På bakgrunn av mønsteret er myntene datert til 980-årene, og må derfor ha vært i omløp i samme periode som Blåtann bygget vikingborgen Fyrkat som ligger rundt 8 kilometer fra funnstedet ved Hobro.
Myntene lå i to forskjellige depoter med bare noen få meters avstand, opplyser Nordjyske museer.
Harald Blåtanns korsmønster var kun i sirkulasjon i mindre enn to årtier, før han tapte maktkampen til sønnen Svend Tjugeskjegg på midten av 980-tallet.
Detektorjegere
Det var et medlem av Nordjysk Detektorforening som gjorde funnet, som museet sier er uvanlig. Nå går nyheten om myntene verden rundt.
– Et depotfunn av denne størrelsen er veldig sjelden, sier Lars Christian Norbach til Agence France-Presse, skriver The Guardian.
I tillegg til Blåtann-myntene besto funnet av arabiske og germanske mynter, samt smykker som stammer fra Skottland eller Irland, opplyser arkeologene.
– Det kan være en sammenheng mellom skatten, som vikingene ville begrave under krigen, og fortet som brant ned i samme periode, sier Norbach.
Neste høst skal de fortsette gravingen i håp om å finne gravstedene og hjemmene til de som opprinnelig eide myntene.
Fra juli blir myntsamlingen å se på en utstilling ved Aalborg Historiske Museum. Jenta som sto bak funnet har mottatt en kompensasjon, men størrelsen på denne er foreløpig ikke kjent.
Omstridt
Ifølge Wikipedia er tolkningen av vikingtidens ringborger omdiskutert. De er blitt satt i forbindelse med erobringen av England i 1013, samlingen av Danmark til et kongerike under Harald Blåtann, stridigheter om makten mellom Harald Blåtann og hans sønn Svein Tjugeskjegg, og med truslene fra den tyske keiseren i sør.
En årringsdatering av Fyrkatborgen viser at borgen sannsynligvis er oppført mellom 979 og 981, dvs. noenlunde samtidig med Aggersborg, Trelleborg og den store bruen over Ravning Enge.
I nærheten av Fyrkat ligger Fyrkat Vikingecenter med mange rekonstruksjoner av bygninger fra vikingtiden.
