Slakter nye asyltiltak: – Noe av det groveste Norge gjør

Akkurat nå risikerer 276 barn å vokse opp uten mammaen eller pappaen sin i Norge. Noen av barna er født i Norge og er norske statsborgere. Asylbarna som lider av foreldrenes valg.

Norge har tre rapporter på bordet som sier at barn ikke i tilstrekkelig grad blir hørt i utvisningssaker, og at det ikke innhentes nok opplysninger til å vurdere barnas beste. Disse tre rapportene er Fafo-rapport, Baumannsrapporten og Redd Barna sin egen rapport.

[ Velger heller fengsel fremfor utvisning av familien: – Vi har ingenting å dra tilbake til ]

Kortere saksbehandlingstid

Basert på dette har Justis- og beredskapsdepartementet arbeidet med flere ulike tiltak for å styrke rettsposisjonen til barn i saker som gjelder utvisning av en av barnets foreldre.

– Vi hadde store forventninger til regjeringens oppfølging av disse rapportene, men er svært skuffet over regjeringens arbeid, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Et av tiltakene som regjeringen er klare for å gjennomføre går ut på at den som blir utvist med et tidsbegrenset innreiseforbud på for eksempel to eller fem år, og som har barn i Norge, skal kunne fremme søknad om ny tillatelse inntil seks måneder før utløpet av innreiseforbudet.

Formålet er at det skal være avklart om det gis ny tillatelse når innreiseforbudet utløper eller kort tid etter dette. På denne måten unngås det at den reelle familiesplittelsen mellom den utviste forelderen og barnet i Norge blir vesentlig lengre enn det varigheten av innreiseforbudet tilsier, opplyser regjeringen på sine nettsider.

– Problemet her er jo at køen på familiegjenforeningssaker kan være veldig lange, og at forslaget derfor ikke får en betydelig endring. For en voksen person som er 42 år og blir 44 år i løpet av den tiden gjør det kanskje ikke så mye, men for et barn som er to år og blir fire år i løpet av den tiden betyr det veldig mye å vokse opp uten foreldre.

Generalsekretær sier at selv om saksbehandlingstiden hadde blitt kortet ned, så er ikke atskillelse en vei å gå.

– Noe av det groveste Norge gjør er å skille et barn fra sine foreldre. Derfor mener vi hovedregelen bør være at ingen foreldre skal kunne vises ut og barnas beste må veie tyngre.

– Men vil ikke det i praksis bety at hvis man får barn i landet så kan man bli?

– De fleste ønsker å bo i landet sitt, og det er ikke slik at det kommer mange som vil utnytte systemet. For oss er det viktig å bevare asylsystemets legitimitet. Og vi er ikke mot sanksjonsformer, men mener at det finnes andre sanksjonsformer, slik som tilleggstid, som må vurderes, sier hun.

– Treffer ikke

Det andre tiltaket er at utlendinger skal bli hørt i nemnd når utvisningssaken vurderes i sammenheng med tilbakekall av statsborgerskap.

Saker om tilbakekall av statsborgerskap skal etter statsborgerloven behandles i nemndmøte med rett til personlig fremmøte.

Nå skal man i en utvisningssak få samme rett til å bli hørt.

– Men dette skjer i praksis allerede gjennom hele asylprosessen, og vil ikke utgjøre noen forskjell. Barns rett til å bli hørt i trygge omgivelser og med barnefaglig kompetanse må styrkes i alle utlendingssaker, spesielt i utvisningssaker er dette viktig fordi utvisning har store konsekvenser for barna, sier hun.

[ Jamshid blir kastet ut av Norge etter 16 år – 650 afghanere risikerer samme skjebne ]

Flere tiltak kommer

Astrid Bergmål, statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet, sier at tiltakene som nå er gjennomført, bare er de første i et større arbeid for å styrke barns rettigheter i utvisningssakene, og at departementet arbeider med flere tiltak som både styrker barns rettigheter i saksbehandlingen og som gjelder selve utvisningsvurderingen.

På kritikken fra Redd Barna om at saksbehandlingstiden for saker om familieinnvandring kan være vesentlig lenger enn seks måneder, og at det derfor ikke hjelper at det gis adgang til å fremme søknad før utløpet av utvisningstiden, sier hun at i instruksen har departementet fastsatt uttrykkelig at saksbehandlingen i de aktuelle sakene skal prioriteres, og at saksbehandlingstiden normalt ikke skal overstige 6 måneder i disse sakene.

– Når det gjelder retten til nemndmøtebehandling av utvisningsspørsmålet i utvisningssaker som er knyttet til en sak om tilbakekall av statsborgerskap, finnes det i dag ingen særskilt regel om dette. Selv om Utlendingsnemnda i praksis, normalt vil treffe beslutning om nemndmøtebehandling også uten særskilt regulering, er det et verdifullt rettssikkerhetstiltak å nedfelle en uttrykkelig regel om dette i forskriften, sier hun.

[ Flyktning får tilbake over en kvart million i trygdeavgift ]

[ Une ga opphold til flere i 2022 – nesten én av tre asylsaker ble omgjort ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen