– Giske er en retoriker av rang, og snakker enkelt, tilgjengelig, oppmuntrende og engasjerende. Dessuten har han et tydelig ideologisk standpunkt. Med denne talen vender han ikke bare tilbake til en agitatorisk tradisjon, han vender også tilbake til de opprinnelige verdiene som en gang i tiden gjorde Arbeiderpartiet stort, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap og ekspert i politisk retorikk ved Universitetet i Oslo.
Han mener Giskes årsmøtetale på mange måter er som tatt ut av «Blåboka» – Arbeiderpartiets politiske program for Norge etter 2. verdenskrig. Som punkt nummer to på denne arbeidslista ble det slått fast at alle skulle ha rett til bolig.
– Dette er et eksempel på politikk som angår noe av det viktigste i folks liv, men som Ap har forlatt. Unge mennesker utnyttes på et kynisk boligmarked og får ikke etablert seg før de kommer i 30-åra. Og hva gjør Giske? Han tar det hjem og snakker så folk forstår, sier Berge.
[ - Folk får ikke den hjelpen de trenger ]
– Utfordrer partiledelsen
Under årsmøtetalen tok Trond Giske for seg situasjonen for unge mennesker i etableringsfasen, og levnet liten tvil om at de er sviktet. Han eksemplifiserte ved blant annet å henvise til en barnehageassistent som etter seks års ansiennitet har 340.000 kroner i tarifflønn etter en måneds streik.
– Hvor skal de bo? Hvor skal de stifte familie? Hvordan skal de etablere seg? Det er ikke for vanlige folk lenger å kjøpe en bolig. Og vi er nødt til å gjøre noe med dette her, sa Giske, som mener det er kraftig lut som må til:
– Svaret kan ikke være mumling om markedet. Det må være handlekraftige tiltak på arealplanlegging, utbygging og utforming av hus. En sosial boligutbygging som sørger for at folk kan etablere seg i Norge, fastslo Giske.
Professor Kjell Lars Berge er ikke i tvil:
– Dette er retorikk som agiterer for en ny politikk, en grunnleggende endret politikk i Ap. Han utfordrer helt klart den sittende partiledelsen og er i ferd med å etablere et nytt sosialdemokratisk parti i partiet, sier Berge, som mener årsaken er tredelt.
– Giske snakker nært, enkelt og forståelig. Han snakker om saker som folk er opptatt av. Og han skisserer enkle løsninger på kompliserte problemer, sier Kjell Lars Berge.
[ Pasientene blir flere, eldre, sykere og dyrere ]
– Klar irettesettelse
Professor Berge mener flere av de tingene Trond Giske sa, også viser at han utfordrer statsråder i dagens regjering på saker som har vist seg vanskelig for dem å håndtere.
Sist uke var helseminister Ingvild Kjerkol i hardt vær for uttalelsen hun ga til NRK der hun sa at: «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom.» Uttalelsene vakte sterke reaksjoner, og mange mente dette var en falitterklæring for eldreomsorgen i velferdsstaten.
Det er vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn en klar irettesettelse av helseministeren.
— Kjell lars Berge, professor UiO.
Onsdag sa Trond Giske:
– Alle fortjener trygghet og verdighet i alderdommen. Og for å være 100 prosent tydelig: Eldres trygghet skal ikke privatiseres verken til kommersielle aktører eller til at «hver enkelt skal ta ansvar for egen trygghet». Eldres trygghet er fellesskapets ansvar, tordnet Giske.
Berge mener det er vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn en klar irettesettelse av helseministeren og den politikken hun forfekter.
– Giske understreker fellesskapets ansvar. Kjerkol understreker det individuelle ansvaret. Implisitt sier hun at; «du må sørge for deg selv, for det er ikke sikkert du får den hjelpen du trenger når du blir gammel og syk», sier Kjell Lars Berge til Dagsavisen.
Dagsavisen var i kontakt med Trond Giske onsdag etter talen, og om uttalelsen sin om trygg alderdom, sier han at det ikke var ment som refs eller oppgjør, og at han er sikker på at Kjerkol mener det samme som han.
[ Esben Esther Pirelli Benestad fratatt legelisensen ]
Villig til å prioritere
Tirsdag 31. januar var kunnskapsminister og nestlederkandidat i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, i Dagsnytt 18 for å forsvare den såkalte arbeidslinja, som går ut på at «det skal lønne seg å jobbe» istedenfor å gå på offentlige ytelser. Bakgrunnen for debatten er det faktum at stadig flere av dem som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, sliter med å ha penger nok til å leve av, fordi stønadssatsene er så lave.
Setningen «det skal lønne seg å jobbe» kan jo fort bli til at det skal straffe seg å få kreft.
— Trond Giske, lokallagsleder i Nidaros
I en tid der utgiftsnivået på privathusholdningene bare øker og øker, har mange stått fram med sine historier både i aviser, TV og radio. Likevel er det ikke kommet signaler fra regjeringen om at satsene skal opp.
I onsdagens årsmøtetale slo Giske fast: «Vi må se på hva vi skal ha som en minste levestandard i landet vårt». Deretter utdypet han sitt syn på arbeidslinja:
– Setningen «det skal lønne seg å jobbe» kan jo fort bli til at det skal straffe seg å få kreft. Eller at det skal ikke lønne seg å bli utsatt for en ulykke. Jeg er tilhenger av arbeidslinja, men hvem er det som egentlig trur at du blir særlig friskere av kreft ved å bli fattig? Du blir sjukere av å være fattig – det er godt dokumentert, sa Giske, før han konkluderte:
«Derfor så må arbeidslinja først og fremst bety at det legges godt til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet».
– Istedenfor å vektlegge syke som et problem, signaliserer Giske at han er villig til å prioritere slik at også de skal få den hjelpen de trenger. Dette er jo velferdsstatens prinsipp om at alle skal med. Det er et grunnsyn, et verdistandpunkt for ham, ikke et synspunkt, sier retorikkekspert Kjell Lars Berge.
[ – Da jeg kom ut av Ullern helsehus var jeg så glad at jeg gråt av glede ]
«Giske-parti»
Han mener det er flere ting som skiller Trond Giske fra andre politikere i Arbeiderpartiet:
– For det første er Trond Giske noe så sjeldent som en god taler, et retorisk talent. Det er ikke statsminister Støre, og det var heller ikke verken Jens Stoltenberg eller Gro Harlem Brundtland. Som resten av regjeringen er de typiske styringspolitikere som er teknokratisk orientert. Det de gjør og sier styres av eksperter og byråkrater, rapporter og utredninger. Det betyr at de bruker mye tid på å vente uten å kunne svare på utfordringene de stilles overfor, mener Berge.
Trond Giske er på sin side fristilt fra dagens partiledelse og har startet en egen partiorganisasjon.
– Det betyr at han kan vende tilbake til en retorisk tradisjon som Arbeiderpartiet ikke har tatt i bruk siden mellomkrigstiden. Han tar Ap tilbake til røttene og vekker til live den opprinnelige sosialdemokratiske velferdspolitikken gjennom agitasjon. Dessuten har han vist seg god til å snekre praktisk politikk i flere statsrådsjobber, fastslår professor Kjell Lars Berge.
– Hvordan vil du si det påvirker Ap at han har fått denne posisjonen?
– Regjeringen og statsrådene fremstår mer og mer som administrasjonspolitikere uten handlekraft, mener Berge.
– Hvilke mulige scenarioer ser du framover, det er ikke så lenge til partiets landsmøte?
– Enten så sprekker partiet, og du får et eget «Giske-parti». Dette skjedde i Danmark da den mer populistiske fløyen brøt ut. Eller så må partiet finne en mer folkelig politiker som leder. Dette har skjedd både i Sverige og Danmark, med stor suksess. Begge land har fått ledere med etos, evnen til å overbevise og snakke så folk forstår. Det er også avgjørende å være tro mot grunnverdiene i partiet, sier retorikkekspert og professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo.
[ Mjøs Persen ber NAV prioritere utsatte grupper ]
[ Frykter økt fattigdom blant ukrainske flyktninger ]
Mellomtittel h3
brødtekst
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
FAKTA
---
