uavhengig og kritisk journalist – og samtidig – en lojal sosialdemokrat. Det kan jo fortone seg som en selvmotsigelse. En total umulighet. Men for Arne var det mulig. For ham falt det helt naturlig, sa Stoltenberg.

[ Dette var Arne Strands aller siste valg, sier han selv ]

– Arne trodde på det frie ord. At den fjerde statsmakt skulle være mest kritisk til dem med mest makt. Han trodde også på fellesskap og rettferdighet. Verdiene sosialdemokratiet bygger på.

Stoltenberg trakk fram at Arne Strand ble en av dem som forvandlet norsk presse i overgangen fra partipresse til en fri og kritisk røst.

– Journalistikkens og politikkens misjon er jo ett og det samme: Finne svakheter ved det bestående, få dem fram i lyset, skape debatt, og sørge for forbedring. På sitt beste er det akkurat det politikere gjør. På sitt beste er det også det mediene og kommentatorene gjør. På sitt beste. Og Arne Strand var av de beste, sa Stoltenberg.

[ Arne Strand sovnet stille inn  ]

– Mange lyttet til ham

Statsminister Jonas Gahr Støre møtte Arne Strand første gang på Statsministerens kontor (SMK) i 1989. Da var Strand statssekretær for daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, og Støre var nyansatt spesialrådgiver på kontoret.

– Arne oppsummerte tiden på SMK på følgende måte: «Jeg ble utnevnt, tok heisen opp i Høyblokka og kom ikke ned derfra før regjeringen hadde gått av to og et halvt år senere». Det sier litt om Gro, og det sier ganske mye om Arne, at han var en dedikert og viktig medarbeider med en enorm kapasitet, sa Støre i sin minnetale.

Siden ble Arne Strand en markant politisk kommentator som var svært tydelig, men som bygget gode relasjoner med politikere fra alle sider i politikken.

– Måten han møtte andre mennesker på, ga ham et fortrinn. Han bygget tillitsfulle relasjoner og fikk et bredt nettverk av kilder og kontakter i mange ulike deler av samfunnet, ikke minst på Stortinget. Ja, min erfaring er at han faktisk var mer på Stortinget enn en del stortingsrepresentanter, sa Støre til latter fra kirkerommet.

– Nærheten mellom Arne og det som skjedde, gjorde at det var hans analyser mange leste på morgenen, lyttet til på radioen eller fulgte på TV.

Støre sa at Strands måte å jobbe på gjorde at mange lyttet til ham, uavhengig av om man var enig med han eller ikke.

– Og la meg være ærlig: Jeg tilhørte begge kategorier; helt enig, sånn halvveis og helt uenig. Det ville Arne ha tatt som en anerkjennelse.

– Det var Arnes metode

Politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, mintes en nær kollega gjennom mange år, som aldri var i dårlig humør.

– Arne kom lenger med et stort smil, en latter og en sylskarp penn enn han ville gjort med bare en sylskarp penn. Det var Arnes metode. Og den virket på alle. Arne var vennligheten selv. Og et uvanlig lekent vesen. Å jobbe med Arne var gøy, sa Lars West Johnsen i sin tale.

– Men også han kunne skyte. Når det var nødvendig. Som hans store forbilde Einar Gerhardsen kunne det. Som sjefredaktør og leder for stiftelsen Dagsavisen måtte Arne ta mange tøffe valg. Som kollega hevet han nesten aldri stemmen. Om Arne kunne bomme? Uhyre sjelden, ifølge han selv. Han hadde en helt uvanlig selvtillit, sa Johnsen.

Johnsen sa at Arne Strand hadde en slags superkraft som smittet over på de som var rundt ham.

– Da vi i redaksjonen hadde lagd en bare passe vellykket karakterbok over Solberg-regjeringen til jul 2019, og vi fikk kjeft fra både høyre og venstre, oppsummerte Arne på typisk vis: «Karer, det var en kjempesuksess».

Arne Strand gikk av som sjefredaktør i Dagsavisen i 2014. Da var han 70 år og skulle jobbe videre en dag i uka.

