Er Bangladeshs klesindustri blitt tryggere 10 år etter Rana Plaza? Det er journalistene hos CNN som stiller spørsmålet på tiårsdagen etter historiens dødeligste katastrofe ved en klesfabrikk, og en av de verste industriulykkene noensinne.
Kollapsen av den åtte-etasjers Rana Plaza-fabrikken i Dhaka i Bangladesh er i all ettertid blitt stående som det grimme symbolet på hva Vestens krav om billig «fast fashion» kan føre til hos dem som betaler den høye prisen for vårt forbruk.
Mer enn 1100 mennesker, for det meste kvinner, ble drept da fabrikkbygget til Rana Plaza kollapset. Over 2500 andre ble skadet. Mens virksomhetene i bygningens nedre etasjer umiddelbart var blitt stengt da man hadde oppdaget sprekker i bygningen en dag tidligere, ble tusenvis av fabrikkarbeidere tvunget – enten direkte av sine overordnede eller indirekte av presset for å tjene en dagslønn – til å vende tilbake på dagen for kollapsen, til tross for at mange av dem uttrykte bekymring.
Arbeiderne hadde ikke noe de skulle ha sagt fordi de jobbet for minstelønn, de var heller ikke fagorganisert, slik at de kunne protestere mot å vende tilbake til arbeidet, melder en kilde til CNN. Katastrofen kom etter en rekke dødsulykker i klesindustrien i Bangladesh, blant annet en brann i Tazreen Fashion-fabrikken i november 2012 der 117 mennesker omkom.
[ I fire dager var landet preget av en storstreik som satte store deler av arbeidsmarkedet på pause. ]
Siktet for drap
I 2016 ble 38 personer siktet for drap i forbindelse med tragedien, inkludert fabrikkeiere og myndighetspersoner, selv om noen av disse personene siden er døde eller har fått siktelsen frafalt. Rana Plazas eier, Sohel Rana, er fortsatt i varetekt som en del av en langvarig pågående rettssak. Han har i mellomtiden blitt dømt for andre korrupsjonsanklager.
Etter kollapsen kunngjorde også mange internasjonale motemerker som kjøpte klærne sine i Bangladesh, raskt opprettelsen av to femårige avtaler for å sikre arbeidernes sikkerhet i klesfabrikkene, melder New York Times som har gjort intervjuer med flere av de overlevende etter ulykken.
De skriver at avtalen om brann- og bygningssikkerhet ble først undertegnet i mai 2013. Det er en juridisk bindende avtale mellom fabrikkeiere, globale fagforeninger og europeiske klesmerker som Inditex, Primark og H&M, som opprettet et inspeksjons- og utbedringsprogram for å redusere brann-, bygnings-, el- og kjelesikkerhetsrisiko for fabrikkarbeidere i Bangladesh.
[ – Det handler om hvordsn vi verdsetter arbeid ]
Billigkjedenes ansvar
Men ansvaret for de etiske forholdene på fabrikkene i fattige land strekker seg langt utover Bangladeshs grenser. Fabrikkarbeiderne i Rana Plaza produserte klær for blant andre den italienske kleskjeden Benetton og det britiske klesmerket Primark.
Katastrofen ble et grim påminnelse om forbrukere som hungrer etter billige klær og vestlige merkevarer som bruker lavkostproduksjon for å dekke etterspørselen. Her i landet førte katastrofen til en åpenhetslov som har til hensikt å opplyse forbrukerne om hva slags etiske forhold klærne vi kjøper er produsert under.
Hva har skjedd internasjonalt? En rapport denne måneden fra New York University Stern Center for business og menneskerettigheter fant at den utnyttende innkjøpspraksisen til noen store klesbedrifter har fortsatt å utsette klesarbeidere for elendige arbeidsforhold, og presse fabrikkeiere økonomisk, særlig i kjølvannet av mer enn 3 milliarder dollar i kansellerte ordrer og masseoppsigelser under koronapandemien. Denne praksisen besto blant annet i å presse leverandører til å foreta urimelige prisreduksjoner, holde tilbake betalinger og kansellere ordrer.
Traumatiserte for livet
En fersk undersøkelse utført av ActionAid blant overlevende etter tragedien viste at over halvparten var arbeidsledige, med fysisk helse som hovedårsak til arbeidsledigheten. New York Times melder at litt over en tredjedel har vendt tilbake til arbeid i klesfabrikker. En tredjedel sa også at de fortsatt var traumatiserte og hadde psykiske problemer.
De fleste tekstilarbeiderne i Rana Plaza-komplekset var kvinner. Komplekset har ikke blitt gjenoppbygd. En av de overlevende Shiuly Khanom hadde jobbet i ni år i åttende etasje i Rana Plaza fram til morgenen etter kollapsen, da pannen og ryggmargen hennes ble ødelagt.
I intervjuet med New York Times forteller hun gråtende at hun bare har mottatt rundt 50 dollar i statlig kompensasjon. Hun er enke med tre små døtre.
– Selv nå får jeg ikke sove. Jeg bruker sovetabletter, men de er ikke nok til å komme vekk fra fortidens spøkelser eller all frykten for fremtiden. Livet mitt vil aldri bli bedre, sier hun til avisen.
[ – Tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimaendringene. ]
