Det er grunner jordmor og hovedtillitsvalgt i NSF (Norsk Sykepleierforbund) ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Marita Helgesen Kvaal fullt ut støtter.
– Det drives rovdrift på jordmødrene, sier Kvaal, og snakker på generelt grunnlag.
Jordmorforbundet NSF, Den Norske Jordmorforeningen og Sanitetskvinnene, har nylig gjort en undersøkelse blant sine medlemmer. Av 3.814 medlemmer har 988 besvart spørsmål om hvorfor noen velger å slutte i jobben, men også grunner for ikke å slutte.
Kvaal jobber som hovedtillitsvalgt i NSF Ahus, og NSF Jordmorforbundet er faggruppen, hvor hun er styremedlem. Hun forteller om arbeidsdager hvor de er altfor få på jobb, hvor de løper mellom fødestuene, og gjør så godt de kan for å ivareta kvinnene, og barna.
Flere hundre barn
Kvaal har jobbet som jordmor i fire år, men har nå permisjon for å være tillitsvalgt på heltid.
I femte etasje på Ahus, i føde og barselavdelingen hersker det ro når Dagsavisen er på besøk. Ved inngangen til avdelingen møtes vi av et stort veggmaleri av mor og barn, malt i friske farger. Bildet ble gitt til Ahus i gave av NSF i det internasjonale sykepleieråret i 2020, og er portrettert av en av Ahus’ egne jordmødre, Sidsel Nyland. Bildet er malt av Børge Brekke, og er inspirert av Løvenes konge.
– Selv har jeg tatt imot rundt 250 barn, tenker jeg. Jeg vet ikke det eksakte antallet, men det er like stort hver gang, forteller Kvaal til Dagsavisen.
Selv har jeg tatt imot rundt 250 barn tenker jeg. Jeg vet ikke det eksakte antallet, men det er like stort hver gang.
— Marita Helgesen Kvaal, jordmor og hovedtillitsvalgt
Hun har sett på spørreundersøkelsen, og kjenner seg godt igjen i svarene.
– Det er hektisk dager, og ofte har vi ikke engang tid til å veksle et ord med kollegene, sier hun.
– Det er akutt å føde, men vi er ikke noen akuttavdeling. Med akutt så mener jeg at når en pasient kommer inn, så kan hun ikke vente 15 minutter, ofte så må hun få umiddelbar hjelp. I motsetning til en vanlig sengepost, hvor det er færre på jobb på natten, og pasientene stort sett sover, har vi samme grunnbemanning hele døgnet. Vi vet aldri når det er fullt trøkk. De fødende kommer hele døgnet, sier hun og viser en tavle full av rosa og blå nåler.
Blå for gutt, og rosa for jente. Og med et lite norsk flagg 17. mai, for å markere de som blir født på grunnlovsdagen.
– Hvert nye barn som kommer til verden markerer vi med en nål. I fjor ble det født 4.537 barn på Ahus, som gir et snitt på 12–13 i døgnet, forklarer jordmoren.
Tallet er synkende, uten at hun kan gi noen eksakt grunn til at det er slik.
– Det kan være mange grunner. Alderen på førstegangsfødende går opp, hver kvinne føder færre barn, vi lever i urolige tider, med stadig høyere priser på alt fra mat, strøm og ikke minst høyere renter. Årsakene kan være mange, sier hun.
[ Pollensesongen i full gang – her er fem tegn på allergi (+) ]
– Ikke bare en pasient å ta vare på
På Ahus er det ti fødestuer, hvor åtte er i drift. De er en grunnbemanning med åtte jordmødre på jobb kveld og natt, ni på dagtid. En av disse er koordinator og jobber ikke med pasientrettet arbeid. Vanligvis er de en til en, en jordmor til hver fødende, men når fødselen settes i gang, er det to jordmødre og en barnepleier. Samt leger i bakhånd.
– Vi avviser ingen som skal føde, og er det mange på gang samtidig, blir det mye flying mellom fødestuene. Og jeg har mer enn en gang måtte ta imot et barn alene, sier Kvaal.
Etter fire år opplever hun nå at kvinner som fødte for fire år siden, er tilbake med barn nummer to eller tre.
– Det synes jeg er veldig artig. Det er ikke alltid jeg husker ansiktet, men jeg husker situasjonen. Og man møter jo veldig mange i løpet av karrieren. Men det er klart at noen fester seg bedre enn andre.