– Det ble fort til at han kom hver dag. En god avtale for ham, ble en veldig mye bedre avtale for oss. Han slutta igjen etter valget i 2021, men ville gjerne fortsette å komme til oss og jobbe med et bokmanus. Han ville ikke gi slipp på fellesskapet. For avisa og meg var det en selvfølge at han skulle få beholde plassen sin. Han hørte jo hjemme hos her.

– Men det var slett ikke uselvisk. Slett ingen gest. For vi kunne jo da fortsette våre faste rutiner og på vår 20 år lange dialog om Gerhardsen, Bratteli og Torp, Kennedy og Johnson, Treholt og Nygaardsvold, om krigen og Churchill, sa Lars West Johnsen i sin tale.

– Dette er en trist dag. Men det er stor trøst i å tenke på hvilket privilegium det var for Arne å få leve så fullt og holde på med det han var så glad i så lenge. Og hvilket privilegium det var for oss rundt å få være med ferden.

– En partimann

Tidligere stortingsrepresentant og partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg (Ap) var en nær venn av Arne Strand. Han fortalte at til tross for at de to hadde forskjellig bakgrunn og oppvekst så var de egentlig veldig like.

– Vi ble tidlig enige om at vi var laget over samme lest begge to i den forstand at vi i våre ungdomsår reagerte på urettferdighetene og forskjellene i samfunnet. Derfor fant vi hverandre, sa Kolberg i sin minnetale.

– Arne var en ekte sosialdemokrat. Men så vil jeg legge til, til denne veldig kvalifiserte forsamlingen, jeg våger fordi det er riktig å si – at han også var en partimann på sitt vis. Det kan jeg si med stor trygghet, fordi alle er enige i at dette ikke utfordret hans journalistiske integritet. Ingen kunne stille spørsmålstegn ved hans journalistiske integritet, men kjærligheten til Det norske Arbeiderparti var der alltid. Livet var fullt av Arbeiderpartiet i glede og i sorger, derfor sier jeg i dag: han var en partimann, sa Kolberg.

– Arne var en god venn, men også en profesjonell venn. Det var i politikken vi møttes mest. For Arne og meg, og for mange andre som har levd dette livet så blir det etter hvert nesten umulig å skille det politiske fra det private. Han misbrukte aldri den tilliten. Samtalene var hyggelige, men også krevende. Ærlige. Han kunne si: «Dette er gal analyse, Martin», eller enda skarpere: «Nei, Martin, dette går det rett og slett ikke an å mene».

Aldri gi opp det du elsker

Arne Strand ble rammet av kreft for 17 år siden. De siste månedene forverret sykdommen seg.

– Kjære pappa. Det gjør så vondt, sa sønnen Christian Strand i sin minnetale til faren.

– Hvis du hadde vært her i dag, så hadde du allerede sendt meg melding og spurt: «Hvordan gikk det?» Og så hadde jeg svart; «helt ok». Da hadde du sendt en tommel opp og sagt: «Bare stå på». Du sa alltid det til meg: «Stå på, Christian, ikke gi opp.»

Christian Strand fortalte om sine minner om Arne Strand i papparollen, og viste en annen side enn den profilerte politiske journalisten mange kjenner ham som: En pappa som tok seg til til å følge opp på idrettsbanen, på skolen og ikke minst når sønnen begynte å vise interesse for tv-mediet – først i «Midt i Smørøyet» og senere andre oppgaver.

– Du så at jeg hadde store drømmer, da jeg løp inn på audition sammen med hundrevis av andre barn. Da jeg seks år etterpå fikk rollen i «Hotell Cæsar», tok du opp 450 episoder på video, som ligger i kjelleren. Selv den episoden der jeg måtte kysse på TV foran hele Norge. «Stå på» sa du. Sånn heiet du på meg hele tiden.

– Da jeg fant Madeleine og vi giftet oss, og du fikk barnebarna Liam og Oliver, sa du det samme: «Aldri gi opp, Christian. Aldri gi opp. Aldri gi opp det du tror på. Aldri gi opp det du elsker».

[ Støre: Jeg vil savne våre gode møter ]

[ Eirik Hoff Lysholm om Arne Strand: Etterlater seg en stillhet og avisspalter som ingen kan fylle ]