– Å tie om selvmord tar ikke bort følelsene

– De som klarer å være åpne om selvmord tidlig, får ofte en bedre start på sorgprosessen. Selv om det er vondt å fortelle om at personen tok sitt eget liv, gjør åpenheten det mindre vanskelig å snakke om alle følelsene som kommer naturlig etter en så brå død, sier Nina Danielsen til Dagsavisen.

Hun leder det selvmordsforebyggende arbeidet i Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, Leve.

Skyldfølelse

Danielsen vet godt at det er vanskelig å snakke om selvmord. Men det er nettopp derfor det er så viktig å være åpen om det:

– Mange kjenner på ekstra skyldfølelse, skam, bebreidelse og redsel etter et selvmord i familien eller vennegjengen. De fleste blir veldig sjokkerte, sier hun.

– Man sliter med å forstå. Det man ikke forstår, kan føre til sterk skyldfølelse. Man spør seg selv «var det noe jeg gjorde, noe jeg sa? Noe jeg ikke gjorde, som jeg burde ha gjort eller sagt?» Slike grublerier tar mye krefter og energi. Men å tie om disse tankene, tar ikke bort følelsene. Om man ikke sier at det var selvmord, blir det ofte vanskeligere å prosessere, sier Danielsen i Leve.

[ Da Peters mor døde, sang og danset han av glede. Fordi moren hadde narsissistisk personlighetsforstyrrelse (+) ]

Barn trenger info

Noe veldig mange syns er ekstra vanskelig, er å forholde seg til barn og ungdom som har mistet noen i selvmord.

– Ofte er vi redde for å snakke med barn. Vi tror det er best å glatte over. Men når vi holder ting hemmelig for barna, setter de ofte seg selv mer i sentrum enn de egentlig er. Tomrommet som oppstår, fylles med barnets egne spekulasjoner. Disse spekulasjonene kan være mye verre enn det som faktisk skjedde, sier Danielsen.

Barnet eller ungdommen kan for eksempel komme til å tro at de forårsaket selvmordet.

– I sosiale medier kan barna møte teorier og spekulasjoner som også er mye verre enn sannheten. Derfor må man være sannferdig. Man må fortelle, også om hendelsesforløpet, på en alderstilpasset måte. Mange trenger hjelp til å snakke om de bildene som da oppstår i hodet, for eksempel med en psykolog.

[ Rasisme og funksjonsnedsettelse holder folk utenfor arbeidslivet. Det må endres ]

Alle har lov å sørge

I stedet blir mange, særlig større barn og ungdom, møtt med kommentarer som insinuerer at de ikke «fortjener» å sørge.

– En ungdom kan kjenne seg dypt berørt ved selvmord. Også selvmord utenfor familien. Om folk rundt sier «du kjente ikke personen så godt, tenk på den dødes foreldre i stedet», gjør det bare sorgen enda større.

– Vi må aldri kvalifisere eller kvantifisere noens sorg, samme hvor unge eller gamle de er. Ting som har skjedd i relasjonen kan gjøre alt mye vanskeligere. Ungdommen vil i hvert fall ikke fortelle om det vanskelige, om de møtes med fordømmelse, sier Nina Danielsen, som også er kursleder for Vivat selvmordsforebygging.

– En ting vi vet, er at selvmord i nær krets, kan øke risikoen for nye selvmord, sier hun.

[ 17.mai-komiteens leder: – Bli i byen! ]

Begravelsesbyrå kan hjelpe

Tabuet rundt selvmord gjør at mange tyr til unnvikende vendinger og generelle omskrivinger. Om det i en dødsannonse står at noen «gikk plutselig bort» kan det bety selvmord. Men det kan også bety at noen døde i en ulykke, eller etter et veldig kort sykeleie.

Nina Danielsen mener det er bra at det etter hvert er blitt vanligere å skrive tydeligere i dødsannonsene. Man kan for eksempel skrive at en person «valgte å forlate oss» eller at vedkommende «tok selv farvel».

– Begravelsesbyråene kan være til god hjelp her. De etterlatte er ofte redde for tabuet. Man frykter at folk skal begynne å grave etter detaljer. «Nøyaktig på hvilken måte tok personen livet sitt?» Man frykter fordømmelse. Mange kan tro at det er ulovlig å ta sitt eget liv, og det fins trossamfunn som fordømmer det.

