Nyheter

Studie: Flere sliter med å balansere jobb og privatliv på hjemmekontor

Hjemmekontor eller ikke? Ifølge en ny studie er det ikke bare fordeler ved å fortsette på hjemmekontor etter pandemien.

I en post-pandemisk verden har hjemmekontor i ulik grad blitt den nye normalen for mange. Det mest vanlige er å jobbe én til to dager hjemmefra, ifølge en ny forskningsstudie fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Agder og Umeå Universitet i Sverige.

Prosjektleder Anja Hagen Olafsen ved USN mener at det i media vises fram overveiende mange positive sider med å kunne jobbe hjemme, men at resultatene fra forskningen viser variasjoner.

– Disse resultatene viser at hjemmekontor har flere sider, det er ikke nødvendigvis bare positivt. Selv om det kanskje føles bekvemt for den enkelte å være hjemme, så må man se på hva slags konsekvenser det har. Det er ikke alltid at det mest bekvemme er det beste for deg, men vi trenger mer forskning, sier hun til Dagsavisen.

Anja Hagen Olafsen, en blond dame i 40-årene står foran en vegg. Uskarp bakgrunn.

Helsekonsekvenser

Fordeler og ulemper ved hjemmekontor er et omdiskutert tema. Blant annet har utfordringene med å balansere jobb og privatliv blitt løftet fram. Her handler det gjerne om at skillet mellom jobb og hjem viskes ut.

Dagsavisen har tidligere omtalt at amerikanske arbeidere har sagt at de er villige til å gå ned i lønn for å fortsette på hjemmekontor.

– En hybrid, altså to-tre dager på kontoret og to-tre dager med hjemmekontor, er en vinn-vinn, sa økonom Nicholas Bloom ved Stanford universitet i et intervju med CNBC.

I en forskningsrapport fra bemanningsbyrået Robert Half svarte rundt tre av fire amerikanere at de var lykkeligere og mer produktive når de jobbet hjemmefra, også om de måtte jobbe flere timer totalt. Også i Europa har hjemmekontor blitt populært, ifølge en studie utført av den europeiske sentralbanken. Den viste at nesten en av tre arbeidere i eurosonen er villig til å bytte jobb for å være oftere på hjemmekontor.

I fjor svarte én av tre i en norsk undersøkelse at de vurderte å bytte jobb hvis de ikke fikk ha hjemmekontor, skrev E24. Den største endringen fra før pandemien, så ut til å være hvor mange som tilbringer flere dager i uken på hjemmekontor. Fra 23 prosent i 2017, til 42 prosent mot slutten av fjoråret. Samme undersøkelse viste at seks av ti arbeidstakere med høyere utdanning jobbet hjemme én eller flere dager i uka.

Den nye forskningsrapporten ser både på mulighetene og utfordringene ved en ordning med mer hjemmekontor i etterkant av pandemien.

Hva synes du var mest overraskende i forskningen?

– En hører mye om at hjemmekontor oppleves veldig positivt og om alle fordelene med det. Derfor var det litt overraskende at det var jevnt over mindre heldig konsekvenser for de som benytter fjernarbeid i en eller annen grad. Selv om forskjellene ikke var så store, var de konsekvente, sier Olafsen ved USN.

Hun løfter fram at fjernarbeidere meldte en betydelig høyere grad av konflikt mellom jobb og hjemmeliv, jobbstress og intensjoner om å skifte jobb, enn kontorarbeidere. I tillegg opplyste de om en lavere grad av arbeidsglede, og høyere grad av symptomer på angst og depresjon.

Olafsen presiserer at litteraturen ikke er helt entydig om effektene av fjernarbeid på enkelte.

Reisevei

Den nye studien viser også at valg av hjemmekontor er knyttet opp mot hvor lang reisetid den ansatte har til jobb. Lengre distanse til jobben økte sannsynligheten for at deltakerne i undersøkelsen valgte hjemmekontor flere ganger i uken.

– Det er interessant at det er en såpass lineær sammenheng mellom pendletid og hvor mange dager en arbeider hjemmefra. Samtidig som at det er veldig logisk, utfordrer dette kanskje også noen av argumentene man gjerne bruker for å jobbe hjemmefra, for eksempel at man er mer produktiv.

Hvis bostedet bestemmer i hvor stor grad man jobber hjemmefra, så er det verdt å se på hva som veier mest når man skal velge arbeidssted, sier Olafsen.

– Er det fordi man er så effektiv eller fordi det er bekvemt?

Ansatte som valgte å jobbe på jobben hver dag hadde i snitt litt over 20 minutter til jobb. Mens de som valgte å jobbe hjemme hver dag, hadde i snitt over 50 minutters reisevei.

Også europeere bruker mye tid på pendling. I studien fra den europeiske sentralbanken, sitert av NTB, oppgir mange europeere også at hovedmotivasjonen for hjemmekontor, er å slippe å bruke tid på transport til og fra kontoret.

Viktig å reflektere

Fjernarbeid og hybride arbeidsordninger er allerede et etablert forskningsfelt, men i etterkant av pandemien er det blitt mer normalisert og benyttes av flere.

– På bakgrunn av disse resultatene mener vi ikke å svartmale hjemmekontoret på noe vis, men jeg tror vi trenger mer kunnskap om hva som fungerer, og bryte ned noen av de tingene som ikke gjør det hensiktsmessig. Slik kan det bli tatt høyde for når en tenker på arbeidsplass organisering og derfor sikre både ansattes prestasjoner og arbeidsrelatert helse.

Olafsen mener at noe av det viktigste for å oppnå et fungerende system rundt hjemmekontor, er at det blir diskutert i større grad.

– Jeg tenker at det er viktig å reflektere rundt temaet. Man må ta ansattes behov og opplevelse i betraktning, men også behovet til organisasjonen.

Den nye studien fra forskere ved USN, UiA og Umeå er nylig publisert i Magma, som er tidsskriftet til interesse- og arbeidstakerorganisasjonen Econa.

---

Fakta fra rapporten:

  • Opplevd oppgavevariasjon var høyere for dem som alltid jobbet fra arbeidsplassen, sammenlignet med dem som alltid arbeidet hjemmefra.
  • Opplevd tilbakemelding fra andre, rolleklarhet og jobbautonomi ble rapportert høyest av dem som benyttet fjernarbeid i høy grad.
  • Ansatte med fulltids fjernarbeid rapporterte signifikant høyere grad av tilbakemelding sammenlignet med ansatte som benyttet fjernarbeid i moderat grad.
  • Forskerne har spurt 3.633 norske arbeidstakere, som alle har mulighet for fjernarbeid i jobbene sine. Svarene ble hentet inn mellom mars og mai 2022.

Kilde: Rapporten «Muligheter og utfordringer ved hybride arbeidsordninger post-pandemi»

---

Mer fra Dagsavisen