Politiet overrasket: Tok «kofteløftet»

Norsk politi er ikke helt som politiet andre steder. I det en av demonstrantene bæres forbi politiets oppsatte sperringer på vei mot den ventende politibilen, oppdager en av tjenestemennene at skjørtet på kvinnens tradisjonelle kofte subber i bakken. De tre politifolkene bråstopper og løfter opp skjørtet før de fortsetter rolig videre. Rundt dem kryr det av politifolk, aksjonister, pressefolk og skuelystne mens joik og kamprop runger i bakgrunnen. Aksjonen er inne i sitt åttende døgn.

Bjørn Sverre Hol Haugen, førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og utdannet kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo, påpeker at politiets tilstedeværelse er på oppdrag fra staten.

– Likevel er det tydelig at politifolkene på videoen ønsker å gjøre pågripelsen så skånsom og respektfull som mulig. Det er både sterkt og interessant å se at samenes tradisjonelle klesdrakt har en kraft i seg som yter motstand i denne situasjonen, noe politifolkene åpenbart ønsker å ta hensyn til, sier Hol Haugen.

Martin Strand er politiinspektør og leder for felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt. Han har sett Dagsavisens videosnutt av pågripelsen og mener en viktig suksessfaktor er demonstrantenes rolige framferd i kombinasjon med politiets respekt for ytringsfriheten:

– Hadde de oppført seg truende eller vanskelig ville de ikke blitt tatt på med silkehansker. De opptrer med respekt og vi kan gjøre det samme tilbake. Men demonstrasjoner og markeringer har et stort spekter. På andre typer demonstrasjoner er politiet kanskje nødt til å bruke sterkere virkemidler, understreker politiinspektør Martin Strand overfor Dagsavisen.

– Vanskelig og betent

Hele den siste uka har aksjonister blitt båret bort fra ulike steder i regjeringskvartalet. Men torsdag trappet både Fosen-demonstrantene og politiet opp innsatsen.

Mens aksjonistene blokkerte flere departementsinnganger, gikk politiet til flere pågripelser. Ifølge politiet ble tolv demonstranter pågrepet for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg, og deretter anmeldt og bøtelagt.

Bakteppet for aksjonene har vært statens manglende oppfølging av Høyesterettsdommen fra 2021, om menneskerettsbrudd knyttet til vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag.

[ Kommentar: Voldsmonopol med et smil ]

– Situasjonene er jo både vanskelig og betent, sier Bjørn Sverre Hol Haugen.

– Folkedrakta brukes av aksjonistene som en synlig og fysisk markering av en politisk situasjon. At politiet griper inn med makt vekker stor oppmerksomhet blant store deler av befolkningen, sier Haugen, som mener måten det skjer på trolig ikke kunne skjedd hvor som helst:

– Jeg kan jo ikke dokumentere dette, men tenker vel at det ikke er så lett å se for seg en slik pågripelse mange andre steder. At politiet viser såpass stor respekt for den samiske folkedrakta at de velger å stoppe opp midt i pågripelsen for å hindre at den «farer ille», er et sterkt og tydelig signal fra ordensmakten, sier førstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen til Dagsavisen.

[ Eline var uføretrygdet og uten jobb i flere år. Så kom telefonen som endret alt ]

Han fremholder at kofta er et klesplagg med mye håndverk, som det ligger mange arbeidstimer bak. Han mener også at det å iføre seg kofta gjerne et sterkt og kraftfullt uttrykk for stolthet over egen identitet.

– Jeg tror ikke nødvendigvis politiet hadde gjort det samme om det var en anorakk som hadde subbet i bakken. Dette illustrerer hvilken kraft som ligger i et slikt plagg, mener førstekonservatoren.

– Et bevisst valg

På spørsmål om det er et sunnhetstegn at norsk politi også evner å vise respektfullt hensyn, svarer førstekonservatoren:

– Ja, absolutt. De hadde jo ikke trengt å gjøre det. Dette er et bevisst valg, sier Bjørn Sverre Hol Haugen, førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

Politiinspektør Martin Strand trekker fram dialog og tillit mellom partene som et viktig moment:

– Det er fint å se at politifolkene opptrer med respekt for demonstrantene ved å løfte kofta opp fra bakken. På denne type oppdrag er vår jobb å ivareta to interesser: Det ene er ytringsfriheten. Det andre er å sørge for lovlig virksomhet. Da gjelder det å finne en god balansegang, sier Strand etter å ha sett videosnutten.

Han påpeker at så lenge demonstrantene får fram budskapet sitt på en rolig og verdig måte, blir det også enklere for politiet å møte dem på en tilsvarende måte:

– Det gjør det enklere for oss å opptre med dialog og tillit. Det setter vi stor pris på, sier Strand.

Han forteller at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), for en del år tilbake undersøkte hvordan politiet i ulike land håndterer demonstranter og demonstrasjoner.

– En av konklusjonene var at Norge har en svært god håndtering særlig gjennom den dialogmodellen som brukes her til lands. Ifølge OSSE skiller dette seg fra politiets håndtering i mange andre land, sier politiinspektør Strand til Dagsavisen.

[ Hun kan overta vindkraft-rotet ]