[ Jonas Gahr Støre snubler i egne bein. Igjen ]

Trygg havn

I talen i begravelsen kan presten eller den som forretter seremonien si at det var selvmord, uten dermed å utbrodere eller fordømme.

Også der kan begravelsesbyrået hjelpe.

– Et godt begravelsesbyrå kan være en trygg havn der man kan starte å snakke om det som har skjedd. De kan, ideelt sett sammen med kriseteam, psykolog og/eller gode sykepleiere og annet helsepersonell, være en trygg havn, og gi hjelp om praktiske ting, sier Danielsen.

Smitteeffekt

I Norge har aviser, nettaviser, radio og TV lenge vært forsiktige med å fortelle direkte om selvmord. Det er fordi man er og har vært redd for smitteeffekten.

Ingen vil at noen som allerede sliter med vonde tanker eller som står i veldig vanskelige livssituasjoner, skal bli inspirerte til å begå selvmord av å lese i avisa eller se på TV at en annen person, særlig en kjendis, valgte den veien ut. Derfor opplyser pressen i Norge heller ikke om selvmordsmetode.

– Smitteeffekten fins. Men i mindre grad enn man tror, om man møter menneskene rundt oss med omsorg og kjærlighet, sier Danielsen i Leve.

– Om en kjendis har levd et vanskelig liv, tar sitt liv i selvmord, kan det føre til en slags romantisering av det. Det kan føre til at personer som allerede er sårbare, tenker at kanskje de også vil bli berømte om de velger selvmord, forklarer hun.

Kurt Cobains selvmord

Men det går an å informere om selvmord uten å forherlige det.

– Kurt Cobain, vokalisten i rockebandet Nirvana, er et godt eksempel på en typisk romantisert lidende kunster med et rusmiddelproblem, som tok livet sitt på dramatisk vis. Men det selvmordet hadde ingen smitteeffekt, trolig fordi hans partner Courtney Love var kjapt ute og sa at «Kurt var et geni, men selvmord var en forferdelig dum handling. Han skulle aldri tatt livet sitt», sier Danielsen.

[ Har du sett hvor mange gode serier som kommer nå utover våren? Her er oversikten ]

Handlingsplan for selvmordsforebygging

Også i norske medier er det blitt vanligere å omtale selvmord. Der fins det egne presseetiske regler for spesiell vaktsomhet.

– Vi er på god vei. Det går langsomt, men forståelsen rundt selvmord øker, sier Danielsen.

Akkurat som vi i Norge har enn nullvisjon for trafikkdød, har vi også en nullvisjon for selvmord. Den kom med regjeringens handlingsplan for selvmordsforebygging i 2020.

– 650 mennesker hvert år gjennomfører selvmord. Det er 650 for mange. Den som tenker på selvmord, tenker ofte også på muligheten for å leve videre. Livet har gode stunder og vonde stunder for alle. I de vonde stundene har livet alltid mulighet for å bli bedre, sier Nina Danielsen.

Vet hva som hjelper

I Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, Leve, er de opptatt av at Handlingsplanen for selvmordsforebygging skal føre til flere tiltak og høyere tempo innen forebyggingsarbeidet:

– Vi må jobbe med selvmordsforebygging. Hjelpe barn og unge å snakke om vanskelige følelser. Jobbe mot mobbing, isolasjon, utenforskap. Sikre bruer. Lære hvordan man tar kontakt og hjelper den som sliter. Gi hjelp etter selvmord, siden vi vet at det er en risikofaktor. Vi vet ting som hjelper. Men de må gjennomføres. Åpenhet er ett steg på veien, sier Nina Danielsen, som leder det selvmordsforebyggende arbeidet i Leve.

[ Thomas Selzer: – Om de ikke har noe annet å tilby enn abortforbud, forbud mot dragshow og plaging av unge jenter, da har de ikke noe i lederstillinger å gjøre ]

---

Her kan du få hjelp

Dersom du tenker at livet ikke lenger er til å holde ut, gi noen en sjanse til å forstå hvordan du har det. Det fins mange steder å få hjelp. Her er noen du kan ringe:

• Trenger du hjelp med en gang? Ring 113
• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

For barn og unge:

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21

Her finner du flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF)

---