Nyheter

Sykepleier: – Ta yrkesstoltheten tilbake

Sykepleier oppfordrer kolleger til ikke å slutte, men heller kjempe for sine rettigheter.

– Når jeg hører at flere av mine kolleger slutter, blir jeg oppriktig lei meg. Men hva skjer hvis vi alle slutter?

Jeg ønsker å ta ansvar og heller kjempe for at vi sykepleiere skal få det bedre.

Det sier sykepleier Aiste Venclovaite (36). Hun jobber i hjemmetjenesten i Drammen kommune.

Nå kjemper hun for at sykepleiere heller kjemper for rettighetene sine, i stedet for å slutte.

Mange vil slutte, mangelen øker

I en undersøkelse som ble gjort i 2021 av Sykepleierforbundet, svarer 72 prosent av sykepleierne at de det siste året har vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass.

Dette var de misfornøyde med:

  • Bemanningen er ikke i samsvar med behovet (69 %)
  • Misfornøyd med lønnsnivået (64 %)
  • Den psykiske belastningen (59 %)
  • Den fysiske belastningen (57 %)
  • Lite tid og rom for faglige diskusjoner med kollegaer (51 %)

Samtidig øker sykepleiermangelen. Det viser en rapport utarbeidet av SSB.

– Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere. Sykepleiermangelen er ventet å forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli økende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter. Det ser også ut til at det utdannes for få bioingeniører, jordmødre og helse- og tannhelsesekretærer, skriver SSB i sammendraget av rapporten.

Dette gjør at arbeidsbelastningen øker for de som arbeider i helsevesenet.

Stolt som sykepleier

Aiste Venclovaite er enig i at arbeidspresset øker og har medfølelse med sine kollegaer som slutter i jobbene sine, men sier likevel at å slutte i jobben sin ikke er aktuelt for henne.

– Hvem skal da ta vare på de som trenger hjelp? Jeg ble sykepleier fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell. Å si opp er ikke veien å gå. Vi må ta tilbake yrkesstoltheten vår og kjempe kampen sammen.

Hun brenner for yrket sitt. Hun vil fortelle andre hvor god følelse det er å se at en syk pasient blir frisk, et sår bli helet eller at en pasient smiler fordi hun kommer. Som sykepleier føler hun at hun er viktig for samfunnet, og hun er stolt over yrket sitt.

Sykepleier Aiste Venclovaite (36) kom som nyutdannet til Norge fra Litauen.

Ønsker bedre arbeidsfordeling

Aiste Venclovaite tok sykepleierutdanning i hjemlandet sitt, Litauen.

– Jeg var bare en tenåring da min bestemor fikk slag. I Litauen hadde vi verken hjemmesykepleier eller noe form for helsehjelp. Der er det lagt opp til at familien tar vare på syke familiemedlemmer. Som tenåring begynte jeg å ta vare på bestemor. Jeg ble jo på en måte tvunget til å hjelpe henne på grunn av mangel på helsetilbud, men etter hvert begynte jeg på like det, og slik havnet jeg i helsevesenet, sier hun.

Den da nyutdannede sykepleieren ble provosert når hun i Norge så at sykepleiere brukte tiden sin på å vaske gulvet, ta ut søpla, eller vaske bilen.

– I Litauen som ofte blir sett på som et mindre utviklet land enn Norge, så gjør ikke sykepleiere denne jobben. Det gjør noen andre, mens sykepleierne kun fokuserer på pasienten.

Ifølge Venclovaite bør det være slik i Norge også. Hun ønsker seg en bedre arbeidsfordeling.

Løsning: Aks-sykepleiere

Akkurat nå tar Aiste Venclovaite en master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) ved Universitetet i Sørøst-Norge. I studiet lærer hun mer om sykdommer, kliniske undersøkelser, diagnostisering og behandling. Hun mener at AKS-sykepleiere etter hvert kan avlaste blant annet fastleger for noen av deres oppgaver og slik bidra til å redusere fastlegekrisen.

Det får hun støtte for av leder for sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen. I et innlegg i Aftenposten skriver hun av sykepleiere med AKS-spesialisering er en del av løsningen på fastlegekrisen.

Med sitt masterstudium håper Venclovaite å kunne bidra til å øke kvaliteten på hjemmetjenestene i Drammen.

– Jeg håper at flere av mine kollegaer tar denne kampen med meg istedenfor å slutte, sier hun.

Lært av litauisk motstand

Aiste Venclovaite mener at det å kjempe for en bedre verden ligger litt i blodet hennes også. Hun referer til da russerne i januar 1991 ønsket å okkupere Litauen.

– Alle kom ut foran stridsvognene. Jeg var bare fire år da. Fjorten mennesker ble skutt eller kjørt ned av stridsvogner. Mange hundre ble såret. Den sovjetiske aksjonen bidro til å øke uavhengighetsønsket. I en folkeavstemning den 9. februar stemte 90 prosent for uavhengighet, sier hun.

Nå står kampen om god omsorg:

– Vi må kjempe sammen for å skape endring, og ikke løpe fra problemet. Vi må alle stå sammen og si ifra om det som ikke fungerer, melde om feil, mangler og hva vi trenger for å gjøre jobben vår på en god måte for pasienten – ikke bare få jobben gjort, mener Aiste Venclovaite.


Mer fra Dagsavisen