Bjarne Brøndbo i front på «laksebrøl» mot Sp-landsmøte

Mens Senterpartiets landsmøtedelegater sitter inne og spiser frokost og gjør seg klare til Trygve Slagsvold Vedums tale, står flere demonstranter utenfor og hører på Bjarne Brøndbos versjon av «Vinsjan på Kaja».

Demonstrasjonen kaller seg «Kystbrølet», de protesterer mot den såkalte lakseskatten som regjeringa varslet i fjor høst. Skatten skal sørge for at oppdrettsnæringa betaler mer av overskuddet inn til fellesskapet.

– Ødelegger for næringa

Johannes Strøm og Jonatan Andersen er blant demonstrantene utenfor Senterparti-landsmøtet. Begge jobber i oppdrettsnæringa.

– Grunnrenteskatten ødelegger for næringa og verdiskapninga og også det grønne miljøskiftet, sier Jonathan Andersen til Dagsavisen.

– Den spiser mye av det vi skal investere. Så det ødelegger for næringa og arbeidsplassene, legger han til.

T-skjortene til demonstranter viser et fiske-skjelett, med slagordet «staten tok resten».

– Staten skal ta mye av overskuddet. I enkelte selskaper er det faktisk beskatning på over 100 prosent, med det forslaget som er lagt fram. Det er ikke bærekraftig, sier Andersen.

– Men regjeringen sier at mesteparten skal gå tilbake til kommunene. Har dere ikke tro på det?

– Nei, jeg tror det meste kommer til å havne i Oslogryta. De må heller la pengene bli i kommunene, de kommunene som har næringa representert i seg. Ikke at man skal fordele det over hele landet og rett inn i Oslo-gryta, sier han.

– Er det ikke rettferdig at de med store formuer skal betale mer?

– De betaler såpass mye skatt i dag også. Overskuddet firmaene har nå, det går ut i investeringer. Det firmaet jeg representerer, der er det ikke så mye utbytte, sier han.

Sp-ere heier

Steinar Aspli er gruppeleder for Senterpartiet på fylkestinget i Trøndelag. Han er ute og møter demonstrantene. Både fysisk og politisk.

– Vi heier på dem og viser dem respekt, selv om vi ikke følger dem helt ut i argumentasjonen, sier Aspli til Dagsavisen.

– Vi mener det er grunnlag for en viss grunnrente i oppdrett. Men det er måten forslaget kom på og det totale skattetrykket i næringen vi følger argumentasjonen deres på, sier han.

– Så du er mot det forslaget din egen regjering kom med?

– Ja, jeg mener at det er for lite bearbeidet og gjort for lite utredning av konsekvensene på å legge lag på lag med forskjellige skatter på en næring som betyr så mye for utviklingen av kysten. De må finne en ordning som gjør at de holder seg til det skatteprovenyet på 4 milliarder som de har sagt. Hvis de gjør det tror jeg at det ikke blir grunnlag for slike demonstrasjoner, sier han.

– I forslaget er et hovedelement at det meste skal gå tilbake til lokalsamfunnet igjen. Har du ikke noe tro på det?

– Ja, det er jo bra det. Vi trenger penger inn i systemet. Men hvis det totale skattetrykket ødelegger for utviklingen av kystsamfunnet har vi ikke oppnådd noe om noe som helst.

– Så du støtter «Kystbrølet»?

– Nei, vi støtter deler av argumentasjonen, men vi er uenige i at det ikke finnes grunnlag for grunnrente i oppdrett, sier Aspli.

Fikk underskrifter

Under demonstrasjonen fikk Senterpartiets parlamentariske nestleder, Geir Pollestad, overlevert 2000 underskrifter mot lakseskatten.

– Folk kjøper ikke at dette sikrer lokalsamfunn, Pollestad?

– Det som vil bestemme veksten i laksenæringa er hvor mye vekst vi tildeler. Hvor mye konsesjoner vi gir ut. Så vil skatten påvirke overskuddene, selvsagt, men man må ha overskudd for å betale skatten. Og staten dekker noe mer av investeringskostnadene. Jeg mener det er hold i det. Så vil framtida vise, sier han.

– Men det aller, aller viktigste er at vi løser de utfordringene næringa har knytta til miljø, for å få vekst. Og så er det markedsmessige forhold som vil påvirke lønnsomheten i næringa, legger Pollestad til.

– Er dette et skudd i baugen for Sp som forkjemper for distriktene?

– Nei, det var en helt nødvendig ting å gjøre. Andre distriktsnæringer, som olje og gass og vannkraftnæringen har også grunnrenteskatt og lever godt med det, sier Pollestad.

---

Grunnrenteskatt

• Grunnrenteskatt betales av inntekter man får ved å utnytte fellesskapets naturressurser, slik som vann, vind og hav. Kommer fra det engelske uttrykket «ground rent», altså jordleie eller landleie.
• Når det er satt opp en vindmøllepark i et fjellområde eller bygget et lakseanlegg i en fjord, er ikke området fritt tilgjengelig for andre. Tilgangen til naturressursene er begrenset, og det begrenser konkurransen. Dermed er det lettere å få ekstraordinært høye inntekter i næringer som utnytter naturressurser.
• Grunnrenteskatt skal betales av inntekter selskapene får utover det de normalt kan forvente av sine egne investeringer og arbeidsinnsats, som følge av denne fordelen. Grunnrenteskatt kalles også superprofitt.
• I dag er det grunnrenteskatt på vannkraft og oljeproduksjon, og regjeringen vil innføre dette på vindkraft og lakseoppdrett.

(NTB)

---