Nyheter

Enorm bank-smell i Europa og USA: – Folk blir jo redde

Bankenes aksjekurser faller kraftig onsdag. Men spesialrådgiver Kjetil Staalesen beroliger: – Vi lar ikke banker gå konkurs.

Den sveitsiske storbanken Credit Suisse falt onsdag over 30 prosent i aksjemarkedet. Etter at den saudiske hovedaksjonæren på formiddagen avviste å bidra med mer finansiell støtte gikk det bratt nedover for storbanken. Onsdag ettermiddag lå aksjekursen på et historisk lavnivå.

Også flere andre europeiske banker har falt kraftig i løpet av dagen. Både BNP Paribas og Société Générale svekket seg over 10 prosent, melder NTB.

Uroen onsdag kommer i kjølvannet av kollapsen til amerikanske Silicon Valley Bank (SVB) fredag i forrige uke.

Aksjefall sprer seg

Kjetil Staalesen er spesialrådgiver i LO og fast økonomispaltist i Dagsavisen. Han mener de europeiske bankenes fall er mye viktigere enn Silicon Valley-bankens fullkræsj.

– Det er ikke den samme graden av krise at den forsvinner. Men Credit Suisse er en kjempestor bank, det er jo ikke noe å lure på, sier Staalesen til Dagsavisen.

Han forteller at aksjefall gjerne sprer seg i samme bransje.

– Folk blir jo redde. Frykt og grådighet styrer det meste. Så når en bank faller, så tenker folk at det er ingen røyk uten ild. Hva enn de nå har gjort feil, er det noe de andre har gjort også, sier han.

– Så tenker investorer, jeg vil ut!

– Kan dette fallet sammenlignes med tidligere finanskriser?

– Jeg kan ikke fortelle deg hva som er galt med disse bankene. Du kan få reaksjoner som er feil. Hvis DNB faller, det er ikke sikkert det er noe galt med DNB. Men hvis det ikke er det, så vil vel aksjen komme opp igjen, da.

– Får det store konsekvenser?

– Bankene er blodårene i økonomien. Så alle bør være bekymra hvis det går dårlig for bankene. Det er aldri gode nyheter for arbeidsfolk eller land, hvis bankene går konkurs. De har en forbausende evne til å ta med andre i dragsuget og lempe tapene over på uskyldige, sier Staalesen.

Kan stole på at staten griper inn

Han forteller at bankkundenes penger er godt dekket i Norge og Norden, gjennom Bankgarantifondet. Bankene selv har ikke samme garanti, men likevel blir de gjerne reddet om det går skikkelig ille.

– Bankene har ikke en eksplisitt garanti, men en implisitt. Vi lar ikke banker gå konkurs, men anstrenger oss veldig for å redde dem.

Dermed er det også lukrativt å investere i banker, fordi investorene kan stole på at staten griper inn, sånn man har gjort både i Norge og i USA tidligere.

Den sveitsiske storbanke Credit Suisse har og har hatt en rekke storkriminelle som kunder, ifølge lekkasjer av bankens kundelister. Foto: Steffen Schmidt / AP / NTB

– Staten fikser biffen?

– Ingen stat vil si det på forhånd. Da har du en eksplisitt garanti. Det kan man jo ikke gi, da må man jo nasjonalisere bankene.

– God idé!

– Ja, det kan du si. Men ingen stater vil love at man gjør det. I bankkrisa nasjonaliserte vi bankene, men under finanskrisa fikk de rimelige lån.

Mener du kan stole på kapitalistene

– Men hva skjer når så store banker faller så kraftig? Står vi på kanten av stupet her nå?

– Det ville være helt uansvarlig av meg å påstå at vi er eller ikke er det. Men en hvilken som helst bedrifts aksjekurs gjenspeiler summen av kunnskap og forventninger om aksjene. Og markedet har rett. Så når en aksje faller 20 prosent på en dag har noen fått ny kunnskap siden i går. Det trenger du ikke lure på.

– Du kan si mye rart om kapitalister, men når de bruker så mye penger kan du stole på dem. Det at folk selger nå betyr at de er redde for at den skal falle mer i morra. Men for hver selger finnes det jo en kjøper som sier at «dette tror jeg er en billig aksje».

– Hvem i Norge bør være mest nervøse nå?

– Det er ikke så godt å si. Det kan jo hende at det er norske bedrifter som bruker Credit Suisse som bank. Og kanskje Oljefondet?

– Credit Suisse opplever jo at innskytere står i kø for å ta ut pengene sine. Det er det verste banker veit. Da krymper banken og bankens evne til å tjene penger. Forsvinner det nok penger ut ryker banken. Klart aksjonærene er nervøse.


Mer fra Dagsavisen