Nyheter

PST: Mulig med høyreekstrem og islamistisk terror i Norge

– PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023, sier PST-sjef Beate Gangås.

Mandag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger fram sine trussel- og risikovurderinger for Norge.

På pressekonferansen redegjorde PST-sjef Beate Gangås for sannsynligheten for at noen vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2023.

– Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023, sa Gangås.

Hun viste til at vi i Norge opplevde et høyreestremt terrorangrep i 2019 og et ekstremt islamistisk terrorangrep i fjor sommer.

– PST har avverget flere terrorangrep fra ekstreme islamister de siste årene, sa PST-sjefen.

Ekstrem islamisme

– Vi ser at opplevde fornærmelser mot Islam kan motivere til terror. Terroriorganisasjoner har flere ganger oppfordret til angrep som hevn for det de mener er fornærmelser mot Islam. Forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen Islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere terrorrelaterte handlinger i Norge, sa Gangås.

Hun viste til at i Danmark, Sverige og Frankrike har produksjon av og undervisning om Mohammed-karikaturer har ført til flere gjennomførte og avvergede terrorangrep.

– Brenning og skjending av koranen er andre eksempler på hendelser som blir oppfattet som krenkende eller provoserende. I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme i Norge i 2023. Når slike hendelser finner sted i Norge øker sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens planlegging av terror mot Norge, sa Gangås.

Hun viste til at både islamister og høyreekstreme kan radikaliseres på nett.

Høyreekstreme

– Når det gjelder høyreekstremisme vil trusselen i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert gjennom høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle terrorhensikt, sa PST-sjefen.

– Voldsforherligende ideologi iblandes humor, memer og referanser til spill og populærkultur. Selv om de fleste som deltar i slike fora primært drives av å dytte grenser og ha det moro kan gjentagende eksponering for slikt tankegods normalisere voldsforherligende handlinger.

Hun sier radikalisering av høyreekstreme i hovedsak foregår på nett, og at PST ikke forventer at de høyreekstreme fysiske gruppene i Norge evner å radikalisere og rekruttere i stort omfang.

Hun peker på at særlig innen høyreekstremisme kan terrorangrep inspirere til nye terrorangrep.

– Filming av angrep og publisering av manifester er ment for å inspirere og oppfordre andre til å utføre lignende handlinger. Det blir en oppfordring til det de håper skal bli en slags terrorstafett, sa Gangås.

Anti-statlig ekstremisme

I sin rapport skriver PST også om det de kaller anti-statlig ekstremisme, et slags paraplybegrep for ekstreme konspirasjonspregede teorier med et voldselement.

– PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre et terrorangrep i Norge i 2023. antistatlige ideer og konspirasjonsteorier vil likevel fortsatt føre til at enkeltpersoner blir radikalisert, og kan fungere som en begrunnelse for bruk av vold og ikke demokratiske midler.

– PST vurderer det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister mot klima, miljø og naturvernsaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Vår vurdering er at klima, miljø og naturvernsaker har et potensial for å radikalisere.

PST frykter at trange økonomiske tider og det forestående lokalvalget vil føre til mer trusler og hets mot politikere.

– PST vurderer det som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger i Norge i 2023. Krevende økonomiske tider vil imidlertid kunne øke trusselaktiviteten, sa Gangås.

Hun mener det er grunn til å forvente flere tilfeller av hets, sjikane og trusler, også mot lokalpolitikere og ungdomspolitikere, i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget, og advarer:

Russland

Sikkerhetstjenestene advarer om at et forverret forhold mellom Norge og Russland vil føre til den største etterretningstrusselen mot Norge i 2023.

– Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, og konfrontasjonen mot Vesten blir langvarig, slo forsvarsminister Bjørn Arild Gram fast på pressekonferansen.

– Også på norsk territorium har krigen fått konsekvenser. Det er ikke nytt at Norge må forholde seg til sammensatte trusler, men oppmerksomheten har vært skjerpet. Følgene av krigen i Ukraina merkes også her hjemme, sa justisminister Emilie Enger Mehl i sin innledning.

Kina, Iran, Pakistan og flere andre autoritære stater driver aktiv etterretning i Norge. Etter invasjonen av Ukraina har imidlertid forholdet mellom Norge og Russland nådd et bunnivå, noe som fører til mindre samhandel og økt russisk behov for etterretning i Norge, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin årlige trusselvurdering.

– Forholdet mellom Norge og Russland er blitt verre. Vi møtes på færre arenaer enn før, og russerne har mistet tilgang på kilder, sier PST-sjef Beate Gangås til NTB.

– Det er ingen vei tilbake. Den russiske staten vil bli mer autoritær, og trusselen fra Russland vil vedvare, sa etterretningstjenestens assisterende direktør Lars Nordrum.



Mer fra Dagsavisen