– Finanskrise kan ikke utelukkes, men kurstapene på statsobligasjoner blir redusert fordi rentene nå faller kraftig. Samtidig vil sikring av alle bankinnskudd roe manges nerver – selv om det i prinsippet ikke nødvendigvis er sunt. Det må iallfall komme nye reguleringer på plass for å hindre at en slik modell blir misbrukt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen til Dagsavisen.
– Enn så lenge er det ikke tap på utlån som er problemet, og det er slike tap som skaper finanskriser.
– Dårlig bankpraksis
Finanstilsynet har så langt ingen indikasjoner på at norske aktører har vesentlig eksponering mot de amerikanske bankene som er rammet av krise. Det skriver finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en e-post til NTB.
Bakgrunnen for uroen er at amerikanske Silicon Valley Bank (SVB) kollapset før helgen. Den krypto-orienterte banken Silvergate led samme skjebne noen dager før. Søndag ble også kryptobanken Signature Bank stengt, opplyste amerikanske myndigheter. Dette var den tredje største bankkollapsen i USAs historie.
– Dårlig bankpraksis, styring i banken og for få reguleringer er årsaken til bankkrisen i USA. Bankene har ikke gått ned fordi de hadde lånekunder som ikke kunne betale lånene sine, som er den vanlige grunnen til at banker går konkurs, forklarer Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, og legger til:
– Bankene i USA tar imot innskudd og betaler en rente basert på de kortsiktige pengemarkedsrentene, som Nibor-renten (Norwegian InterBank Offered Rate er den viktigste norske pengemarkedsrenten red.anm.). Så låner de ut penger til langsiktige lån, eller kjøper obligasjoner – ofte statsobligasjoner med lang løpetid og dermed en fast rente.
– Det første gjør banker overalt, men i USA har mange av bankenes lån fastrente i tillegg. Statsobligasjonene har også fast rente. Når rentenivået stiger må bankene betale mer for innskuddene, men de kan ikke heve renten på gamle lån. I tillegg får de et kurstap på obligasjoner med lang løpetid, sier Andreassen.
[ USA legger fram nye inflasjonstall ]
Fastrentelån krever fastrenteinnskudd
Sjeføkonom Andreassen mener praksisen er spesiell for bankene i USA:
– I andre land kan ikke banker ta en slik risiko. Skal de låne ut fastrentelån, må de ha tilsvarende fastrenteinnskudd eller ta opp langsiktige obligasjonslån med fast rente. Silicon Valley Bank (SVB) hadde plassert mye av innskuddene i sikre statsobligasjoner, men da rentene steg, falt kursene på disse obligasjonene, forklarer Andreassen.
– Dette skjønte noen kunder og de begynte å ta pengene sine ut av banken. Da måtte banken selge statsobligasjoner som hadde falt mye i verdi for å skaffe pengene til innskyterne som ville ha pengene ut av banken – og når flere kunder forsto det, løp til banken for å ta ut pengene, hadde den ikke penger igjen til disse kundene! Bankene i USA har tatt en helt uforståelig risiko, men slik har det amerikanske bankvesenet alltid gjort og klart å håndtere. Men det er altså ikke uforsvarlige utlån som har rammet bankene, denne gangen. Det var tap på dårlige lån som skapte finanskrisen i 2008–2009 med fast langsiktig rente.
[ USA forsøker å forhindre bankkrise ]
– Bankaksjonærene må blø
Gjennom helgen fikk amerikanske myndigheter på plass en løsning som skal sikre at ingen mister innskuddene sine i SVB og Signature Bank. Mandag lovet president Joe Biden å gjøre det som trengs for sikre stabiliteten i det amerikanske banksystemet.
– Banker som ikke kan innfri innskuddene, kan ikke drive videre, uansett. SVB ble avviklet fordi egenkapitalen i banken var tapt, forklarer Andreassen.
og avslutter:
– Nå har staten gått inn og sikret alle innskyterne, selv om loven sa at bare de med innskudd under USD 250.000 skulle få dekket innskuddene fullt ut. Det gjør de først og fremst for å berolige innskyterne i andre banker slik at de ikke løper til banken for å ta ut innskuddene. Det er jo smart å gjøre det, før de andre gjør det, om du er redd for at banken ikke har penger nok til å dekke alle innskuddene!
– Denne gangen skal ikke bankaksjonærene beskyttes, de vil trolig tape alt. De som har lånt penger til banken ved å kjøpe bankobligasjoner, kan heller ikke regne med å gå fri. De har fått betalt for å ta risiko, og når det går galt må de blø. Mens innskyterne bare hadde pengene «oppbevart» i banken – de blir nå skjermet.
[ ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]
