Kvinnehelse: – Myter og halvsannheter står sterkest

Denne saken ble publisert første gang i mai 2023.

Bare 1 av 4 kvinner får orgasme ved penetrerende sex. Jomfruhinnen kan ikke ødelegges. Kvinner kan få både ereksjoner og «morrabrød». Kvinners underliv bærer mannlige navn.

Dette forteller den norske legen og forfatteren Ellen Støkken Dahl. I 2017 ga hun og Nina Brochmann ut boken «Gleden med skjeden». Den har blitt oversatt til 37 ulike språk, og har nådd ut til et stort publikum. Nå har de gitt ut den reviderte versjonen «Den nye gleden med skjeden».

Hva er nytt med denne boken?

– De siste årene har kvinnehelse blitt satt på agendaen i større grad, og det har skjedd mye med måten vi snakker om kvinnehelse på i mediene. I et felt med raskt fremdrift, er seks år mye, og enkelte deler av den gamle utgaven var ikke lenger like oppdatert.

– I den nye boka har vi tatt utgangspunkt i at det er mer kunnskap i samfunnet, og vi har oppdatert med ny forskning. «Gleden med skjeden» skrev vi som medisinstudenter. Nå er vi leger, så det har skjedd en del med selvtilliten vår som profesjonsutøvere også. Tonen måtte derfor endres og oppdateres. Omtrent halve boken er ny.

[ Lave fødselstall: Menns biologiske klokke tikker ]

Hvorfor er det nødvendig med de nye kapitlene?

– Vi hadde mer på hjertet, vi ville gi kvinner flere verktøy for å bli kjent med seg selv og dermed få mer makt over egen reproduktive og seksuelle helse. Det kjekkeste nye kapittelet synes jeg er «underliv, språk og makt». Kapitlet handler om hvordan kvinnekroppen har blitt navngitt i en historisk kontekst. Tidligere kalte vi kjønnslepper for skamlepper. Vi ser at språk begrenser kvinners syn på egen kropp.

– I tillegg har vi skrevet mer og annerledes om sex, gått i dybden på flere kvinnesykdommer, oppdatert kapittelet om hormonprevensjon og vi har dekket overgangsalderen, som vi ikke hadde med i den forrige boken. Det å lære om kroppen, samt å få eierskap til den, skal ikke stoppe fordi man blir eldre.

Den første versjonen ble gitt ut i 2017. Hva er det vi vet om kvinnehelse nå, som vi ikke gjorde for seks år siden?

– Mange ting. Her er et absurd, og dessverre også et litt talende eksempel. I 2017-utgaven skrev vi at klitorishodet, det mest følsomme stedet på kvinnekroppen har 8000 nerveender, for det var den mest oppdaterte forskningen vi hadde å gå ut ifra. Problemet er at studien som sa det var fra 70-tallet. Og den var ikke utført på menneskekvinner, men på kyr! Først i fjor kom ny forskning på innervasjonen av klitoris, kvinners viktigste seksualorgan.

[ Alt du trenger å vite om kolesterol – og hvorfor du bør ta en sjekk (+) ]

Dahl sier at det allikevel har skjedd mye bra innen kvinnehelse siden 2017. Samtidig ser hun med bekymring på utviklingen enkelte steder i veden, som USA, der kvinners rettigheter har blitt kraftig innskrenket i flere delstater den siste tida.

Hva er det viktigste unge kvinner må vite om sitt eget underliv?

– De må vite noe om klitoris som et aktivt seksualorgan. Når vi lærer om sex, så handler det gjerne om penis i vagina, altså heterofil, penetrerende sex, men det er ikke det som gir kvinner mest nytelse. Ved å omtale «slikking» og «fingring» som forspill, setter vi menns nytelse som viktigere enn kvinners.

[ Hekt: – Å hige etter den ene som de faktisk aldri kommer til å få (+) ]

– Jeg har snakket med flere kvinner som trodde at noe var galt med dem, fordi penetrerende sex ikke ga dem orgasme. Vi har fått tanken om at vaginal sex er best trukket over hodene våre fordi det gagner menn i senga.

I virkeligheten trenger tre av fire kvinner direkte stimulering av klitorishodet for å oppnå orgasme.

– Hodet på klitoris ligger utenfor skjeden. Klitoris er ellers et stort organ med en kropp med fire bein som ligger i dypet, rundt skjeden. Det er et aktivt seksualorgan, og er bygd opp på samme måte som penis. Vi har både ereksjoner og «morrabrød». Kvinners seksualorgan er mer enn et passivt hull du kan putte noe inn i.

Dere skriver at menn har fått definere kvinners underliv. Har du noen eksempler?

– Helsepersonell har lenge vært menn, derfor har helse og uhelse blitt definert ut fra en mannlig kropp. Det var nok vanskelig for de som ikke har en vulva å sette seg inn i kvinnekroppen.

– Men vi mener det også helt bokstavelig, altså at menn har fått sette sine navn på kvinners underliv. Blant annet er «bartholinske kjertler», to kjertler som ligger på hver sin side av skjeden og snurrer seg når du blir opphisset, oppkalt etter 1600-talls-medisineren Casper Bartholin. Dette er en av flere strukturer i kvinners underliv som bærer egennavn på menn som har «oppdaget kvinnekroppen».

– Jeg syntes det var ubehagelig å innse at menn satte flagget sitt på kroppsdelene våre, markerte eierskap og så på kvinnekroppen som et mørkt kontinent som kunne oppdages.

[ 77-åringen sjokkerte i Cannes: Helen Mirren skaper trend med blått hår ]

Hva er den største myten om kvinners underliv?

– Den myten vi snakker mest om, omfatter jomfruhinnen og tankene om at vi har et heldekkende seil som kan vise om en kvinne er ren eller uren, brukt eller forseglet. Her er det hovedsakelig snakk om to ting: folk tror de kan se forskjell på underlivene til kvinner som har hatt sex og de som ikke har det, og at alle kvinner blør første gang de har samleie.

Dahl forteller at jomfruhinnen heller burde kalles skjedekransen, og at den ikke dekker åpningen slik mange tror. Skjedekransen er en slimhinnebit som er tøyelig og ikke trenger å ta skade av sex.

– Bare rundt halvparten av kvinner vil kunne oppleve at skjedekransen får en rift og en liten blødning ved første samleie. Denne riften gror. Blødning første gang man har sex er derfor ikke en indikasjon på om man er jomfru eller ikke. Det er heller ikke mulig å se forskjell på underlivet før og etter samleie. «Jomfruattester» og «jomfrusjekker» er derfor medisinsk sett uhørt.

– Mytene om jomfruhinnen har ekte konsekvenser for kvinner i verden. De er farlige, fører til skam og til og med æresdrap.

[ Erdogans Putin-råd til Vesten: – Dere er ubalanserte ]

[ Nordmenn og gjeld: – Folk snakker heller om kjønnssykdommer enn økonomi ]