Hester, honningkaker og slagsmål på Christianiamarken

Rudolf Muus, kongen av smusslitteratur fra Kristianias bakgater skrev da han sammen med andre skolebarn fikk fri for å «ture marken» på 1870-tallet: «For os gutter stod ‘Marken’ næsten i like rang med julaften. Naar julen var over, og dødvandet var indtraadt med striskjorta og havrelefsa, hadde vi markedet at glæde os til, og begyndte at spare sammen smaaskillinger. Vi syntes marken var storartet, men ældre folk vilde nu gjerne skryte av, at det var saa meget gildere i deres tid».

Bymarkedet

Bymarkedet hadde røtter tilbake til middelalderen. I 1737 ble det lagt til Stortorget. Markedet trakk store folkemengder fra fjern og nær. Sledene fylte opp gatene. Storbønder kledd i ulve- og bjørneskinn og Christianiakjøpmenn gjorde viktige avtaler. I skumringen startet liv og røre og folk gikk arm i arm mellom bodene med musikk og gjøglerier, havfruer og siamesiske tvillinger, dukketeater, tryllekunstnere og bjørner som danset til lirekassens toner. For noen skilling var det honningkaker, kaffe og suppe å få. For ikke å snakke om det sterkere. Ifølge byens politivedtekter var det forbudt å være beruset på offentlig sted, men under markedsdagene så de mellom fingrene på det. Markedsbodene åpnet tidlig med frokost – ti øres gaffelbiter og øl og dram, eller hva med blodklubb og bayer på kafeen Putten fra halv fem om morgenen!

Honningkakekister

Kapasiteten på Stortorget ble sprengt med nær 8000 gjester i en by med bare litt over 30 000 innbyggere. I 1852 ble markedet delt, slik at den folkelige delen «fjelebodstrafikken» ble flytta til Youngstorget. Fra 1875 skjedde all matomsetning der og fra 1880 all småhandel. Alle som solgte sukkertøy ble stilt opp i Torggata og bak dem bord med alle honningkakekistene. På Stortorget fortsatte salg av kjøretøy og salmakerarbeid. Fra 1886 ble gjøglerne forvist fra torget til sidegatene Youngs gate og Pløens gate. Hestemarkedet ble skjøvet ned til Kontraskjæret.

I 1832 klaget en innsender til Morgenbladet på at markedet var preget av «Fylderie og Drukkenskab samt mangfoldige andre Udsvævelser». Saken var oppe i kommunestyret flere ganger. Markedets økonomiske betydning var blitt mindre med den mer liberale handelsloven fra 1842, men handelsstanden ønsket å opprettholde markedet. Politiet ønsket i 1870 å legge ned markedet som de mente viste «vor Almues raaeste Sider», og at underholdningen var demoraliserende, ikke foredlende eller opplysende.

En ulykke for unge piker

Spørsmålet om å legge ned markedet kom opp i kommunestyret igjen i 1888. Nå var de bekymret over drukkenskap og brutalitet, og at arbeiderklassen ikke bare drakk opp pengene sine, men moret seg med fridager istedenfor å jobbe. I tillegg mente de i sin uttalelse at markedet var en ulykke for unge piker som beruset av vin inngikk forhold de ellers ville unngått. I 1898 ble 218 mennesker arrestert bare på den siste markedsdagen for gateuorden. Dette året bestemte kommunestyret at markedet skulle legges ned, men den kongelige approbasjonen lot vente på seg, slik at det ble en siste markedsfest i 1899. Noe av glansen var borte. Skolebarna fikk ikke fri og kirkeklokkene ringte ikke markedet inn.

Stemningen var mer amper enn vanlig. Hedvig Camilla Vassel fortalte sine minner fra marken i 1899 i boka «Slik var det den gang»: «Det gikk rykter om at rampen skar flettene av barn og ungdom … På hjemveien ble jeg vitne til at pøbelen stormet trevareutsalget i Basarhallkomplekset (der hvor Folketeaterbygningen ligge ri dag), der man handlet med store fliskurver, trebaljer, sneskuffer o.l. Fliskurvene ble tent på og tredd over hodet på de tykkeste og mest ubehjelpelige av konstablene». Etter dette fortsatte kun hestemarkedet på Kontraskjæret.

Kilder:

Oslo byarkiv, Arbeiderminner 2599 (kopi av original ved Norsk Folkemuseum)

Bystyresak 3/1888 og 116/1898

Harald Hals II «Byens gamle marked», Byminner 1/1957, Oslo museum.

Erik Oluf Melvold, «Christianiamarkedet», St. Hallvard 4/2006, Oslo Byes Vel

Rudolf Muus, Gamle Kristianiaminder, 1923

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen