Nyheter

Dyrelyder, hets og sjikane: rasisme oppleves forskjellig for kvinner og menn

Menn blir mistenkeliggjort og sammenliknet med dyr. Kvinner blir hetset for utseendet. Slik arter rasisme seg forskjellig for kvinner og menn, hevdes det i en ny bok der 25 forskere tar opp temaet rasisme.

I et intervju med Dagsavisen fortalte influenseren Rawdah Mohamed at hun ble kalt stygg som liten, og at hun ikke fikk jobb i norske klesbutikker fordi hun bruker hijab. I boka «Gudfaren» skriver tidligere gjengleder Ghulam Abbas om hvordan han ble banket opp og mistenkeliggjort i nærmiljøet mens han ennå gikk på barneskolen. Rasisme arter seg forskjellig for kvinner og menn, og det kommer også godt frem i en ny bok.

Redaktør for antologien «Rasisme. Fenomener, forskningen erfaringene» er forsker 1 ved Holocaustsenteret, Cora Alexa Døving. Ideen til boka fikk hun etter at Black Lives Matter-bevegelsen nådde Norge og satte sitt preg på den offentlige debatten våren 2020. Døving ville spørre om rasismebegrepet fra USA også kunne være nyttig for å forstå også rasismen i Norge.

Hva er det som kjennetegner den norske rasismen?

– Vi har høyreekstrem ideologisk basert rasisme, men er marginal. Den rasismen som oftest erfares, er den vi kaller hverdagsrasisme. Dette begrepet dekker både rasistiske handlinger og handlinger som er rasistiske, men der det ikke var hensikten. Og, det dekker møter med fordommer som grunner i rasistiske stereotypier, sier Cora Alexa Døving.

Kjønnsforskjeller

I media er Atle Antonsens angrep på Sumaya Jirde Ali blitt et tydelig eksempel på hvordan rasisme og diskriminering kan arte seg for kvinner. Cora Alexa Døving gjenkjenner holdningene, men presiserer at det ikke er gjort systematiske studier av ulike erfaringer mellom kjønn.

– Men i forbindelse med utstillingen vår på Holocaustsenteret «Usynlig hverdagsrasisme i Norge» samlet vi inn rundt 60 fortellinger blant ulike minoritetsgrupper. Der så vi tydelige forskjeller mellom kjønn og erfaringer, sier hun.

Gutter og menn fortalte oftere om trakassering, bruk av grove skjellsord, slåssing, å bli ertet med bruk av dyrelyder og mistenkeliggjøring på gater og i butikker.

—  Cora Alexa Døving, forsker

– Gutter og menn fortalte oftere om trakassering, bruk av grove skjellsord, slåssing, å bli ertet med bruk av dyrelyder og mistenkeliggjøring på gater og i butikker. Kvinner fortalte om å bli konfrontert med utseendet, at man er stygg eller ekkel, som mange dessverre hadde barndomsminner fra. Og at man i tenårene opplevde en seksualisring basert på bestemte stereotypier knyttet til forestillinger om gruppen man tilhører. For eksempel at man som østasiatisk skal være mer underdanig. Eller at man som mørkhudet er mer vill. Altså de gamle koloniale stereotypiene, sier Cora Alexa Døving.

Rasismebegrepet

I USA snakker man ofte om en dyptgående strukturell rasisme. Cora Alexa Døving tenker det kan være nyttig i Norge også, men i mye mindre omfattende grad enn det er i USA. Hun mener vi i Europa ikke har likt å snakke om rase, fordi det forbindes med kvasivitenskapelige teorier.

I USA snakkes det ofte om rase som en sosial konstruksjon med fordommer knyttet til utseendet.

—  Cora Alexa Døving

– I USA snakkes det ofte om rase som en sosial konstruksjon med fordommer knyttet til utseendet. I Europa forbindes begrepet med den kvasivitenskapelige biologisk-funderte rasismen fra 1800-tallet og nazismen, og brukes derfor ikke, sier Døving, som tidligere opplevde å få kritikk dersom hun snakket om rasisme.

– Det er noe helt annet i dag etter 2020, sier hun og viser til solidariteten som kom i kjølvannet av drapet på George Floyd og Black Lives Matter demonstrasjonene.

– Black Lives Matter har hjulpet oss å bli mer bevisste på at rasisme handler om å plassere enkeltindivider i grupper som rangeres og gis ulik verdi og ulike egenskaper- Og ikke minst, at det skjer også her i Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen