Nyheter

– Folk risikerer å bli dødssyke

Kjetil Lein i NITO retter kraftig kritikk mot myndighetene, etter at Riksrevisjonen la fram ny rapport.

– Staten må stille opp og sikre vannforsyningen vår. I verste fall kan folk bli dødssyke dersom vi ikke tar dette på alvor, sier kommuneingeniør og visepresident i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Kjetil Lein, etter Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeid med trygt drikkevann.

Riksrevisjonen vurderer i sin nyeste rapport myndighetenes arbeid med trygt drikkevann som kritikkverdig.

– At 30 prosent av drikkevannet fortsatt ikke når fram og ligger på samme nivå som for ni år siden er rett og slett for dårlig, sier Lein.

En stor andel av vann- og avløpsnettet er gammelt. Vannrør og kloakkrør ble ofte lagt i samme grøft, noe som øker risikoen for at kloakk kan trenge inn i vannrørene ved ledningsbrudd eller lekkasjer.

Forsiktig anslag

Kommuneingeniøren forteller til Dagsavisen at anslaget på tretti prosent svinn, er forsiktig.

– I noen byer kan det være så mye som femti – seksti prosent av drikkevannet som renner ut i grunnen, eller inn i kloakknettet. Da sender vi renset drikkeklart vann til rensesystemene og blir en samfunnsøkonomisk merkostnad, sier Lein.

De kommunene med best økonomi, er de som har størst utbyttingsgrad på ledningsnettet. Men at det er like mye svinn i dag, som for ni år siden, er han ikke imponert over.

– Vi bytter rundt 0,7 prosent av rørene. Det er for lite, det bør være minst 2 prosent av nettet som bør fornyes. Når vi betaler for vann og avløp er det etter selvkostprinsippet, og det er ikke mange politikere som ville ha gått til valg på rør.

Nå ønsker Lein og NITO at myndighetene kommer på banen, så det blir fortgang i arbeidet.

– Mattilsynet er flinke og holder gode oppsyn, men tydeligere krav om hva som bør være bærekraftig lekkasjenivå, ville hjulpet fagfolkene i deres bestilling av ressurser fra politikerne. Pålegg gjør at politikerne bevilger penger. De fleste kommunene i Norge i dag, har dårlig råd. Derfor ønsker vi at staten skal gi kommunene rentefrie lån, slik at de raskere kan bytte ut det gamle ledningsnettet.

- Vi må bli flinkere til å reparere brudd med trykk på vannledningen for å unngå at kloakk trenger inn i vannrørene, sier Kjetil Lein i NITO.

Blir syke

Vannet som havner på avveie går enten ut i naturen, eller ut i kloakknettet. Men brudd på vann- og avløpsrør kan også gå andre veien.

– Vi har alle Askøy-historien friskt i minne. Men det er en utfordring finansielt, for kommunene er blakke. Mange kommuner melder om lignende utfordringer, og når vi hører det er mange uforklarlige magevondter rundt, kan man spørre seg hvorfor det sendes ut kokevarsel ved ledningsbrudd, sier Lein.

Han gir kommunene ros for å være raske til å reparere større brudd.

– Vannledningsbrudd kan føre til store skader på infrastruktur og det lekker inn i kjellere. Men de små bruddene som lekker jevnt over tid, må også tas tak i. Det finnes teknologi som lytter til rørene, så det er ikke vanskelig å finne dem, hvis man vil, sier ingeniøren.

Jakten på fremmedvannet

At ledningsnettet er utsatt for en rekke hendelser, er noe av det som gir Vigørn Bernhard Gregers Arntzen i Fredrikstad kommune en innholdsrik og spennende jobb. I ett område har han og kollegaene stanset rundt sju millioner liter fremmedvann i halvåret, fra å havne på avveie.

– Det er hele tiden noe som skjer, ledningsnettet er ikke statisk, det er dynamisk, forteller Arntzen, som de siste tre årene har jobbet med å avdekke feil og mangler i ledningsnettet i Borge i Fredrikstad.

En jobb han selv omtaler som «jakten på fremmedvannet». Til hjelp har de fått ny teknologi, en type loggere, som kan jobbe på kommunens vegne, døgnet rundt.

I gamle dager tenkte man litt annerledes overfor håndtering av så vel kloakk, som overvann, enn hva vi gjør i dag.

– Det har vært en utvikling i hvordan vi håndterer kloakk fra boliger. I begynnelsen handlet det bare om å bli kvitt det, og da gikk alt avløpsvann og drensvann i samme rør. Man tenkte at naturen tar seg av det. Først på 60- og 70-tallet skjønte man at det ikke var bra, og da begynte man å rense.

Han sier det er fortsatt er ligger igjen mange gamle ledninger fra den tiden. Det er en stor jobb å rydde opp i gamle synder.

– Det er viktig at vi på sikt går fra et torørssystem til et trerørssystem, slik at regnvann ikke går inn i spillvannsledningen og overbelaster systemet. Når det er to rør, sendes kloakk og annet vann fra bolig i ett rør som også tar imot regnvann. Mens det andre sørger for at drikkevann kommer inn til boligene, sier Arntzen.

250 milliarder

At noen kommuner vegrer seg for å investere i utbytting av ledningsnettet, tror Kjetil Lein i NITO handler om mer enn kun kommuneøkonomi.

– Man kan se for seg at det er veldig dyrt å grave opp og skifte ut rørene. Men selv om rørene er gamle, trenger det ikke å bety at de er dårlige, eller at alt må skiftes ut. Vi har metoder som for eksempel å strømpeføre røret så det får en ny, glatt og fin innside – eller man kan gjøre reparasjoner med metoder som ikke innebærer å grave.

– Kan man si noe om anslagsvis hvor mye rent drikkevann vi mister i løpet av et år?

– Nei, men det er enorme mengder. Vann er et knapphetsgode verden, skal vi ha tilgang på rent drikkevann som forsvinner rett ut i grunnen eller i kloakken? Det er ganske synd.

For å få bukt med problemet, mener han at kommunene må tilføres både kompetanse og økonomi.

– Kommunene er i skvis. De har for mange oppgaver og for få folk. Likevel er det forunderlig at det ikke er gjort mer på alle disse årene. Når vi spør arbeidsgivere som ansetter ingeniører, sier mange at de mangler ingeniørkompetanse nå, og at vi vil mangle det i fremtiden. Når det er for lite kompetanse, er det for liten kreativitet med hensyn til å finne løsninger, sier Lein.

Og det er ikke småsummer som må til, for å komme i mål.

– Det vil koste anslagsvis 250 milliarder kroner. Derfor mener vi at rentefrie lån til kommunene vil være en god måte å få fortgang i det.











Mer fra Dagsavisen