– Det er utfordrende når vi har mange fødende samtidig, da vi ikke får gitt de fødende den omsorgen de trenger. Vi har ikke bare en pasient å ta vare på, men også far og ikke minst barnet. Mange ganger er det så hektisk at vi ikke rekker å gå på toalettet, og maten inntas ved PC’n mens vi dokumenterer, sier hun.
Kvaal sier at hun kjenner seg godt igjen i undersøkelsen.
– Vi er for få på jobb, ute at jeg kan tallfeste hvor mange vi burde være til enhver tid, siden vi ikke vet når de fødende kommer. Det tar lang tid å hente seg inn etter et skift, det i tillegg til at man opplever å ikke ha nok ressurser til de oppgavene man skal utføre, sier hun.
– Jeg opplever at den nærmeste ledelsen er klar over situasjonen og prøver å imøtekomme vår frustrasjon, sier hun.
[ – Jeg trives på jobb, med alt utenom lønna ]
Bedre lønn
Søknaden til jordmoryrket er stor, men problemet er å få kvalifiserte søkere til ledige stillinger.
– Vi har et yrke med høy belastning, noe som er en av grunnene til at mange ikke ønsker å stå i heltidsstillinger. De jobber redusert for å ha tid til fritid, familie og hente seg inn etter vakt. Flere rapporter fra Fafo har vist at ansatte over hele helsesektoren jobber «frivillig» deltid på grunn av høyt arbeidspress, ønsker deltidsstillinger. Noe også undersøkelsen viser, sier Kvaal.
Hun mener at lønn også er en viktig faktor, og sier at mange velger å jobbe som jordmor på helsestasjoner i kommunen.
– Vi har sett at det kan være bedre lønn, jobber kun på dagtid, og slipper helgejobbing. Det kan være lukrativt for mange, særlig om man har små barn selv, sier hun.
Et annet problem Kvaal vil få fram, er at de må flytte kompetanse fra barselavdelingen over til fødeavdelingen på grunn av jordmormangel.
Stort arbeidspress
Jordmorforbundet mener svarene viser at det drives rovdrift på jordmødrene i landet.
– Det viser tydelig at vi har en stor ressursmangel på jordmødre i landet. Jordmødrene er tydelig på at det er tøffe arbeidsbetingelser, og de er veldig glad i jobben sin. Det kommer godt fram, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjeldrup.
– Vi må ha levelige vilkår slik at vi kan stå i hele stillinger. Vi har livsviktige stillinger, og det må legges til rette for å få bedre arbeidsvilkår.
Den norske jordmorforening er også fornøyd med at så mange medlemmer har svart på undersøkelsen, og mener svarene bekrefter utfordringene som har ført til jordmormangel, spesielt i sykehus.
– Vi vil likevel presisere at denne undersøkelsen er et øyeblikksbilde av hva noen jordmødre tenker nå, og den sier ikke noe om ressursmangel eller årsaker til dette. At det er jordmormangel vet vi fra andre kilder. Heldigvis sier et klart flertall av jordmødrene som har svart at de ikke vil slutte i jobben, og de oppgir å ha en meningsfull og spennende jobb. Når vi ser at det er 1/3 som oppgir at de vurderer å slutte som jordmor, og at det er arbeidsbelastning som er hovedgrunn, er det selvsagt bekymringsfullt og noe vi må ta tak i, skriver Den norske jordmorforeningen i en epost til Dagsavisen og fortsetter:
– Å fremme forslag og tiltak for å rekruttere og beholde jordmødre er blant våre viktigste saker. Vi mener bedre grunnbemanning, høyere lønn, økt bruk av kombinerte stillinger sykehus/kommune, mer mulighet for fag og kompetanseutvikling, mentorstillinger for å ivareta nyutdannede er eksempler på gode tiltak for å beholde jordmødre, skriver foreningen videre.
Av medlemmene som har svart på undersøkelsen, sier 67,5 prosent at de jobber heltid. Rett over 18 prosent jobber over 80 prosent, mens i underkant av 12 prosent svarer at de jobber mellom 50 og 79 prosent.
Tallene viser at 84 prosent ønsker å ikke øke sin stilling fra deltidsprosent. De to hovedgrunnene som oppgis er at det er en for belastende jobb, med høyt press og travle arbeidsdager, og et misforhold i arbeidsliv og privatliv.
