Pastapriser i været – regjeringen innkaller til krisemøte

Torsdag har Adolfo Urso, som er statsråd med ansvar for bedrifter, kalt inn til et møte i en ny kommisjon for å diskutere stigende pastapriser, ifølge en kilde med kjennskap til saken som uttaler seg anonymt til The Washington Post.

Pastaprisene det siste året hadde i mars steget med 17,5 prosent, ifølge lokale medier. Prishoppet er mer enn det dobbelte enn den generelle prisveksten i samfunnet (KPI).

Myndighetenes reaksjon viser den «symbolske, følelsesmessige, kulturelle verdien pasta har for italienere», sier professor Fabio Parasecoli ved New York University til avisa.

Stor variasjon

Den nyopprettede kommisjonen skal se på hvilken måte råvarer, energi og produksjonskostnader har spilt inn i prisøkningen.

Forbrukerorganisasjonen Assoutenti er blant dem som har anklaget produsenter for prisstigningen. Ifølge en rapport fra Assoutenti har pastaprisene i snitt økt med 25 prosent siden i fjor. I noen byer, som Modena, har prisene gått opp med mer enn 50 prosent.

Produsentene har på sin side pekt på høyere energipriser, forstyrrelser i forsyningskjedene og inflasjon som forklaring for økte priser. Dermed ble de tvunget til å øke prisene. Ifølge en talsperson for industriorganet Unione Italiana Food er prisøkningen på pasta på linje med den generelle prisøkningen på matvarer.

Ifølge landbruksorganisasjonen Coldiretti har prisen på durumhvete, som er hovedingrediensen i italiensk pasta, falt med 30 prosent det siste året.

Krigen i Ukraina trekkes også fram som en av forklaringene bak prisøkningen. En rekke varer har blitt dyrere for forbrukere etter Russlands fullskala invasjon av nabolandet.

Til avisa Il Sole 24 ore sier sjefen i pastaprodusenten La Molisano at han venter at prisene kommer til å gå ned igjen i september. Han trekker også fram at mye av pastaen som nå produseres, lages på hvete som ble kjøpt inn mens prisene var på topp.

[ CNN får kritikk etter Trump-intervju: – Et greatest hits-album med løgner ]

Spiser hver dag

Pasta er for mange helt sentralt når de tenker på Italia. I en spørreundersøkelse fra 2017 svarte over 60 prosent av italienere at de spiser pasta enten hver dag, eller nesten hver dag. Ingen andre europeiske land har et like høyt pastaforbruk som Italia. I snitt spiste hver innbygger 23,5 kilo pasta hvert eneste år, ifølge undersøkelsen.

Selv om prisen på en eske pasta er relativt lav, kommer prisøkningen i en tid der mange italienere har fått dårligere råd. Også før krigen i Ukraina hadde stigende energipriser gjort innhogg i folks lommebok. Italia var høsten 2021 blant landene som gikk inn for kutt i skatter og avgifter for å bøte på. Etter krigsutbruddet har myndighetene gjort en rekke nye grep i møte med høyere priser.

I fjor ble det også ropt varsku om en annen italiensk favoritt; risotto. Italia sto overfor den verste tørken på 70 år. På grunn av ekstrem nedbørsmangel var landets største elv, Po, i ferd med å bli forvandlet til en ørken.

Som Dagsavisen skrev i juli i fjor, ble det anslått at tørken i Italia kunne medføre kostnadstap på 3 milliarder euro i det italienske landbruket.

[ Regjeringen strekker strikken ]

[ Ekstremtørke truer Italia – kan bli risottokrise ]