– Interessen er fortsatt stor, forteller Shahzad Ghufoor.
Han er daglig leder i Green Chili Entertainment. Ghufoor har i flere år jobbet med å lansere Bollywood-filmer i Norge.
Premieren for «Mrs. Chatterjee vs Norway» fant sted sist fredag, 17. mars. I løpet av denne helgen har 4.777 personer sett filmen i Norge.
«Mrs. Chatterjee vs Norway» i hele Norge
Filmen slo rekorden til Bollywood-filmen «Pathaan», som tidligere i år ble sett av 4.091 personer på fem dager i Norge, etter å ha slått rekorder internasjonalt med å tjene over 50 millioner dollar på fire dager.
Ghufoor er overveldet av responsen fra den norske befolkningen. «Mrs. Chatterjee vs Norway» har allerede blitt satt opp i 22 kinosaler rundt omkring i Norge.
[ Intervju om filmen: – «Mrs. Chatterjee vs Norway» viser ikke historien slik den skjedde ]
Det har allerede kommet inn flere bestillinger fra blant annet kinosaler i Lillehammer, Volda, Ålesund, Karmøy og Moss.
– Filmen har blitt booket og sett av offentlig etater, kommuner, ansatte og barnevern. Flere steder har de booket inn private lukkede visninger, og nå forventer vi at den slår alle tidligere rekorder på indisk film i Norge, sier han og legger til:
– Jeg tenker at dette er viktig tema som vi må tørre å snakke om. Dette temaet engasjerer meg som pappa, kulturarbeider og ikke minst meg som en flerkulturell person, Jeg vet veldig godt hvor lett misforståelse kan oppstå, sier han.
Barnevernssak
Filmen er basert på en barnevernssak fra Stavanger. Familiefar Anurup Bhattacharya jobbet som geolog i Stavanger da han og hans kone Sagarika Chakraborty ble fratatt sin 2-årige sønn og fem måneder gamle datter, mens hun ble ammet i 2011.
Saken fikk stor oppmerksomhet i India, og flere medier refererte saken som «The Nightmare in Norway» – «Marerittet i Norge».
Foreldrene mente at barna ble tatt av barnevernet på grunn av kulturelle forskjeller, slik som at foreldre sov i samme seng som barna og mor matet barna med hendene. Gunnar Toresen som var barnevernsleder i Stavanger kommune da saken utspilte seg i 2011 og 2012, nektet for dette og sa til Dagsavisen i et intervju at det blant annet var konflikter mellom foreldrene som gjorde at de måtte frata dem barna.
Se trailer:
– Det er jo en bollywoodfilm, og den er nok like dramatisk som de pleier å være, sa Gunnar Toresen.
Toresen har også tidligere sagt at dette ble en sak med et uvanlig politisk engasjement i verdens nest største land. Presset mot Norge økte. Det ble flere ganger uttalt at saken truet både politisk og handelsmessig samarbeid mellom India og Norge.
Ikke kontaktet av filmskaperne
Verken Toresen eller faren til barna, Anurup Bhattacharya, ble kontaktet av filmskaperne. Det bekreftet Bhattacharya i et intervju med Dagsavisen.
– Jeg blir fremstilt som en skurk i filmen, har Anurup Bhattacharya uttalt seg.
I filmen framstilles det som om Anurup slår sin kone. Dette har han nektet for.
Løsningen ble til slutt en omforent avtale mellom partene om tilbakeføring til fars familie i India. Etter hvert fikk mor omsorgen gjennom en rettsak i India, og paret ble offisielt skilt i Norge i 2017. Far bor fortsatt i Stavanger.
[ Når Bollywood henger ut norsk barnevern ]
– Barnevelferd er ikke profitt
Den norske ambassaden i India skriver på sin egne nettsider at «Mrs. Chatterjee vs Norway» er et fiksjonsverk, selv om den er basert på en faktisk sak. Videre skriver de at for å beskytte barna og retten til privatliv, kan regjeringen ikke kommentere spesifikke saker på grunn av strenge konfidensialitetsbestemmelser.
«Jo flere barn de setter i fosterhjem, jo mer penger tjener de», er en av replikkene man kan høre i traileren og som fikk ambassaden til å reagere. Selv om de ikke kunne gå inn spesifikk i saken, så ønsket de likevel å påpeke fakta:
- Barn vil aldri bli tatt bort fra familiene sine på grunn av de beskrevne kulturelle forskjellene. Å spise med hendene eller at barn sover i samme seng som foreldrene anses ikke som skadelig for barn og er ikke uvanlig i Norge, uavhengig av kulturell bakgrunn.
- Barnevelferd er ikke drevet av profitt. Den påståtte påstanden om at «jo flere barn som plasseres i fosterhjem, jo mer penger tjener de» er helt feil. Alternativ omsorg er et spørsmål om ansvar, og ikke om å tjene penger.
- Årsaken til at barn plasseres i alternativ omsorg er at de utsettes for omsorgssvikt, vold eller andre former for misbruk.
- Vi føler med de berørte familiene, særlig barna. For de involverte er det ingen tvil om at slike opplevelser er vanskelige. Barnevernssaker er ikke enkle. Ikke for barna, ikke for foreldrene og ikke for barnevernet som skal finne den rette løsningen.