Videre blir deltakerne i spørreundersøkelsen spurt om hvilke grunner de har for å slutte i jobben, og for å bli i jobben. 47 prosent nevner arbeidspress, som inkluderer mening om uforsvarlighet og underbemanning i arbeidshverdagen, som hovedgrunn for ønsket om å slutte. I motsatt ende sier 62 prosent at de ikke ønsker å slutte på grunn av trivsel og meningsfullt arbeid.
[ Dagbladet anmelder ikke Frp-listetopp etter landsmøte-nachspielet ]
Ber om handling
Schjeldrup er godt fornøyd med at nesten en fjerdedel av jordmødrene som er organisert i landet svarte på undersøkelsen, som de mener vil gi viktige svar på hvordan jordmormangelen kan løses. Nå skal svarene gis til helse- og omsorgsministeren.
– Vi står i en situasjon der vi ser jordmødre gå over i pensjonist-rekkene, og vi må derfor sørge for å ha gode nok arbeidsbetingelser slik at vi kan stå så lenge som mulig i yrket vårt, sier hun.
– Vi ser også i våre nasjonale kartlegginger at arbeidspresset er størst på de største fødeklinikkene. Fødetilbudene er lagt ned i distriktene, uten at det er styrket sentralt. De som jobber på de større fødeklinikkene har fått flere fødende å ta vare på, men ikke styrket bemanning.
Schjeldrup mener løsningen blant annet kan være å tilby bonus og bedre lønn, som noen helseforetak allerede har gjort, i tillegg til at man må prioritere midler til flere utdanningsstillinger.
– Og så har vi tett dialog med myndighetene, der vi påpeker å legge til rette for at pensjonister kan jobbe, uten at de taper penger på det. For leger er det annerledes, de kan jobbe mer uten at det går ut over pensjonen. Det må være mulig for jordmødre også, sier hun, og mener det må tenkes kreativt for å løse personellutfordringene i bransjen.
– Vi må gjøre noe, avslutter Schjeldrup.
[ Fra 2019: Jordmødre fortviler over lav bemanning: – Vi er hele tiden redde for å gjøre noe feil ]
Forbedringspunkter
Dagsavisen har vært i kontakt med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som er for alle som jobber på sykehus og helseforetak, for en kommentar til undersøkelsen og kritikken fra de tillitsvalgte og forbundene bak. Spekter henviser videre til sykehusene og foretakene selv.
Linda Merete Aasen, avdelingsleder ved føde- og barselavdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus), svarer i en e-post til Dagsavisen:
«Det er bare 25 prosent som har svart på spørreundersøkelsen, som betyr at den ikke representerer alle jordmødrene».
Aasen skriver videre at «jordmødre som jobber på sykehus går i døgnturnus og har relativt mange helgevakter samtidig som den følelsesmessige belastningen også kan være stor. Det kan være tungt å gå i turnus med nattevakter i mange år og det er forståelig at noen vil søke seg til annet arbeid. Vi jobber kontinuerlig med arbeidsmiljø og med å skape gode arbeidsforhold og fagutvikling for jordmødrene våre for å beholde dem hos oss. Siden det er mangel på jordmødre nå støtter vi opp med annet personell for å redusere arbeidsbelastningen.»
Avdelingsleder Miriam Nyberg ved Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS), som er en del av Kvinneklinikken ved sykehuset og Norges største fødeavdeling, svarer følgende i en e-post:
«Arbeidshelsen til våre ansatte er viktig. Jordmødrene er en viktig kompetansegruppe for Fødeavdelingen, og vi vet det blir mangel på denne kompetansen i fremtiden. Det finnes forbedringspunkter i tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten og i bedre organisering internt, på en slik måte at byrder og oppgaver fordeles jevnere og at vi kan få mer variasjon. Dette er noe vi jobber med både internt og i dialog med viktige samarbeidspartnere.»
Spørreundersøkelsen omfatter jordmødre ved flere ulike arbeidssteder. Et flertall, 43,1 prosent, oppgir å være ansatt ved kvinneklinikk. Fødeavdeling og kommune følger etter.
[ Lover billigere kollektivpriser for unge ]
[ Lydhørt: Bannlyst i 1984 – æresgjester i Eurovision i år (+) ]
