Nyheter

Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år»

Våren 2020 forurenset flere tonn plastpellets norske strender. Myndighetene svarte med å peke på hverandre da de ble spurt om de ville granske saken.

Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på.

Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer.

Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt.

---

Hva er plastpellets

  • Er en type mikroplast, laget av raffinert råolje og ulike tilsetningsstoffer.
  • Kalles også for plastgranulat eller havfruetårer når de kommer på avveie i havet.
  • Er formet som små plastkuler som gjerne ikke mer enn mellom 2 og 4 millimeter i diameter.
  • Brukes i forbindelse med produksjon av plastprodukter.
  • Produseres fordi det er praktisk både å bruke slike små plastkuler i produksjonen av nye plastprodukter, og fordi det er enkelt å transportere dem til plastfabrikkene i denne formen.
  • Kan utilsiktet havne i naturen og i havet både under transport og produksjon, blant annet ved overflateavrenning.
  • Finnes på strender over hele verden.

Kilder: Marfo – Senter mot marin forsøpling, Oslofjordens Friluftsråd og International pellets Watch

---

– Liten kunnskap

– Daværende informasjon tilsa at vi ikke anså hendelsen for undersøkelsespliktig, skriver avdelingsdirektør Dag Liseth i SHK om grunnen til det, i en e-post til Dagsavisen.

Dette til tross for at FNs havrettskonvensjon slår fast at «hver stat skal sørge for at det (…) foretas en granskning av enhver sjøulykke (…) som har ført til alvorlig skade (…) på det marine miljø.»

Naturvernforbundets advokat, Tine Larsen, mener det er gode grunner til å gjennomføre en granskning av pelletsutslippet.

– En granskning kan bidra til å kartlegge omfanget av hendelsen, avdekke ansvarsforhold, samt synliggjøre feil og svakheter som både rederier og stater kan ta lærdom av med sikte på å unngå framtidige hendelser, sier Larsen.

Samtidig mener hun at det er «oppsiktsvekkende at det tok så lang tid» å få klart svar fra myndigheter med ansvar for kysten og sjøfarten, om hvem det var som kunne igangsette en granskning.

– Denne saken via både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, har avdekket liten kunnskap og bevissthet om hvem som har ansvar for å følge opp dette fra norsk side, sier Larsen.

Plastpellets ble skylt i land på hele 782 ulike steder på norske strender, etter utslippet fra Trans Carrier, ifølge Marfo – Senter mot marin forsøpling. Om lag 4,2 tonn ble samlet inn i løpet av ryddeaksjonen. Hvert kilo omfattet cirka 48.000 små plastperler. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

– Alvorlig forsøpling

Fra flere hold er det blitt påpekt at pelletsutslippet på i alt 13,2 tonn fra Trans Carrier, da det gikk hull i en container i høy sjø, har fått alvorlige følger.

– Vi anser dette som såpass alvorlig forsøpling at den kan vare i flere hundre år, ved at plasten opptas i næringskjedene, uttalte miljøkrimkoordinator Svenn Roger Gundersen i Øst politidistrikt til Dagsavisen i mai 2020.

– Dette er en sak som har stort omfang. I verste fall kan plastpelletsene være spredt over en kystlinje på 10.600 kilometer, fra Oslofjorden til Agder, fortsatte Gundersen.

Han anslo også at 5–600 millioner med bitte små plastperler kunne ha havnet i sjøen etter utslippet.

– Plastpellets utgjør en miljøfare ved at de spises av sjøfugl og fisk, og det vil vi selvsagt unngå, uttalte beredskapsdirektør Hans-Petter Laahne Mortensholm i Kystverket til Dagsavisen på samme tid.

– Pelletsen gjør stor skade på fugler og dyr, konstaterte ordførerne i Hvaler og Fredrikstad, Mona Vauger og Jon-Ivar Nygård (som nå er samferdselsminister).

– Dette er et av de største utslippene vi har hatt i Nordsjøen, påpekte fagrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet, overfor Dagsavisen.

Rederiet Sea Cargo – som eier Trans Carrier, beklaget utslippet i en pressemelding i begynnelsen av mai 2020. Sea Cargo inngikk så en avtale med Oslofjordens Friluftsråd om opprydding av plastpellets litt senere samme måned. Sea Cargo dekket utgiftene til denne oppryddingen – om lag 6,4 millioner kroner, samt utgiftene til Kystverket sammen med sitt forsikringsselskap Gard.

