ØRJE (Dagsavisen): For sju år siden flyttet Kristin Brath fra Oslo og til tettstedet Ørje i Marker kommune, Østfold. Tre år senere ble vindturbinene i kommunen satt i drift. 15 turbiner med roterende vinger 210 meter opp i luften, som er noen av Norges høyeste vindturbiner.
– Vi redder ikke klimaet ved å rasere naturen. Ifølge FNs naturpanel er inngrep og endringer i arealbruk den desidert største trusselen mot naturmangfoldet og overlevelse for planter, dyr og oss, sier hun engasjert.
Dette er ikke en «park», men et industriområde for kraftproduksjon.
— Kristin Brath er i Marker vindpark
Sjokkopplevelse lang kysten
Kristin Brath er tidligere dokumentgransker i bank, bibliotekar og arkivar. Hun har vært med på å etablere et bibliotek i et slumområde i Nairobi, bibliotek til voksenopplæringen i Oslo og arbeidet i Helsedirektoratet.
Motstanden mot vindkraft startet før hun flyttet til Ørje, forteller hun.
– Etter en tur med hurtigruta fra Kirkenes til Trondheim fikk jeg sjokk over alle vindturbinene som er plassert langs kysten. I den vakreste naturen du kan tenke deg! Da våknet engasjementet.
[ Kommentar: Omkamp i motvind ]
Splittet lokalsamfunnet
Før hun og mannen etablerte seg i Ørje var allerede prosjektet Marker Vindpark i gang. Motstanden de første årene var sterk i kommunen, og det ble etablert en motstandsorganisasjon – Motvindskraft Marker. Det er ikke uvanlig at etablering av vindkraft splitter et lokalsamfunn, noe som også skjedde i Marker.
– Lokalt er folk slitne i Marker nå, det er tungt å jobbe. Engasjementet er ikke like stort som det var. Vindturbinene er på plass og mange har kan hende resignert, men vi vet nå at vindkraftutbyggere er på offensiven igjen og har tatt kontakt med flere grunneiere i Østfold-regionen. Det vil igjen kreve sterke krefter og større engasjement for å få stoppe denne galskapen. Det ble besluttet å samle kreftene og jobbe sammen i hele Østfold. Det medførte at jeg tok kontakt med Motvind Norge – og etablering av Motvind Østfold var en realitet i november 2022, med mange gode folk på laget.
---
Vindturbiner
Vindturbin, en mekanisk innretning som omdanner vindenergi til rotasjonsenergi og blir ofte feilaktig kalt vindmølle. Vindturbinene har oftest tre turbinblader (vinger) på horisontal aksel plassert i maskinhus på toppen av et tårn. En moderne vindturbin roterer når vindhastigheten i navhøyde er mellom 3 meter per sekund (m/s) og 25 m/s. Størst ytelse oppnås normalt ved en vindstyrke på cirka 13 m/s. Høyden på tårnet har også betydning for effekten til vindturbinen, fordi vinden er sterkere og mer stabil høyt oppe.
Kilde: SNL
---
Når det gjelder vindkraftutbyggingen i Norge, mener Kristin Brath at demokratiet er truet.
– Vi er mange som er imot. Det som gjør meg rasende, er å se hvordan systemet fungerer, eller rettere sagt ikke fungerer. Eksempelvis burde en konsekvensutredning gjennomføres av en nøytral instans, noe som ikke skjer. Det er utbygger som bestiller utredningen. Jeg forstår ikke at myndighetene kan godta dette. Det er også viktig for meg å understreke at jeg mener politikere mangler balansert kunnskap om vindkraftens konsekvenser. En av våre viktigste oppgaver fremover blir å sørge for denne balansen, slik at politikere ikke baserer sine beslutninger kun på kunnskap ervervet fra utbyggere og deres interesseorganisasjoner.
[ Debatt: Full fart for vindkraft på land? ]
Turbiner ikke møller
Dagsavisen blir med Kristin Brath opp til Marker Vindpark. I fjor skrev Robert Kippe, kommunikasjonsansvarlig i Norwea (nå Fornybar Norge), et debattinnlegg om påstandene rundt stengte områder i vindparkene, som han mente var feil. «Veiene gir folk adgang til natur som før bare var tilgjengelige for noen få.», skrev han.
Brath raser hvis du bruker ordene «vindmøller» og «vindpark».
– Dette er ikke en «park», men et industriområde for kraftproduksjon. I tillegg heter det vindturbiner. Urørte naturområder er rasert. I tillegg er det livsfarlig å gå for nærme turbinene på vinteren. Som selskapet selv advarer om kan is og snø falle ned fra vindturbinene. Realiteten er at det kan hagle med isflak. Dessuten er området stengt med bommer. Så Kippes påstand stemmer ikke.
Kristin Brath og hennes meningsfeller har demonstrert lokalt, gjennomført folkemøter, stands, møtt politikere på hver side av grensen og demonstrert foran Stortinget. For et par år siden gjorde hun en undersøkelse og spurte folk som bodde i nærheten av vindturbinene om hvordan turbinene påvirket dem.
– Skremmende. Her var det folk som slet med søvnvansker, hodepine, følelse av maktesløshet og sorg. Svarene jeg fikk taler for seg selv: «Kunne jeg styre været, ville jeg valgt: Ingen vind, klar himmel i sør, nord og vest – og evig tåke mot øst.» svarte en innbygger. En annen sa: «Det er som et fly over huset som aldri flyr videre.» Den tredje svarte: «Jeg blir gal av de blinkende lysene.»
[ Ny vindkraft-rettsak i mai: – Vil de ha et nytt menneskerettighetsbrudd? ]
Vindturbiner utløser sorg
Brath referer gjerne til Per Fugelli, som var en av landets markante sosialmedisiner.
– Fugelli sa at urørt natur er vårt største helsehus. Bedre kan det ikke sies. Jeg underbygger gjerne med Apacheindianernes kloke ord: «Vi arver ikke jorden av våre forfedre. Vi låner den av våre barn.»
«Føre-var»-prinsippet og oppfølging av bestemmelsen i Naturmangfoldloven er saker Brath spesielt er opptatt av. Følelsene rundt vindkraft i norsk natur sammenligner hun med sorg.
– Det er ikke tvil om at vi nordmenn føler en sterk stedsidentitet. Vi bruker naturen til rekreasjon og friluftsliv. Viktig for folkehelsa, avslutter hun, med følgende råd:
– Ta et aktivt valg. Kjenn på smerten, men ikke bli der. Engasjer deg. Velg politikere som tar natur og miljø på alvor.
[ Fra rasshøl til redningsmann – Eddy er bipolar og har ADHD ]
[ Kraftverksjef ved Norges største elvekraftverk: – Vi bør bygge ut mer fornybar vannkraft ]
