– Sykkelen er veldig viktig i hverdagen min, og jeg tør ikke tenke på hvordan det blir hvis den går i stykker, sier slagrammede Kristin Klem (63) til Dagsavisen.
Siden 2014 har personer med nedsatt funksjonsevne kunnet søke Nav om aktivitetshjelpemidler – og sykkelen Kristin Klem bruker i hverdagen er det flest søker om.
Allerede i årets første måned fikk Klem avslag på søknaden om ny sykkel, fordi pengepotten for hele året var brukt opp. Hun var ikke den eneste – hele 617 personer har fått avslag så langt i 2023.
– Det er uakseptabelt at en støtteordning som skal hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne til å delta i fysisk aktivitet, som er en viktig del av livskvaliteten, er tom etter bare noen få uker, sier generalsekretær i LHL hjerneslag og afasi, Tommy Skar til Dagsavisen.
Kjent problem
Ordningen ble evaluert av Oslo Economics i 2020 på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. Tilbakemeldingen var at allerede fra og med 2018 har midlene blitt brukt opp omtrent halvveis i budsjettåret eller tidligere.
– Det er altså en ubalanse mellom hva tildelingskriteriene for ordningen er innrettet for å dekke og hva den har økonomi til å dekke. For å tette gapet mellom den definerte målgruppens behov og tilgjengelig finansiering, må bevilgningene økes eller prioriteringene bli strengere, skrev de i rapporten.
I rapporten pekes det også på at det er uheldig at støtten gis etter førstemann til mølla-prinsippet, som går utover de minst ressurssterke. Oslo Economics anslo at med en jevn strøm av søknader gjennom året, vil det potensielt være behov for 200 millioner kroner til ordningen hvert år. I år var det bevilget litt over 56 millioner.
[ Vold og trusler mot ansatte i Osloskolen tilbake på samme nivå som før pandemien ]
Alvorlig infeksjon og hjerneblødning
I år er det ti år siden Kristin Klem fikk hjerneslag.
– Hadde jeg ikke fått hjerneblødning i tillegg til infeksjon hadde jeg kommet tilbake til meg selv igjen etter infeksjonen. Men da jeg våknet etter 14 dager i koma var jeg lam på høyre side av kroppen, og det har jeg vært nødt til å forholde meg til. Jeg måtte starte opptrening i rullestol, sier hun.
Etter år med opptrening har elsykkelen på tre hjul blitt avgjørende i hverdagen hennes.
Som mange andre hadde hun ikke råd til å betale for en slik sykkel selv. De er svært kostbare, og koster rundt 100.000 kroner. Brukeren må betale en egenandel på maksimum 5.000 kroner, og sykkelen forblir Navs eiendom.
---
Hva er aktivitetshjelpemiddel?
- Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet.
- Aktivitetshjelpemiddelet er gratis for de under 26 år, mens det er en egenandel på 10 prosent av kjøpesummen av hjelpemiddelet for de over 26 år (maksimalt kroner 5.000 kroner per hjelpemiddel).
- Ordningen er bevilget gjennom budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og rammen for 2023 var på 56,8 millioner kroner.
- Bevilgningene til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år finansieres av en årlig budsjettramme fastsatt i statsbudsjettet. Når denne rammen er brukt opp iverksetter Nav stans i innvilgning av nye søknader.
Kilde: Nav og rapporten «Evaluering av stønadsordning for personer over 26 år»
---
[ Nå har «Lars» fått jobb: – Helt himmelsk å ikke være under tyranniet til Nav ]
Risikerer motorstopp
Før ulykken var Klem svært aktiv. Året før hun fikk slag hadde hun vært på sykkeltur langs Helgelandskysten med en venninne.
– Jeg var en aktiv dame før jeg fikk slag, og sykkelen har gjort det mulig for meg å ta en viktig del av livet mitt tilbake. Elsykkelen kompenserer for funksjonsnedsettelsen jeg har. I Norge sier vi at alle skal med, men det blir bare på papiret når vi har ordninger som dette, sier hun.
Nå står hun i fare for å stå uten sykkel. I fjor måtte hun betale for reparasjon selv, ettersom potten til Nav var tom da hun søkte i fjor høst. Sykkelen har hatt flere reparasjoner, og beskjeden fra leverandøren om at den kan ryke når som helst. Nye deler finnes ikke, og hun er blitt bedt om å søke om ny sykkel.
Klem forteller at dersom motoren eller lignende stopper når hun er ute på tur, er hun ikke i stand til å frakte den med seg hjem for egen hånd.
– Man er ganske sårbar som funksjonsnedsatt, sier hun.
[ AAP-sjefen: – Jeg har sittet med folk på over 60 år som er blitt suicidale av all motgangen (+) ]
Søkte over nyttår
Ifølge Nav fikk 617 personer avslag på søknaden i år fordi potten for hele året var tom allerede 13. februar. I fjor fikk 354 personer avslag på søknaden.
Det året fikk langt flere godkjent søknad – hele 749 søknader ble godkjent i 2022 før midlene ble brukt opp. Så langt i 2023 er det derimot flere som fikk avslag enn godkjent. 606 søknader ble godkjent i 2023. Hoveddelen av de godkjente søknadene gikk til spesialsykler.
Søknaden må sendes inn fra en ergoterapeut i kommunen. I Oslo-bydelen Klem bor i, var det tre måneders ventetid for å kontakt med en ergoterapeut. Det første Klem gjorde da hun fikk time, var å gi beskjed om at søknaden om ny sykkel måtte sendes inn så tidlig som mulig.
Ergoterapeuten sendte inn søknaden over nyttår, og den ble mottatt av Nav 10. januar. Så kom beskjeden om at søknaden var avslått fordi potten dessverre var tom.
Ifølge Nav måtte alle søknader som ikke var ferdig behandlet da rammen var brukt opp, avslås, uavhengig om når de var registrert inn til Nav. Flere av søknadene ble sendt inn i slutten av desember slik at de skulle ankomme Nav 01.01.2023.
– Det er potensielt 617 personer i år som har et behov for aktivitetshjelpemidler for å komme seg rundt, og som ikke får det dekket gjennom denne ordningen. Det føles som om vi settes til side i samfunnet, sier Klem.
[ fraktet droner til Ukraina: – Jeg orka ikke å sitte og se på dette lenger. Det er for jævlig ]
«Det sier jo alle»
Da hun tok kontakt med Nav etter å ha fått avslag for reparasjon i fjor, prøvde hun å forklare hvor viktig sykkelen var for hverdagen hennes.
«Det sier jo alle» var svaret hun fikk fra Nav på telefon, ifølge Klem.
– Jeg opplever ikke at jeg ble møtt med en forståelse for hvor viktig dette er for meg. Jeg ble avfeid, og selv om de jeg snakket med ikke kunne gjøre noe med saken, hadde det vært bedre om de sa at de forsto at det var vanskelig.
Hun understreker at hun klarer å komme seg rundt uten sykkelen, men med skaden og fatigue (vedvarende utmattelse) blir hun sliten av kollektivtransport.
– På sykkelen kommer jeg meg enklere og fortere rundt. Når jeg skal ta kollektivtransport må jeg stresse for å rekke buss og bane, og jeg blir sliten av alle menneskene og lydene. Når jeg ikke bruker sykkelen, orker jeg mindre og jeg kan heller ikke være ute like lenge av gangen.
Navs direktør for hjelpemidler og tilrettelegging Liv Welde Johansen er forelagt kritikken fra Klem.
– Vi setter pris på at Kristin Klem forteller hvordan hennes opplevelser med Nav har vært. Alle har rett til å bli møtt med respekt når de tar kontakt. Vi vil ta med oss denne tilbakemeldingen i vårt videre arbeid, sier hun til Dagsavisen.
[ Folk med denne sykdommen skammer seg sykere (+) ]
Ber statsråden ta grep
Klem er medlem av brukerorganisasjonen LHL hjerneslag og afasi, og får støtte fra generalsekretær Tommy Skar.
De mener regjeringen må ta grep, og foreslår at potten for neste år økes, eller at ordningen finansieres gjennom noe som heter overslagsbevilgning. Det innebærer at Nav har mulighet til å dekke utgifter til søknader selv om potten er tom. De fleste andre hjelpemiddelordninger er finansiert på denne måten.
Brukerorganisasjonen har sendt et brev til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og bedt om et møte.
– Som brukerorganisasjon ber vi om at statsråden og departementet gjennomgår og bidrar til å gjøre endringer i dagens ordning, inkludert å øke bevilgningen, slik at flere med behov for aktivitetshjelpemidler ved nedsatt funksjonsevne kan få det for å delta i fysisk aktivitet, skriver de i brevet.
[ Gunhild (28) og Peter (67): – Hun vet godt at jeg blir gammel og elendig ]
Økt pott til vurdering
Dagsavisen har spurt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om de vil øke bevilgningen, slik brukerorganisasjonene ber om. Hun har også fått spørsmål om hvorfor regjeringen ikke har endret ordningen, ettersom det lenge har vært en kjent problemstilling. Persen har også fått spørsmål om hun mener det er riktig at slagrammede, som Klem, får avslag fordi den økonomiske rammen ikke strekker til.
Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer i en e-post:
– Ordningene med aktivitetshjelpemidler er viktig for folkehelse og inkludering. Det gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å være i fysisk aktivitet på linje med andre. De siste årene har etterspørselen vært høyere enn det ordningen dekker, blant annet fordi den er blitt bedre kjent blant brukerne.
Han skriver at en eventuell endring i bevilgningen til ordningen vil de vurdere i forbindelse med den årlige budsjettprosessen.