Kystverkets krav var på nær 5,1 millioner kroner. Nær 4,5 millioner kroner ble innbetalt i 2021, mens resten ble betalt av rederiet så sent som 13. april i år, får Dagsavisen opplyst fra Kystverket.

– En granskning kan bidra til å synliggjøre feil og svakheter som både rederier og stater kan ta lærdom av, sier Naturvernforbundets advokat Tine Larsen.

Henla etterforskning

Av havrettskonvensjonen går det også fram at granskninger av sjøulykker som fører til alvorlig skade, skal gjennomføres av landet som er blitt berørt av skaden, i samarbeid med flaggstaten – landet det aktuelle skipet er registrert i.

Når det gjelder pelletsutslippet i 2020, er flaggstaten Bahamas, etter som Trans Carrier er registrert der, selv om rederiet Sea-Cargo er norsk.

Havrettskonvensjonen har ikke spesifisert nærmere hvem det er som har ansvaret for slike granskninger i det enkelte land. For det har flere norske myndigheter ikke klart for seg, går det fram av oppfølgingen av utslippet fra Trans Carrier.

Øst politidistrikt startet etterforskning av utslippet, men saken ble henlagt med henvisning til at det ikke hadde skjedd i norsk territorialfarvann.

Saken ble senere oversendt tysk politi, men den ble henlagt også der etter en tid, blant annet fordi den tyske påtalemyndigheten mente det var usikkert om utslippet hadde skjedd i tysk farvann.

Da Naturvernforbundets advokat Tine Larsen klagde på politiets henleggelse her til lands, og spurte Øst politidistrikt om saken var blitt gransket i tråd med havrettskonvensjonen, tok politidistriktet kontakt med Sjøfartsdirektoratet, som de mente måtte være rett adressat.

Men Sjøfartsdirektoratet svarte at «eventuell granskning (…) vil i dette tilfellet måtte igangsettes av Kystverket.»

Både løvsugere, industristøvsugere, fiskehover, siler og sålder ble tatt i bruk for å fjerne plastpellets. Cirka 10.000 arbeidstimer gikk med til oppryddingsarbeidet Oslofjordens Friluftsråd koordinerte.

Måtte purre

I desember 2021 sendte Øst politidistrikt derfor en henvendelse til Kystverket om dette. Først i oktober 2022, etter at Tine Larsen hadde purret på vegne av Naturvernforbundet, svarte Kystverket.

«Forhold omkring granskning og kontakt med flaggstat i den forbindelse, er utenfor myndigheten til Kystverket. Statens havarikommisjon (SHK) er den myndigheten i Norge som ivaretar folkerettslige forpliktelser knyttet til undersøkelser av sjøulykker», skriver Kystverket.

Kystverket forklarte også årsaken til den sene tilbakemeldingen:

«Til informasjon så ble brevet sendt fra politiet til Kystverket datert 6. desember 2021, ikke fanget opp i vårt postmottak.»

Det drøyde også med svar for brevet Tine Larsen deretter sendte til Statens havarikommisjon den 24. oktober i fjor.

I brevet skrev Larsen:

«Havrettskonvensjonen artikkel 94 nummer 7 bestemmer at flaggskipsstaten er forpliktet til å foreta en granskning av enhver sjøulykke som har ført til alvorlig skade på det marine miljø. Flaggstaten og den berørte staten, i dette tilfelle Norge, skal samarbeide om gjennomføring av granskningen.»

«Det bes opplyst om slik granskning er igangsatt eller gjennomført. Dersom flaggstaten ikke har iverksatt granskning, bes det opplyst om Statens Havarikommisjon har foretatt seg noe for å få hendelsen gransket.»

Etter å ha purret to ganger, og ventet i nesten seks måneder, fikk Naturvernforbundet så svar 17. april fra avdelingsdirektør Dag Liseth i SHK:

«Hei, og beklager sent svar. Vi har vært i kontakt med Bahamas hvor fartøyet er flagget, og er informert om at de ikke gjennomfører en sikkerhetsundersøkelse av denne konkrete hendelsen. Havarikommisjonen har heller ikke iverksatt en sikkerhetsundersøkelse av hendelsen», var tilbakemeldingen fra Liseth i en e-post.

– Et mindre utslipp

Også Dagsavisen har de seneste månedene forsøkt å finne ut om Statens havarikommisjon (SHK) har foretatt seg noe for å få gransket Trans Carrier-utslippet, men vi har vært langt mer utålmodige enn Naturvernforbundet. Hele sju ganger purret vi i perioden fra desember til mai, før vi fikk svar.

Avdelingsdirektør Dag Liseth skriver følgende i en e-post til Dagsavisen, 3. mai:

«Basert på de opplysningene vi har, mottok ikke SHK varsel om hendelsen (jeg må ta dette med et lite forbehold da det er lenge siden). Vi mottok imidlertid informasjon direkte fra flaggstaten, Bahamas, en drøy måned etter hendelsen, der de informerte om at det hadde vært et mindre utslipp av pellets fra Trans Carrier, at de ikke hadde som intensjon å iverksette en sikkerhetsundersøkelse, noe som også innebærer at de ikke anså hendelsen for undersøkelsespliktig i henhold til internasjonalt regelverk. Daværende informasjon tilsa at vi heller ikke anså hendelsen for undersøkelsespliktig. I ettertid gjennomførte rederiet en interngransking av hendelsen. Rapporten fra denne granskingen, der også omfanget av utslippet fremkommer, ble sendt flaggstaten.»

Deretter henviser Liseth til Bahamas for ytterligere informasjon, vurderinger, beslutninger og interngranskningsrapporten.

– Burde vært fulgt opp

– Det er betenkelig at SHK la til grunn informasjon fra flaggstaten at det hadde vært et «mindre utslipp», og at man derfor ikke anså hendelsen som undersøkelsespliktig, mener Naturvernforbundets advokat Tine Larsen.

– Det var store medieoppslag om omfattende plastforurensning som skylte i land langs kystlinjen i hele Oslofjorden, den aktuelle våren. For første gang i Norge ble det satt i gang en såkalt statlig aksjon for å rydde etter et plastutslipp, hvor alle akuttberedskapsaktørene på forurensning mobiliseres. Det er det man gjør ved betydelige oljeutslipp.

– Dette i seg selv viser at dette var mer enn et «mindre utslipp», som også burde vært fulgt opp med nærmere vurdering av undersøkelsesplikten etter havrettskonvensjonen.

– Plastforurensning er en av de alvorligste forurensingstruslene i havet. Når politiet ikke kunne forfølge saken strafferettslig fordi utslippet inntraff utenfor norsk jurisdiksjon, er det viktig at statene aktivt ser hen til havrettskonvensjonens muligheter til å følge opp slike hendelser i internasjonal skipsfart, fortsetter Larsen.

– SHK viser til at rederiet gjennomførte en interngransking av utslippet og at rapporten fra denne granskningen ble sendt Bahamas. Holder det ikke med denne granskningen?

– Interngranskning er bra, men en oppfølging også fra statenes side ved større forurensningshendelser, vil kunne bidra til mer objektive vurderinger, samt at lærdom fra hendelsen når bredere ut, svarer Larsen.

– Nødvendig og naturlig

Avdelingsdirektør Dag Liseth i Statens havarikommisjon er enig med Naturvernforbundets advokat i at en statlig oppfølging av slike hendelser kan bidra til det mer objektive vurderinger og lærdom. Han sier også at «det er riktig at en sikkerhetsundersøkelse vil kunne avdekke forhold som på sikt bidrar til å unngå lignende framtidige hendelser.»

Likevel fastholder Liseth at det var rett av SHK å forholde seg til hva Bahamas mente om utslippet fra Trans Carrier.

– Det er både nødvendig og naturlig å forholde seg til informasjon mottatt fra en flaggstat, sier Liseth.

– Når det er sagt er det avgjørende at varsel eller informasjon mottas snarlig etter hendelsen dersom det skal være formålstjenlig å iverksette en sikkerhetsundersøkelse. I dette tilfellet mottok ikke SHK varsel om hendelsen, og informasjon fra flaggstaten ble mottatt cirka to måneder etter hendelsen.

Også når det gjelder Tine Larsens oppfatning av at SHK burde ha skjønt at det var snakk om noe mer enn et «mindre utslipp», viser Liseth til hva Bahamas gjorde.

– SHK kan ikke utelukke at flaggstaten hadde vurdert hendelsen som undersøkelsespliktig når omfanget av hendelsen ble kjent, sier han.

– SHK kan heller ikke utelukke at vi ville vurdert hendelsen som undersøkelsespliktig dersom vi var kjent med omfanget av saken, og at dette var en sjøulykke. I så fall er det sjøloven som gjelder i norsk lov, ikke havrettskonvensjonen, tilføyer Liseth.

Mer fra Dagsavisen