Påsketradisjoner er ulike verden over. I Finland kler barn seg ut som hekser og går «påskebukk», i Ungarn kler man seg i nasjonaldrakt og blir kastet vann på, og på Filippinene er det en tradisjon å la seg korsfeste.
Det som er langt mer vanlig, og som har kommet som et tillegg til de tradisjonelle feiringene, er dog tradisjonen med påskeegg og hare.
Fra egg til godteegg
I Norge er det vanlig at barn får påskeegg fylt med smågodt til påske. Mange gjør det til en gjemmelek der de voksne gjemmer påskeeggene og barna må lete etter dem. Det blir gjerne fortalt at det er påskeharen som har lagt ut eggene, skriver Store Norske Leksikon (SNL).
Forestillingen om påskeharen som legger ut egg som barna skal prøve å finne, er først dokumentert i Tyskland på 1600-tallet. Denne skikken spredte seg raskt i andre halvpart av 1800-tallet, da produsenter av leketøy og søtsaker så de kommersielle mulighetene i å lage og omsette påskeharer og påskeegg.
Egg har imidlertid en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av påske, som går helt tilbake til middelalderen. Egget har både blitt brukt som et bilde på Jesu oppstandelse og vært en del av påskeforkynnelsen. På bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen, og i en periode utførte kirken en benedictio ovorum, der man ba Herren velsigne egg.
[ Stor quiz: 100 påskenøtter for store og små ]
Trege nordmenn
I Norge tok det tid før påskeegget gjorde sitt inntog. I følge SNL går ikke skikken de fleste steder lenger tilbake i tid enn til cirka 1900. Det kan ha en viss sammenheng med at hønsehold ikke var så vanlig i eldre tider. Men en avisartikkel fra 1770 viser at man spiste egg til påske i Trondheim. Det kan ha en sammenheng med at en stor del av det ledende borgerskap her var innvandrere fra Danmark og Tyskland, på samme måte som vi på 1600-tallet importerte skikken med fastelavnsbolle.
Etter hvert som påskeegget gjorde sitt inntog, ble dekorere eggene. I gamle dager kunne man koke egget i kaffe hvis man ville ha brune egg, og i høy eller løk for å få gule egg. I dag er det mest vanlig å dekorere eggene med vannfarger eller tusj, enten hardkokte egg, eller eggeskall der man har blåst ut innholdet.
[ – Hvis de kjøper fruktstenger i tro om at dette er det samme som frukt, blir de lurt ]
Eggleggende hare?
De moderne forestillingene om påskeharen som eggutlegger skal ha opphav i gammel keltisk eller tysk folketro, og begrepet Osterhase (tysk for påskehare) nevnes skriftlig første gang omkring 1680, forteller Wikipedia. Den kommersialiserte, amerikanske Easter Bunny, egentlig «påskekanin», ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet. Barnas jakt på påskeegg påskemorgen har fra 1990-tallet også blitt vanlig i enkelte familier i Norge.
Den første skriftlige beskrivelsen av påskeharen dukker opp i verket «De ovis paschalibus», skrevet av medisin- og sykdomsprofessoren Georg Franck 22. mars 1682 i Frankenau i den tyske staten Hessen.
Opphavet for forbindelsen mellom haren og påsken – og ikke minst eggleggingen – er høyst uklar. De følgende hypotesene er fremsatt, selv om ingen er helt sikre, ifølge leksikonet:
- Det etymologiske opphavet til ordene Oster og Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg.
- Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet lam. Dette kan forklare hvordan haren oppsto, men ikke eggleggingen.
- Noen tidlige dekorerte påskeegg viser et trippeharebilde - en framstilling av tre harer hvor ørene på hver hare er tegnet som ett, noe som gjør at de har tre ører til sammen. Dette er et symbol for den hellige treenighet.
- En forklaring går tilbake til gresk mytologi. Her er haren opprinnelig en fugl, men Ostara skapte den om til haren Lepus slik at den kunne unnslippe jegeren Orion. Lepus var lykkelig med sitt nye liv som hare, men den savnet sårt å legge egg. Derfor ga Ostara den evnen til å legge egg én gang i året, og alle eggene fikk forskjellige farger.
[ Utstilling om norsk svartmetall: «Dårlig stemning» på Nasjonalbiblioteket ]
[ Riktig eller galt å tiltale Trump? Nå har halve USA gitt klart svar ]
