Formelt skal EUs ministerråd si endelig ja til avtale på EU-ministrenes møte mandag morgen. Samme dag som avtalen etter planen skal undertegnes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og statsminister Jonas Gahr Støre. Men når ambassadørene var enige, skjer det nesten aldri at ministerne vender tommelen ned.
Støre er i Belgia mandag, der han og olje- og energiminister Terje Aasland blant annet skal delta på et toppmøte om havvind i Nordsjøen.
Dette er en ikke-folkerettslig bindende avtale. Det betyr at dette ikke er noe som juridisk eller økonomisk forplikter partene. Avtalen skiller seg for eksempel fra den klimaavtalen Norge har med EU som er hjemlet i EØS-avtalen og som er forpliktende. Avtalen ramser opp viljeserklæringer for et grønt samarbeidde for alt fra hydrogenproduksjon til vindkraft.
Sterkt forsinket
Egentlig skulle avtalen vært undertegnet under FNs klimatoppmøte i Egypt i fjor høst. Men den ble utsatt. Grunnen var blant annet at Norge og EU ikke ble enige om formuleringer om olje- og gassutvinning i Barentshavet. Ifølge Dagens Næringsliv er disse formuleringene tatt ut av avtalen.
Det var i februar i fjor at Norge og EU ble enige om å utvikle en grønn allianse. Den skal omfatte karbonfangst og lagring, fornybar energi, grønt og lavt karbon hydrogen for å nevne noe av det som ble ramset opp.
Norge nummer to
Norge er det andre landet EU inngår en slik grønn allianse med. Det andre landet som alt er i en slik allianse med EU er Japan.
Det er EU-kommisjonen og den norske regjeringen som har forhandlet frem alliansen. Det har pågått i vel ett år. Avtaleteksten var klar i forbindelse med at von der Leyen besøkte Norge og Troll-feltet i mars. Den gangen sa hun dette om avtalen:
– Vi jobber med dekarborisering, med hydrogen, grønt hydrogen. Vi er selvsagt interessert i karbonfangst og lagring. I Norge er dere mestre i havvind og vindkraft på land. Dere har vind, og dere har teknologien. Alt ligger til rette for å skape denne grønne alliansen, og vi ser frem til det.
[ Kommentar: Det er tydeligvis store ord og tomme løfter vi skal leve av etter oljen ]
Lang vei
De problemene som har ført til at denne alliansen er forsinket, føyer seg inn i rekken av utfordringer mellom EU og Norge det siste året.
Høye gasspriser i fjor førte til et anstrengt forhold til EU, ikke minst til enkelte EU-land. Det ble satt ned en arbeidsgruppe mellom Norge og EU for å se på om noe kunne gjøres. Denne kom ikke til noen konklusjon før gassprisene begynte å synke.
I tillegg til dette forhandler Norge og EU om en ny periode med EØS-kontingent (EEA grants) og markedsadgang for sjømat. De forhandlingene skjer det lite i. Det er ventet at EU vil legge press på Norge til å investere mer av superprofitten fra de høye gassprisene i tiltak for EUs økonomisk svakere medlemsland.
[ Fosen-avklaring kan drøye til neste år ]
Grønn industriavtale
I tillegg til denne grønne alliansen har EU og Norge også jobbet frem en grønn industriavtale. Undertegningen av denne ble lagt på is på grunn av uenigheten om den grønne alliansen. Dette er også en ikke-juridisk bindende avtale. Det mest konkrete i den er at Norge og EU oppretter et «strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og verdikjeden for batterier.»
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
